Lengst i SV: 1. Rund kullgrop. Delvist markert med voll av kullblandet jord.Kull også i gropens sider. Vollens br 1,5m, h 0,2-0,5m. Gresstorvdekke. D i bunnen 1,5m, d i flukt med bakken 3m, dybde 1,5m. 5m NØ for 1: 2. Ditto kullgrop. Endel kvist og kvas i bunnen av gropa. D i bunnen 1,8m, d i flukt med bakken 6m, dybde 1,6m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Grop, trolig kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Langstrakt, tilnærmet trekantet grop, NØ-SV-gående. Tydelig i terrenget. I Ø, S og V avgrenset av utflytende voll, br 1-1,5m, h 0,1-1,2m. I gropa og i vollen leirholdig sandjord. Overtorvet, på vollen i NV tre grantrær, i SØ einerkratt. L 4,5m, br 0,5-1,5m, dybde 0,5-1m. Lokaliteten ble oppsøkt i 28.06.1987. Gropa ble ikke oppmålt eller beskrevet på nytt, men er markert med signatur som kullgrop på kartet.
På platået og i skråningen er det funnet flint, kokstein og kull. Opplyst og påvist av Gerd Jørvum. ØFK 2012: I følge Tuneruner, desember 1982, ble det i november samme år foretatt en befaring på stedet med Øystein Johansen og Gerd Jørvum. Sistnevnte fant i 1981 en steinøks på stedet (trolig en trinnøks). I åkeren inntil fjellveggen ble det også funnet kull, kokstein og slipeplater (C.36924). I 1984, 1985 og 1986 ble det av Oldsaksamlingen gjennomført feltkurs for grunnfagsstundenter i nordisk arkeologi ved UIO. 4 rapporter fra disse gravningene befinner seg i top.ark. 21.-25.05.1984 ledet Stig Welinder 10 stundenter, der det ble gravd 10 x 1 m2-ruter. 28.05-01.06.1985 fortsetter utgravingen med 16 grunnfagsstudenter, ledet av Stig Welinder og Elin Dahlin. Det ble gravet 6 m2-ruter samt kartering, der fosfatanalyser ble gjort ved Universitetet i Uppsala. Boplassen ble videre utgravd 02.-06.06.1986 ledet av Bjørn Myhre. Et område ble flateavdekket for om mulig å påvise strukturer i undergrunnen. Under torva var det et mørkt åkerlag (opptil 30 cm tykt) over undergrunnen som bestod av brun sand. Boplasslaget viste seg å være fullstendig omrotet, få funn. Noen avtrykk i undergrunnen kan tolkes som mulige stolpehull. 09.-13.06.1986 fortsatte utgravingen ledet av Irmelin Martens. Flateavdekkingen fortsatte, og N i området ble det funnet en 2 x 0,8 m stor nedgraving som fortsatte 20 cm under pløyelaget. Funskjon ukjent. Det ble også funnet 2 runde staurhull (6 cm i dm). På de tre feltsesongene ble det tilsammen funnet 280 flintbiter, 11 biter diabas, 2 slipesteinsfragmenter, 6 bergartsavslag samt eggen til en nøstvetøks. Flintmaterialet bærer preg av mye flekke- og mikroflekkeproduksjon.
40m SV for foten av ryggen ligger to meget store steiner delvis på hverandre, slik at det dannes et rom mellom dem. Mesteparten av rommet ligger under den største steinen. Mot V avgrenses det av en halvsirkelformet mur med buen mot V. Muren er pent opplagt av større stein i bunnen ogellers en rekke rundkamp med en del mindre stein innimellom. Den har ingen tydelig åpning. Mål NNV-SSØ 6m, br 0,5-1m, h 0,5m. Gulvet i rommet er forholdsvis flatt, består av mørk jordav forholdsvis løs konsistens, t 0,2-0,5m. Overflaten mosegrodd. I rommets N-lige del stikker to store, jordfaste stein i dagen. I overflaten, i rommet under den største steinen, fantes noen fragmenter av nyere tids keramikk og halvparten av et blad til en spade av jern. Utenfor rommet tydelige rester av et bål av ny dato. Gulvets mål NNV-SSØ- inn mot bunnen av rommet 5m, ØNØ-VSV 4m. Dråpefallet går utenfor muren, på det meste 5,5m fra bunnen av rommet. Det har vært godt ly mot vind og regn på stedet. Kalles Sigurdsheller. Ingen tydelige spor av bosetning i forhistorisk tid ellermiddelalder ble funnet ved registreringen. Man kan imidlertid ikke utelukke at en nøyere undersøkelse vil gi et annet resultat. Var driftelege fra 1838 til 1907.
1965: 1. Rund røys, noe uklart markert, men likevel meget tydelig. Bygget dels av jevnstor rundkamp, dels av bruddstein. I midten er det et avlangt krater, l ca 2m, br 1m, dybde 0,5m. Røysa er bevokst med enkelte furutrær og einerbusker, lyng og tiriltunge. D ca 8m, h ca 1,4m. Under steinene er det hugget inn et kors som markerer eiendomsgrensen mellom gårdene Haugen, Kviberg og Ophus. Opplyst 1965 av Jakob Olsen på Storhaug. 3m SV for 1: 2. Rundrøys, spor etter. Utydelig markert, kan være utkastet stein fra 1 og 3. Jevnstor rundkamp i ett lag, tildels skjult av røsslyng. D ca 8m, h ca 1,4m. 4m VSV for 2: 3. Rundrøys, forholdsvis tydelig markert, bygget av jevnstor rundkamp i ett lag. En del utrotet. Bevokst med einerbusker i N, ellers lyng, lav og mose. D ca 7m, h 0,6m.
2023: Gravfelt. Tidligere registrert 3 gravhauger, men kun 2 ble gjenfunnet. Den N-ligste haugen (enk.1) er kraftig forstyrret av plyndringsgrop og haugen er benytten som eiendomsmarkør. Enk.2 ble ikke gjenfunnet, og i 1965-bekskrivelse skal den ligge 3 m SV for enk.1, men kanskje være utkast. Den er likevel beskrevet som 7 m i d. Den sørligste røysa (enk.3) virker forstyrret, men tydelig markert. Gravfeltet er bevokst med lyng og spredt furutrær.
100 m x 20 m felt med bosettningspor fra jernalder bestående av: F10 Brannflekk 2m x 2,5 m brannflekk bestående av trekull og noe skjørbrent stein. F11a og F11 b Kulturlag Nedgravd organisk lag, 0,6 m under pløyelaget og opptil 0,4 m dyp, som består av svart, fettinnholdig organisk materiale.