Lengst V: 1. Rundhaug. Klart markert med antydning til fotkjede av middels bruddstein. Haugen er bygd av jord, en del steinblandet. Jevnt avrundet. Mesteparten av toppflaten har en uregelmessig forsenkning, største l 4,5m, største dybde 0,5m. Masse fra toppen ser ut til å danne uregelmessig kant mot SØ. Lauvkratt, frodig bunnvegetasjon. D 14, h 2m. 45m Ø for 1.: 2. Restene av en haug, antagelig rund. Kan være naturlig forhøyning, men i skjæring i Ø-kant, en del middels og små bruddstein i dagen, ellers jord. Uklart markert. Vanskelig å si hvor stor del av haugenskjæringen til krøttersti i Ø-kant utgjør. Gressbevokst, lauvtrær i Ø-kant. D 12m, h 1-1,6m. På jordet Ø og NØ for 2. er det funnet mye kokstein i jorda, til dels røyser med slike. Også funn av beinrester. Noen bein oppbevares på gården. Dette jordstykket kalles "Kapteinslykja".
Røys nr 1 måler 14,30 Ø-V og knapt 10m N-S. Den er nok noe skadet ved oppdyrking inn til den. HØyden er 1,5m og opp mot 2 m i øst. Rydningsstein er lagt inn til den og opp på den. Eieren som var tilstede, fortalte at det tidligere hadde vært et hull i toppen, det hadde han fylt med rydningsstein fra åkeren. Røysen var overvokst med klunger m.v. Juli, 2008: Stolpe står omtrent midt i røysa. Vokser busker i topp.
I svak VSV-helling: Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord, sterkt blandet med forskjellige typer stein av varierende størrelse. Forsenkning i toppflaten, l N-S 1,5m, br 1m, dybde 0,5m. Tett lauvskog. Sparsom bunnvegetasjon, noe gress og mose. D 7m, h 0,6m i N-kant, 1,5m sett fra S.
På N-V enden ligger endel små rydningsstein som er kjørt dit. Men ved undersøkelse viste det seg at denne steinen var plassert på en overgrodd røys, ikke helt lett å bestemme, men antakelig 6m i tverrmål.
Fig 1: Til høyre på blokken en kveite, meget naturalistisk utført. "Brystfinnene og krummingen gir et levende bilde av ei kveite slik den vil slå når den er halt opp i en båt" (Grüner). Linjene har fingerbredde, men er ikke særlig dype. Selve konturlinjene, både indre og ytre, er dypest og klarest, unntatt sporden. Brystfinnene er også helt klare. Usikrere er opptrekkingen i frontalt dagslys av noen av de streker som viser fiskens benbygning. Mål: Fra kjeft til spord: 57cm. Fiskens tykkelse på midten: 36cm. Fra kjeft til spiss av nederste brystfinne: 57cm. Fig 2: Til venstre. Mål: mellom to øvre spisser: 79cm. Mellom venstre og nedre spiss: 77cm. Mellom høyre og nedre spiss: 40cm. "Hva denne figur forestiller er uklart", skriver Grüner. Han avviser tanken om at det kan være en dyrefigur, og synes heller ikke det virker sannsynlig at det kan være et fiskeredskap eller en båt. Som en ren hypotese antyder han at det kan være angivelse av et fiskested, med. Steinblokken: Høyde ved fisken 88cm, lengde langs midten 245cm, og dybde bakover ca 100-150 cm. Blokken må ha falt ut fra fjellet bak, noen meter høyere opp. Slik blokken ligger nå, er den iallefall en meget høvelig arbeidsplass. Konservator Kristen Møllenhus (befaring 1966) mener fig. 2 må forestille en skogsfugl (barfugl). Skal finnes ikke så rent lite fugl i omegnen. Peder Klauset støtter oppfatningen, og mener fig. 1 mest sannsynlig forestiller en sel.
Røys nr 1 ligger nederst, opplagt av kuppelstein, må ansees som helt rasert. Den måler 17m N-S, og 12m Ø-V, men ser ut til å være overskåret av sjøveien i vest, slik at den der har hatt større utstrekning. Mye stein fortsatt synlig. To trær i nedre kant.
Rundhaug. Steinblandet. Middels store kampestein i dagen i kanten, særlig i NØ. Antydning til grøft samme sted. Muligens danner 6middelsstore rundkamp del av ytre ring 2m fra haugkanten på Øsiden. I SV-kanten jordfast stein, l NV-SØ 1,85m, br 1m, synlig t 0,4m. I midten grop, d 2m, dybde 0,4m. Haugen er bevokst med gress og lyng. I SØ-S-kant 3 bjørker, 2 graner. D 8m, h 1,2m.
Røys nr 2 ligger like opp nord for nr 1, raker opp som en temmelig høy røys, overvokst med gress og med et kirsebærtre på toppen, endel stein synlig. Ca. 9m i tverrmål, ca 1,5m høy.