På lokalitet 1, på nedsiden av veien, ble det gravd prøveruter på 1 x 1 og 0,5 x 0,5 meter. Massene ble gravd mekanisk-stratigrafisk i 5 cm lag, og såldet med 4 mm sold i sjøen. Det ble her avdekket en boplass fra senmesolittisk og tidligneolittisk tid. I tillegg til bruksfasene fra steinalder er det avdekket spor fra bronsealder og jernalder på denne lokaliteten. Fra steinbrukende tid er det funnet pilspisser (flint og ryholitt), flere økser og øksefragment, skrapere, mikroflekker, mikroflekkekjerner (flint og bergkrystall), flekker, samt en mengde med avslag (flint, ryholitt, bergkrystall, bergart og grønstein). De to mest funnrike lagene fremstår som kullag, med et funnrikt sand ¿ og gruslag mellom, også dette er svært kullholdig. På flaten er det tre strukturer der den ene trolig er rester etter et ildsted fra steinalder. De to andre strukturene er henholdsvis en mulig kokegrop fra bronsealder (asbestkeramikk) og en steinoppbygging fra jernalder (skår fra kleberkar med oppheng). Det er videre funnet en steinoppmuring på lokalitet 1. I denne oppmuringen ble det funnet ca 20 skår av et klebersteinskar med hull for oppheng. Skår fra samme type kar (med hull for oppheng) er også funnet ved veggvollen i hustuften fra folkevandringstid på lokalitet 2. Det er derfor sannsynlig at karet og oppmuringen fra lok. 1 representerer aktivitetspor fra folkevandringstid. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Delar av lokaliteten vart fjerna i samband med vegutbetring i 1999, men den vestlege halvparten ligg att.
Det er også på denne lokaliteten avdekket spor etter bruksfaser fra eldre og yngre steinalder, tidlig bronsealder og jernalder (folkevandringstid). Funnmaterialet fra steinalder er av samme karakter som det på lok. 1, men med større representasjon fra yngre steinalder. Det ble bant annet funnet en huløks tildannet i grønnstein. Representasjonen av bergkrystall er også større på lok. 2. Det ble ikke avdekket strukturer i tilknytning til funnmaterialet fra steinalder. Høsten 1998 ble det ved flateavdekking registrert 2 strukturer. C14 prøver fra struktur 1 gav datering til overgangen mellom eldre og yngre bronsealder. Etter snitting av strukturene ble det avklart at struktur 1 var en kokegrop. Struktur 2 er noe mer uklar, og ser ut til å være forstyrret av en nedgraving for en takbærende stolpe. Det var ved undersøkelsen av disse to strukturene (kokegroper) fra bronsealder at hustuften fra folkevandringtid ble oppdaget. Den tidligere gravde sjakten ble derfor utvidet for å avdekke hele tuften. Etter utvidelsen ble det avdekket ytterligere to kokegroper fra bronsealder. I tilknytning til en av disse kokegropene ble det funnet en flateretusjert pilespiss i flint som kan tidfestes til første fase i bronsealder. Denne stemmer således godt overens med C14 dateringene. Med utgangspunkt i veggvollen inn mot bergkollen i V ble et større område flateavdekket. Hele hustuften, på 35 x 8 meter, ble da avdekket. Den delen av jordet hvor hustuften ligger er ikke blitt nydyrket med maskin, og fremstår derfor som godt bevart. Et kulturlag dekker hele tuften og viser således ingen spor etter forstyrring fra den nyere dyrkingen. Langveggen i V, og kortveggene i N og S, har hatt oppbygging i stein, der bergkollen har blitt innlemmet i husveggen. Langveggen i Ø har vært bygget i tre, der en nedgraving og avtrykket etter syllstokk er synlig langs hele veggen. I tillegg er det spor etter steinskodde stolper på utsiden av husveggen. Disse strekker seg langs hele huset. Midtpartiet på huset ligger på toppen av et høydedrag, med helling ut mot endene. Huset er inndelt i en boligdel i S og en fjøsdel i N. Flere forhold ved huset tyder på lokale særegenheter. Innvendig er det avtrykk etter 10 takbærende stolper med makkere. Det ser ut til at alle disse har steinskoning. Stolpene i fjøsdelen er noe mindre enn i boligdelen, men med kraftigere firkantede steinskoninger. En mengde mindre stolper er også avdekket innvendig i huset. Flere av disse ser ut til å representere skillevegger og rominndelinger. Skilleveggen mellom fjøsdel og boligdel har også spor etter steinoppbygging. I tilknytting til denne skilleveggen er inngangene på begge sider synlige. I Ø er to stolper trukket ut mot inngangen, med en stor sandlinse mellom. Nedgraving for syllstokk er her avbrutt. Inngangen i vestveggen går ned via berget. Denne er synlig