Beskrivelse fra lokalitet:
Gammtuft. Litt oval av form, ca 4,2 x 3,5 m, hvorav langsiden er orientert ØSØ-VNV. Vollene er ca 0,5 m brede og 20-30 cm høye. Inngangsparti i VNV. Tre eller flere árransteiner sentralt i tufta. Torv/nevertaket ligger sammenrast over árran. Middels godt synlig i terrenget, har ingen spesielt stor voll. Mose, gress og noe ungbjørk vokser på tufta.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilnærmet oval gammetuft, ca 4,2 x 3,5 m, hvorav langsiden er orientert ØSØ-VNV. Vollene er ca 0,5 m brede og 0,2-0,3 m høye. Inngangsparti i VNV. Tre eller árransteiner sentralt i tufta. Torv/nevertaket ligger sammenrast over árran. Middels godt synlig i terrenget, har ingen spesielt stor voll.
Beskrivelse fra lokalitet:
Båtstø. Svak antydning til rydding. Ikke så veldig synlig eller markert. Ville ha vært vanskelig å finne uten forhåndsopplysninger. En del stein m/tang ligger i det som en gang må ha vært støa. Det ligger noen gjenstander, som planker og diverse til båt, muligens i tilknytning til støa den gang den var i bruk. Ca 20 m SV for støa, like overfor flomålet, er det noen underlige oppmuringer. Kan muligens ha hatt funksjon som gjerde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Båtstøa er ikke så veldig synlig eller markert og ville ha vært vanskelig å finne uten forhåndsopplysninger. Svak antydning til rydding. En del stein m/tang ligger i det som en gang må ha vært støa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplass fra eldre steinalder under flat mark. Påvist gjennom åtte prøvestikk i tilknytning til forskningsprosjekt med fokus på kronologi og periodeinndeling i overgangen eldre og yngre steinalder i Nord-Troms. To stikk var positive. I det ene (prøvestikk 5) fantes 30 avslag av chert i ulike farger. I prøvestikk 1 fantes ett grått avslag av chert. Det ble ikke gjort funn øst for stien. Det må i utgangspunket antas å være en avgrenset lokalitet, som maksimalt kan strekke se fra stien til det (så vidt synlige) våtområdet (rundt en liten bekk) mot vest. Boplassen avgrensing synes å være maksimalt 70 m2.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra eldre steinalder under flat mark. Estimert maksimal utstrekning er 70 m2. Boplassen ligger på strandvoll bak kjent kulturminnefelt (idnr 56866) bestående av 29 hustufter fra steinalder og trolig tidlig metalltid. Tuftene ligger på flere nivå fra 20 meter til 12-15 meter over havet.
4m VNV for et NNØ-SSV-gående steingjerde som deler mot 3/1, og på ryggens høyeste knaus som den utnytter: Rundrøys. Klart markert. Bygd av rundkamp og en god del mindre stein, tvm 0,1-0,3m. Søkk i toppen, d 3m, dybde 0,3m. Her mose, noe gress. Mindre søkk også noe NV for toppen. NV for og inntil røysa ligge det en god del stein utover berget. En del av steinene trolig rydningsstein. Røysa er bevokst med mose, en del gress og noen spredte einerbusker. D 9m, h 0,5-1m. På Høgåsen, 250m NNØ for det Ø-ligste bruket på Heggland, opplyste folkene på gården at det har vært dyrket. Stedet ble besøkt. På toppen av åsen er terrenget relativt flatt, med en del store flyttblokker. Det ligger en del mindre rydningsrøyser i området, som er svært vanskelig å skaffe seg oversikt over pgausedvanlig tett vegetasjon av ormegress, løvtrekratt og smågraner.
1. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Krater i toppen, d 2m, dybde 0,5m. Her er en god del mosegrodd stein i dagen. Ellers er røysa svært overtorvet, men en del stein synes i overflaten hele veien rundt. Røysa er gresskledd, med en del lyng, einer og mindre eiketrær. D 10m, h 1,25m. 19m SSØ for 1: 2. Røys, opprinnelig rund. Markert med fotkjede av rullestein, d 0,2-0,3m, i Ø-ligste kant i en l av 4m. Midtpartiet fjernet av en Ø-V-gående sjakt, l 10m, br 2m, dybde 0,5-1m. For V-enden av sjakten en stor rullestein. Også en god del stein synlig i resten av sjakten. S-ligste kant av røysen er også noe ødelagt, og her står en oppmurt utepeis. Røysen er overtorvet. En del grantrær vokser i sjakten, ellers gress, lyng og noen bjørketrær og -kratt. D 10m, h 1m. Røys 1 ligger på 82/1,5,6, røys 2 på 82/31. Røys 1 tilsvarer E. Skjelsviks røys 1 i befaringsrapport av 17.07. 1960 og røys 2 tilsvarer E. Skjelsviks nr 2 i samme rapport. I befaring av 14.06.-19.06.1948 er nevnt 3 hauger, men nå kan her bare finnes 2. En av grunneierne på Føreland fortalte at her skal ha vært fjernet 1 haug uten at noen ble varslet.
På inngjerdet gressbakke: Rund grop. Klart markert med voll i SV-NNV, br 1,2m. Bunnen er rund, d 2m. Store stein i N-kant. D 4m, dybde 1m. Opplyst av Anna Bondli og Haldor Bondli.
Langrøys. Klart markert. Ujevn overflate og omrotet i toppen, som er noe avflatet. En god del stein av variert størrelse i dagen. Særlig i NØ-siden er det mye små rundkamp i dagen, tvm 0,1-0,2m, her er også fjellet i dagen. I SV-enden av røysa ligger en større, jordfast rullestein hvis synlige del måler l NV-SØ 1,2m, NØ-SV 1m, h 0,5m. Mose, lav. Inntil røysa i N ligger også en større, jordfast stein. Røysa er bevokst med gress, mose og en mindre einer, samt en del rognetrær. L NØ-SV 9m, NV-SØ 6m, h 1m.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. En god del for det mestesmå stein, tvm 0,1-0,2m, synes i overflaten på N-ligste halvdel av røysa, som er noe nedtråkket i kantene. Sjakt inn fra NNØ og til noe SSV for røysas sentrum. I bunnen av sjakten en del stein i dagen. Stor, jordfast stein inntil sjakten i V,l Ø-V 0,8m, br 0,6m, synlig h 0,4m. Gress, mose, samt einerkratt i sjakten som måler l NNØ-SSV 5m, br 1m, dybde 0,2-0,5m. Røysa er bevokst med mose, lyng og gress, samt tett einerkratt og en furu. Vegetasjonen vanskeliggjør oversikten. D 9m, h 1,25m. VSV for og inntil 1:2. Rundrøys. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Overtorvet, men på N-ligste halvdel er en god del større rundkampsynlig i overflaten. I NØ og SV store, jordfaste steiner. Liknende steiner også noe SØ for toppen. Røysas overflate er ujevn og omrotet. Tett einerkratt over det meste, ellers lyng, mose og gress. D 9m, h 1m. Inntil og SV for 2: 3. Rundrøys. Uklart markert. Svært avflatet og omrotet. Bygget av rundkamp av vekslende tvm. Stor, jordfast stein inntil røysa i VSV. I sentrum av røysa skimtes sidekanten av en mose- og lavgrodd flatere stein som står på kant, l Ø-V 0,5m t 0,15m, synlig h 0,2m. Røysa er mosegrodd, med noe lyng, gress og einerkratt. Mål vanskelig å angi, men trolig: D 5m, h 0,5m. Kan være tvilsom som fornminne. S for og inntil 3: 4. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. S-ligste halvdel for det meste helt rasert, og her sees til dels store rundkamp i overflaten, med jord og sand innimellom. På toppen ligger en del mindre rundkamp oppå en flatere stein, hvis ene side synes, l NØ-SV 0,5m, t 0,15m. Mose, lav på steinene. Gress, mose og barnåler i snittflaten på den raserte S-ligste halvdel. I NVer røysa noe avflatet og bevokst med gress, mose, en del einerkratt og en bjørk. D 8m, h 1,25m.
