Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for mogleg ristningsstein, info i frå arkiv ikkje synfart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Informasjon frå registreringskart i frå 1991, informasjon om mogleg ristningar - groper. Desse er ikkje verifisert i 1991 eller i 2004
Større samling fornminner bestående av minst 32 større og mindre gravhauger og gravrøyser og hustufter. Feltet er det største samlede fornminneområde i Jevnaker kommune, og hører med til et av de best bevarte. Nedenfor skal de største gravhaugene og røysene beskrives, nummerert fra V mot Ø. Eget kart over feltet er konstruert. 1. Rundrøys. Røysens avgrensning virker noe utflytende. Den har fotkjede som delvis sees rundt hele røysen. Bygget av til dels store blokker som er spredt vidt utover. Røysen er sterkt omrotet i overflaten. Enkelte hegg og gran står i røysen. D 16m, h 0,75m. 2. Rundrøys. Klart markert og avgrenset i terrenget. Fotkjede hele veien rundt som sees tydeligst i den V-lige halvdel. Jordblandet. Den V-lige halvdel er noe beskadiget, et krater/søkk sees i midten med utkastet masse i V, 1,5 x 2m, dybde 0,4m. D 12,5m, h 2m. 3. Rundrøys med fotkjede som er tydeligst i S. Bygget av jevnstore blokker lagt med lengste akse langs røysens omkrets. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater som måler 1,5-2,5m, dybde 0,3m. D 11,5m, h 1,75m. 4. Rundrøys. I NØ-kvadrant er fotkjeden bevart, og enkelte stein fra fotkjeden sees i V. Det ser ut til at de øvrige stein fra fotkjeden er kastet sammen i NØ-kvadrant. Røysa har jevnt hvelvet overflate. Et lite søkk midt på røysen sees, ellers synes den å være uskadet. Berg i dagen NV i røysen. D 8m, h 1m. 5. Haugrest, del av den SV-kvadrant av gravhaug. 5 stein fra fotkjeden sees i periferien av gjenværende del av haugen. Traug for vanning av kyr står i haugresten. L 3,5m. 6. Rundhaug. Klart markert avgrensning i terrenget. Enkelte rester av en fotkjede sees i SV. Den virker omrotet i toppen som også er noe avflatet. En fjellknoll stikker opp i V-enden. D 15m, h 0,5-1,5m. 7. Rundhaug. Synes urørt. Kan være berg som stikker opp i dagen, men må foreløpig oppfattes som gravhaug. D 6m, h 0,2m. 8. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt. D 7m, h 0,4m. 9. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt. D 3m, h 0,3m. 10. Rundrøys med fotkjede, best synlig i S-lige halvdel. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. D 13m, h 1,75-2m. 11. Rundrøys med fotkjede. Fotkjeden er synlig rundt helerøysen, men svakest i V. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. D 11m, h 0,5m. 12. Rundrøys. Rester etter en delvis ødelagt fotkjede sees rundt hele røysen. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater som måler (0,75x1)m2. D 7m, h 0,5-1m. 13. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt til tross for at den er noe omrotet i overflaten. D 6m, h 0,4m. 14. Rundrøys med fotkjede som er synlig hele veien rundt, men rast ned av det bare fjell i Ø. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Krater i midten, d 2m, dybde 0,3m. En større blokk ligger i kanten av krateret. D 9,5m, h 0,5m. 15. Rundrøys. Ingen tydelig markert fotkjede kan sees. Jevnt hvelvet overflate. Jordblandet. I midten sees et krater, d 2,5m, dybde 0,4m. D 10m, h 1,25m. Røysene 15 og 16 ligger nesten helt tett i hverandre. 16. Rundrøys. Jevnt hvelvet overflate. I midten krater, d 3m, dybde 0,2m. Midt i krateret sees en større blokk. D 14m, h 1,75m. 17. Langrøys, oval av form, orientert med lengste akse Ø-V. Jordblandet. Synes urørt. L 8m, br 4m, h 0,3m. 18. Rundrøys. Har mulig fotkjede som nå er dekket av vegetasjon. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater, d 3m, dybde 0,3m. En todelt bjørk vokser i sentrum på røysen. D 19m, h 1m. Denne røysen ligger i feltets SØ-ligste område. I dette området ligger det flere mindre røyser som ikke er tatt med i denne beskrivelsen. Likeledes ligger det flere andre røyser på hele feltet mellom de beskrevne, som registrator ikke har tatt seg tid til å beskrive nøyere da de stort sett er fra 2-6m og 0,1-0,3m høye. Mellom alle de synlige fortidsminnene på feltet må vi også regne med flatmarksgraver og mulig andre (for)historiske konstruksjoner/spor som kun vil komme fram ved nærmere arkeologiske undersøkelser. Hustuft I. (Ligger ved røys 15 og et stykke inn i røys 17).Hustuften er rektangulær av form, orientert med langveggene Ø-V. Murene er bygget av jevnstore stein. En diger blokk sees i NV-hjørne. Veggene måler Ø-V 13m, N-S 6m. Murenes t 0,5-0,75m. Hustuft II: Ligger på S-siden av den Ø-V-gående åsryggen gravfeltet ligger på, noe tilbaketrukket og i le, men har godt utsyn over både Tyrifjorden og Randsfjorden. Langveggene på tuften er orientert Ø-V. Langveggen måler: Ø-V 20m. Kortveggen måler: N-S 8m. Veggene er 1-2m tykke, og i N fremstår veggen som en tydelig markert jordvoll. Muligens har huset hatt inngang i Ø. TILLEGG TIL BESKRIVELSE AV FELTET: Gravfeltet med tuftene ligger i beiteland på en Ø-V-gående rygg i terrenget. Det er vidt utsyn i alle retninger. I SV over Jevnaker sentrum mot Tyrifjorden og Randsfjorden. I V over Kårstadtjernet. Ryggen er i dag beiteland med ganske få spredte trær. Vegetasjonen består vesentlig av gress. Dyrket mark grenser inntil feltet omtrent på alle kanter. Dette feltet er et av Jevnakers fineste og best bevarte fornminneområder.
Rundhaug, klart markert i terrenget, bygget av stein og jord. På toppen, et lite hus. VNV kanten er avskåret av et vognskjul. I N-kanten en flere større stein synlige. Her trolig også noe avskåret. På haugen vokser en del rogn. Opprinnelige D: ca. 13,5m, nuværende D: 12m, h: 1,5m.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og ny tilstandsrapport utarbeidet.
2 rundrøyser. Bygget av kantet og kantrundet stein av varierende størrelse. En del småstein sees i overflaten. D ca 5m, h ca 0,4m. Avstanden mellom gravrøysene er ca 10m.
Diameter: 8, Høyde: 1,5. Røysa låg på naturleg grushaug 200 m SV for stova, 40-50 m frå vegen. 7-8 m i tvm., 1,5 m høg. Restar av gravkiste der det er funne bronsekjel.
Funn fra steinalderlokalitet på Våge, gnr. 14, bnr. 2, Austevoll, Hordaland Funnet i åker på en terasse av Inge Forland og Bjørn A. Heimark. (Lok. 15).
Kulturminnet er ca. 62 x 10 m, orientert N-S. I følge Bjørn Myhre, som undersøkte stedet i 1974, er "dette helt sikkert en gammel åker med lav voll omkring. Et prøvestikk ble tatt inne i langovalen, og det viste seg å være ca. 60 cm dypt lag med matjord før jeg kom ned på auren. Det var ganske mye småstein, maksimum 5 cm i tv.m., i jordlaget og særlig mye like under grastorva der de lå som et kompakt lag (...) Vollen omkring langovalen består av jord og stein, omtrent som innenfor. Vest for sørenden av den langovale åkeren ligger ei stor slette som er ca. 60 x 60 m stor. Her er det mange åkerflekker omgitt av liknende voller..."
Våren 1982 fant B. A. Heimark en del flintartefakter i en bakkehelling i SØ-enden av Fagerbakkevatn. Stedet ble siden befart av S. Nygaard den 16. oktober 1982, som konkluderte med at funnene i bakkeskråningen måtte være kommet dit ved solifluksjon og at selve boplassen måtte være ødelagt.
Fra Bergen Museums hovedkatalog: "Funnet blev gjort i november 1923. Tett ved husene på Haukenes strekker sig en ganske vid myrflate som kalles "Ivarsmyrene". Flaten ligger anslagsvis henimot 100 m. h. o. h. med svakt fall mot vest. De ovennevnte emner til stavner og kjøler fantes under et stort grøftningsarbeide, i en av veitene. Stykkene hadde ligget noenlunde samlet henimot bunnen av veiten, som er 1,20 m. dyp. Ved Sheteligs besøk på stedet de nærmeste dagene efter at funnet var gjort, satt et stykke av en båtkjøl fremdeles fast i torvmassen i bunnen av grøften. En større undersøkelse lot sig dengang ikke utføre på grunn av årstiden, og forholdene har senere ikke tillatt en påtenkt videre gravning. Se Sheteligs innberetning i arkivet.
Sigdene lå samlet og ble funnet av Anne Marie Aronsen Storebø i forbindelse med grøftegraving i Raunhaug på Storebø, gnr. 43, bnr. 65, Austevoll, Hordaland. (Innberetning i top. ark. v/Gerd Bolstad).