gjennom opphold i oppmuringen på berget, samt at det er sprengt (ild og vann) bort seks større steiner fra berget. Disse er blitt brukt i skilleveggene mellom fjøsdel og boligdel. Sentralt i boligdelen finner vi ildstedet. I bunn av ildstedet er det et ca 15 cm tykt lag bestående utelukkende av trekull og brent bein. På et senere tidspunkt er ildstedet blitt hellelagt, med et kraftig kullag oppå disse. I en vinkel langs veggen i Ø og S, og i tilknytning til ildstedet, er det oppmuringer i stein som trolig er rester etter benker. Langs veggvollene og på boligflaten er det funnet store mengder never og torv og tynnere trestokker. Dette ligger over kulturlaget. Sannsynligvis er dette rester etter taket, og at dette har vært tekket med stokker, never og torv. I S og N har det lagt seg et leirelag over huset, og dette har nok bidratt til de gode bevaringsforholdene. I en av steinskoningene i fjøsdelen er stolpen bevart, og er tatt ut for dendrokronologi. På utsiden av huset i S enden er det spor etter en innhegning som går i en svak bue inn mot hjørnet på veggvollen. I tilknytning til denne innhegningen er det avdekket åkerprofiler. I tilknytning til veggvollene, stolpehullene og ildstedet er det funnet mye keramikk fra spannformede leirkar og skår av klebersteinskar. Noe av keramikken er dekorert, og viser til tre typer dekor. Dekoren tidfester bruksfasen av huset til omkring 500 e.Kr. og frem til slutten av folkevandringstid. Kleberskårene viser til stor variasjon i utformingen av karene, både med hensyn til form og størrelse. Noen av skårene har hull for oppheng. Videre er det funnet fiskesøkker, spinnehjul, vevlodd, bryner og jerngjenstander. Etter som det ser ut til at huset er enfaset, gir dette en god mulighet for jevnføring av funnene. Ikke minst satt opp mot keramikken og kleberkarene. I denne sammenheng utgjør det store beinmaterialet fra ildstedet et viktig materiale. Fra stolpene, ildstedet og veggvollene er det også tatt ut makrofossilprøver som vil kunne gi viktige resultater.
Frå Per Fett: Grav, ei lita kiste? av kuppelstein. Her er eit skredlag, grava stod tolleg djupt og vart ikkje skikkeleg granska. Her låg B 5121. Mogleg er grava der framleis. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Området vert i dag nytta som beite-/slåttemark, og grava har truleg ikkje vore forstyrra av nyare tids aktivitet. Men uvisst akkurat kor grava ligg.
Gropene er berre påviste som strukturar i bakken, og er ikkje undersøkte. Det vart i alt sett 3-4 groper; omlag 1 m indre mål og 0,5 m djupe. Bør undersøkast nærmare. (NB. Lokaliteten eit godt stykke lengre oppe i terrenget og 450 meter lengre mot SSV enn tidlegare kartfesting).
Lokaliteten består av 18 kokegroper, 13 stolephull og 3 nedgravinger. Registreringen viste at flere av strukturene var sterkt skadet av jordbruk. Dette kunne sees i forkant av registrerningen, ved at det var flere klare kullflekker i åkeren. Kullflekkene i åkeren er kull fra kokegroper, som har blitt dratt opp av plogen. Det er høyst sannsynlig at bosetningssporene fortsetter utenfor jordet, særlig mot nord og nordøst.
Tverrmålet på røysa er vel 5 m og er 0,7 m høg. Røysa er bygd av store stein og er i dag heilt overgrodd av mose og kratt. Kor vidt dette er eit automatisk freda kulturminne er uråd å slå fast utan ei nærare undersøking av røysa.
Hulvei liggende i V-hellende terreng. Utydelig i nederste del mot V, men stedvis ganske tydelig markert som et søkk med v-formet tverrprofil. Ligger parallelt med fylkesveien som ligger 10 m mot N. Noe skadet av spor etter skogsmaskin, men stedvis tydelig hulveiform under kjøresporene. Lenger Ø flater terrenget ut og hulveien har her flat bunn. Veien er ca. 350 m lang og bredden varierer mellom 1,5 og 2,5 m.
Kullgrop med meget utydelig voll. Er nærmest rund i formen, men sammenrast og skadet av kjørespor. Kull påvist med jordbor. Ytre diameter 8,3 m, indre diameter 7,8 m og dybde 0,8 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor og tydelig kullgrop med godt markert voll. Virker rund i formen, men det skyldes sikkert at sand har seget ned i gropa. Ytre diameter 9,4 m, indre diameter 7,4 m og dybde 0,9 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor og tydelig kullgrop med godt markert voll. Virker rund i formen, men det skyldes sikkert at sand har siget ned i gropa. Ytre diameter 9,4 m, indre diameter 7,4 m og dybde 0,9 m.