6m S for stien: Rund slagghaug med kullblandet jord. Ganske bra markert, men ikke lett synlig i terrenget. Avflata profil. Jevn overflate med enkelte oppstikkende rundkamp. Overvokst av einer og bjørk. Mål d 6m, h 0,4m. I N-delen av haugens midtparti trolig restene av blestergrop. D 0,6m, dybde 0,2m. Rundt overkanten av denne er lagt en rekke tettstilte bruddstein. De fleste virker som de er frakta dit i seinere tid. Tidligere hadde gropen mere karakter av blesterovn.Slagg finnes flere steder i området. Det kan være at slagghaugen fortsetter i N-lig retning og helt inn til stien. Nevnte sti er muligens en del av Normannsslepa. Opplyst av Knut Sveinunggard, Skurdalen, 3580 GEILO.
Høydedrag som faller stupbratt av mot S, unntatt helt i Ø der terrenget er slakere. I NV til NØ faller også terrenget mindre bratt av, og her er en god del ur i form av store rullestein og nedraste blokker. Der hellingen er slakere, i Ø, er det også steinur nedenfor borgplatået. I VSV-enden faller terrenget brattog ujevnt av, og her er berget i dagen enkelte steder. Borgområdet er bredest i V-ligste del, og går mot Ø-enden ut i en spiss.Det er temmelig kupert og særlig i VSV er det mange store rundkamp og jordfaste blokker. Stedvis, og særlig mot Ø virker detryddet, noen av steinene som er i murene kan være påkastet rydningsstein, tvm 0,15-0,2m. Mulighetene for vann virker små, men hele områdeter dekket med gress, bregner og kratt, samt tildels høystammete eiketrær. Adkomsten til borgen har trolig vært fra V. Her er det i helligen, 3m lavere enn borgplatået, en mur. Lengst i SSV, der muren starter, ligger en stor stein, l SSV-NNØ 1m, br 0,5m, h 1m. Mosegrodd.2m NNØ for denne ligger to store, mosegrodde steiner oppå hverandre, tvm 1m, h sett fra V 1,25m. De tre steinene danner en "port". Fra "porten" fortsetter muren videre i form av tildels stor rullestein, tvm 0,5-1m. For det aller meste i ett lag, men enkelte steder ligger steinene delvis oppå hverandre. I en l av 15m er muren tydelig, fram til en stor, jordfast stein, l N-S 2m, br 1m, h 0,5-1,25m. Fra denne steinen og videre NØ-over virker muren utrast og uklart markert. En del stein synes i overflaten, men for det meste er muren overtorvet og utflytende. Mose påsteinene, lyng og kratt og svært tett granplanting som vanskeliggjør nøyaktige oppmåling, l NØ-SV 30m, br 1-2m, h 0-1,25m. Fra murens NØ-ende og Ø-over er terrenget noe slakere, med lite spor av murer, bortsett fra fire store steiner som ligger på en linje, med 1-2m avstand fram til en stor blokk. Fra denne blokkenog 30m Ø-over, forsvinner spor etter mur, men i terrenget nedenfor ligger store blokker og stein i ei vanskelig forserbar ur. Noe lettere er det å komme opp via et N-S-gående skar inntil en N-S-gående fjellrygg 40m ØNØ for blokken, og her fremtrer muren tydeligere og stenger skaret. Den består av store stein, lagt inntil hverandre i ett lag, men mindtveis ligger et par mindre stein oppå de andre. Mosegrodd. L NØ-SV 10m, br 0,5-1m, h 0,1-0,5m. Videre Ø-over består muren av grov stein iblandet mindre. Temmelig utrast og ujevn, men kraftig og til dels klart markert. For det meste bestående av ett lag stein. I bakken nedenfor ur med grov stein. Enkelte steder er muren påkastet en god del mindre stein. Helt i Ø ligger en stor ur av svært store blokker, men muren synes oppå ura. Mose, gress. L ØSØ-VNV 80m, br 1-4m, h 0,1-1,25m.Helt i borgområdets Ø-spiss kan muren ikke følges, men her vanskeliggjør nedenforliggende grov steinur adkomsten. Mot S, der terrenget faller stupbratt av, er det ikke spor av murer. Det indre borgområdet måler Ø-V 150m, N-S 50m.