Haug 1 ligg i A kant av porten, avskoren mot V av vegen til baroniet, mot S av gjerdet omkring baronihagen. Den er i dag 8-9 m i tvm. og 1 m høg. Opphavleg må han ha vore ca. 12 m i tvm. Haugen er avflata på toppen og i austre del. Haug 2: Ligg 6 m SA for haug 1. Ein tredjedel av haugen er fjerna i S ved hagegjerdet, som står eit stykke inn i haugen. Det er og fjerne ain del stein i SA halvdel, men haugen er elles godt bevart. Den har noko som kan vere fotkjede. Haugen er ca. 15 m i tvm. og ca. 1,5 m høg. Den gamle smia står 2 m mot V. Haug 3: Ligg 7 m ØNØ for haug 2, og like ved det austre hjørnet til smia. Hagegang går langs austre side av haugen. Den er avflata og ujamn av form. Den er ca. 10 m i tvm. og 0,75 m høg. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Tilstanden til dei registrerte haugane er god. På det same området, mellom steinmuren, vegen til baroniet og hagegangen, ligg det fleire mindre haugar i tillegg til ein lang, markert voll. Desse strukturane må truleg sjåast i samanhang med haugane.
Grop beliggende i utmark ca 15 m øst for steingjerdet som skiller innmark fra utmark på østsiden av Nystus. Gropa ligger i relativt tett barskog. Innimellom bartrærne står det imidlertid flere store eiketrær, noe som indikerer at området har vært mer åpent tidligere. Undervegetasjonen består av lyng og mose. Undergrunnen av finn sand. Gropa, som er sirkulær er utydelig markert og uten noen form for voll. Yttre diameter er ca 2 m og dybden er ca 0,4 m. For å avgjøre gropas beskaffenhet ble det satt et lite prøvestikk i bunnen av gropa. Prøvestikket påviste en tydelig kullinse i bunnen av gropa Hvilken funksjon gropa har hat er det vanskelig å si noe sikkert om, men det er muligens snakk om et nedgravd ildsted, jfr. kullinsen i bunn av gropa. Kull fra gropa er C14-datert til 1470-1660 e. Kr
Kullgrop beliggende i relativt bratt nordøstvendt terreng ned mot E6; 35 m VSV for Eidsvolltunnelens nordre ende og ca 340 m nordøst for låven på Ås nordgarn. Kullgropa ligger i forholdsvis tett barskog, med en undervegetasjon av gress og mose. Undergrunnen består av stein og sand. Gropas yttre form er tilnærmet sirkulær, ca 5 m i diameter, men med voll kun mot nord og øst. Selve nedgravningen er rektangulær og måler 1,5x2,0 m. Gropa har en dybde på ca 0,4 m. Det ble påvist et markert kullskikt i bunnen av gropa.
Kullgrop beliggende i tett skog, ca 75 m øst for E6, og ca 350 m nord for Langveggbrudet. Kullgropa ligger på et nord-sør orientert høydedrag mellom E6 og Trondheimsveien. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog, undervegetasjonen av lyng og mose. Kullgropa fremstår som en tydelig markert rektangulær nedgravning; 2,4x1,6 m. Dybde 0,7 m. Rundt gropa ligger det en sirkulær voll. Denne har en diameter på ca 5,7 m, og er tydelig mot sør, øst og vest. Grunnen på stedet består av berg og blokkstein, med lite løsmasser. Med jordbor ble det påvist en tydelig kullinse i bunn av gropa. Kull fra gropa er C-14 datert til 1170-1270 e. Kr.
Langstrakt haug, forholdsvis klart markert, men virker høyere enn den egentlig er pga at den ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. Tydelig steinblandet, til dels store rundkamp spredt over haugens S-lige del. Rydningsstein i haugens S- og V-kant.Haugens N-lige del er noe avflatet. Her vokser syrin- og spireabusker i en ring. Minner om et lysthus, kan være hustuft? Ellers bevokst med store bjørketrær og et stort grantre. L NNØ-SSV ca 15m, br ca 7m, h ca 1-1,5m. Haugen kan være noe usikker som fredet kulturminne.
Kullgrop og kullmile beliggende i åpen granskog rett sør for fotballbane, og ca 70 vest for E6. Området ligger på en flat sandmo kun 50 nordvest for R96500.
2021: i forbindelse med hogst ble kullmila kartfestingen endret og enkeltminnene gitt geometri.
