Ifølge opplysninger fra Peder Klauset foretok han og konservator Kristen Møllenhus ca 1955 en befaring av et gravfelt som hadde strukket seg på begge sider av bytet mellom disse to brukene, oppover skråningen ovenfor terrassen bak husene. Nå avdøde Sverre Volle, som eide bnr 13, var tilstede. Feltet bestod av små røyser av samme type som på feltet i Geitvika. Røysene på bnr 13 var dengang helt bortryddet, mens det på bnr 20 var 3-4 røyser igjen. Det var dyrket like inntil en av røysene. Det var tatt stein fra de fleste av dem. Juli 2008 ble ikke de resterende røysene gjenfunnet. Men området er overvokst av gress og skog, og uoversiktlig.
Røys nr 3 ligger nord for naustet, på det høyeste punkt av Galtneset, som avslutter viken mot nord, ca. 100m fra naustet. Røysen er liten, vanskelig å bestemme eksakt, ca. 5m i tverrmål, lav og overvokst med gresstorv med enkelte stein synlig. På toppen ligger en bautastein ca. 160m lang, ved siden av et par mindre stein som ser ut til å være slått av den store. Peder Klauset opplyste at bautasteinen tidligere hadde stått oppreist på toppen av røysen, slik hadde han sett den når han hadde rodd forbi. Eieren av bruket opplyste at guttunger for noen år siden ahdde veltet steinen. RØysene er ikke omtalt tidligere.
Med større sikkerhet dreier det seg om en røys på en høy bergrygg ute på neset, like opp for sjøen i syd. Stein er nå synlig, visstnok på grunn av brisebrenning, ellers overvokst. Det dreier seg om en røys på 3-4m i tverrmål, lav. Juli 2008 er den mulige røysa helt overvokst av lyng, og ujevn. Ingen stein synlig.
Røys 3 ligger på en knaus ca 60m nord for nr. 2, og med ganske dominerende beliggenhet høyt oppe, stein synlig, i toppen er det av steinen bygget en liten varde, stein ligger ellers kastet ut omkring. Rund, ca. 5-6m i tverrmål.