Ved registrering 1975: Rund gravrøys. Temmelig klart markert. Ganske tydelig i terrenget. Nokså bratte sider, Unntatt mot SSV hvor den ligger inntil mindre knaus. Hele midtpartiet omrotet. Ovalt krater (lengde ca 6 m, dybde ca 1 m) med ujevn bunn. NNV-SSØ orientert, ligger hovedsakelig i NØ halvdel av røysa. Bygget av kuppelstein med noe kantstein (største tverrmål ca 0,4 m). Bevokst som terrenget. Sidene dekkes av lyng og mose. Steinmassene i sentrum synlige. Mål: diameter ca 9 m, høyde ca 1,5 m. Nyregistrering 2005: Gravrøysa ligger N på N-S orientert bergknaus som består av fløssberg. Berget stikker fram mot røysas NV-lige side. Røysas høyde over havet er rundt 20 m. N for røysa går det en markert tursti ned mot sjøen. Røysa er bevokst med lyng, mose og noe gress. Mot yttersidene er det i hovedsak grantrær med innslag av bjørk, furu og rogn. Røysa er anlagt på berg, men mot S ble det avdekket at den delvis ligger på et lag med forvitringssand fra berget. Røysa er tilnærmet sirkulær med diameter N-S på 13,5 m og Ø-V 16 m. Fra sjøen i N gir røysa inntrykk av å være opp mot 4 m høy, men her er den anlagt rett på berget og stein ligger nedover langs bergsida. Noe av steinen mot N kan være utkast fra plyndringsgrop. Fra landsida i S er røysa opp mot 1 m høy. Sentralt i røysa er det to plyndringsgroper, en i N og en i S. Den nordligste er sirkulær med diameter på 3,5 m, dybde 0,75 m. Den sørligste er rektangulær med diameter N-S 4,8 m og Ø-V 2,8 m, dybde 0,8 m. Stein kastet ut fra plyndringsgropene ser ut til å ligge nedover bergsidene i V, N og Ø. Steinene i røysa er løftestore med diameter 0,1-0,6 m, og de fleste ser ut til å være 0,3-0,4 m i diameter. Steinene er for det meste vannrullet, kun få flate heller. Flere hvite kvartssteiner ble observert. 1 m S for røysa ble det observert en sirkulær steinsamling med diameter i overkant av 1 m, kun ett lag med spredte stein. Disse steinene ligger på skogbunnen og er tolket å være lagt der i nyere tid i forbindelse med barns lek i området. På mindre knaus NØ for røysa ble det under et rotvelt observert stein som trolig er utkastet stein fra gravrøysa, men dette kan også være restene av ei mindre røys eller steinlegging. Det ligger her 1-2 lag med stein tilnærmet sirkulært med diameter rundt 2,5 m.
Område med en lang rekke kulturminner; både automatisk fredete og nyere tids kulturminner beliggende mellom 45/4,5 Åsgard nordgarn og E6. Området ligger i beitemark og eng vest for E6 og fremstår som et meget enhetlig kulturlandskap. Landskapet er hovedsaklig åpent, men med noe lauvtrær. Gravfeltet og hulveien ligger i områdets overkant, ca 150 m vest for E6. Rydningsrøysene og steingjerdene ligger på åkerholmer og knauser i tilknytning til beiteområdene øst og nord for gravfeltet. Til sammen er det registrert 7 gravhauger, 1 hulvei, 4 steingjerder og 35 rydningsrøyser innenfor feltet. Gravhaugene ligger samlet i et "gravfelt" på en ¿hylle/flate¿ i terrenget, som ellers stiger jevnt oppover fra E6 mot Åsleia. Fra gravfeltet er det vid utsikt mot Ås nordgarden og ut over Dokkenmoen. Undergrunnen på stedet består av leire iblandet mye stor blokkstein. Området har tidligere vært skogkledd, men er nylig snauhugget. Seks av de til sammen syv gravhaugene ligger samlet på denne flaten. Seks av disse er lave rundhauger med en diameter rundt 10 m. En av haugene er imidlertid langt større enn de andre. Denne hauge ligger sentralt på gravfeltet, og har fri sikt til de øvrige haugene. Ytterligere en haug ligger ca 100 m nordøst for denne flaten.
Funn av kokegrop i dyrka mark funnet under sjakting i dyrka mark. Kokegropen er rund/oval i formen, 70 x 50 cm stor orientert nord ¿ sør. Den er klart avgrenset og tydelig markert mot undergrunnen. Massen i kokegropen består av sort kullblandet sand og leire med noe trekull (spesielt i vest) og kun 2 steiner. Det går et 35 cm bredt dreneringsrør tvers gjennom kokegropen, og den er sterkt skadet. Profil: Kokegropen er grunn, 6 cm dyp. Nedgravningen er klart avgrenset og tydelig markert. Det var ingen stein i snittet. Kokegropen var sterkt skadet av et dreneringsrør, og ble undersøkt i forbindelse med utvidet registrering etter samråd med Riksantikvaren (RA) og Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo (KHM). I den forbindelse ble det tatt ut kullprøve som ble sendt til 14C datering. Kokegropen ble datert til 2060±40 BP (180 ¿ 30 f.Kr), som faller inn under førromersk jernalder.
Lokaliteten består av en produksjonsgrop funnet i dyrka mark under sjakting. Gropen er rund, ca 5 m i diameter. Den er klart avgrenset unntatt i sør og nokså svakt markert. Det er mye brent stein og kullblandet masse. Ellers er fyllmassen spettete med flekker av leire. Fra produksjonsgropen ble det tatt ut kullprøve og sendt til datering. Dateringen ble 920±50 BP (1010 ¿ 1230 e. Kr) som er tidlig/høymiddelalder.