I juli 2008 ble ingen sikre gravrøyser ved Brokvika gjenfunnet. En mulig gravrøysrest ble derimot funnet 21 meter sør for det sørøstre hjørnet på naustet. Den mulige røysa er overvokst av lyng, rasert og deformert. Den ligger rett vest for fjellknausen. Den mulige røysa synes å være rasert og muligens utjevnet med steinmassen til moloen. Moloen skal ha blitt anlagt en gang på 1980 - tallet, ifølge eierne på bruket.
Boplass fra steinalderen. Flintsakene herfra ble funnet under opspading av jorden og ovenfor Tapesskrenten, som går midt over boplassens faste jorddekke som nyttes til beite.
Lengst NV på NV-SØ-orientert terassebrink: 1. Rundrøys. Jevnt avrundet form. Klar markering, nokså godtsynlig i terrenget. Av små og middels rundkamp, enkelte bruddstein. Urørt. Mose-, gress- og lyngbevokst, særlig langs kanten. To rognetrær på SV-delen av haugen. Mye naken stein i sentrumspartiet. D 6m, h 0,6m. 38m Ø for 1: 2. Rundrøys. Nokså uklart markert, best i V og Ø. Går i S i ett med terrenget. Dårlig synlig i terrenget. Vesentlig av mindre og middels bruddstein anlagt på en fjellknatt omkring en større rundkamp. Forsenkning SV for sentrumsblokken, d 1,5m, dybde 0,4m. Mose-, lyng- og gressbevokst. D 5m, h i Ø 0,4m, i S 0,7m. 19m S for 2, på brink: 3. Rund steinlegning. Klart markert fra V-S-Ø. I N er markeringenødelagt av vei. Dårlig synlig i terrenget. Av middels bruddstein. I N påfylt grus og stein. Sentrumspartiet trolig utgravdog senere påfylt grus og småstein. Gress, lyng og bringebærkratt. D 4m, h 0,4m. 6m NV for 3: 4. Rundrøys. Jevnt avrundet form. Klart markert, nokså godt synlig i terrenget. Av små og middels bruddstein og rundkamp. Vei til hytte har skadet N-kanten av røysa, l 3m, br 2m, dybde 0,4m. Et par større steinblokker er plassert på toppen av røysa, troligi forbindelse med anlegg av hyttevei. Relativt sparsom vegetasjon, noe gress og mose, bringebærkratt. D 6m, h 0,9m. I lokaliteten adskillige ubestemmelige steinansamlinger. Troligrydningsrøyser. Det har vært drevet skrabbeslått i området, derfor har all løs stein i tidenes løp blitt samlet i dynger. Kan by på problemer å skille disse fra gravrøyser og steinlegninger. I enkelte tilfeller er disse utvilsomt brukt som underlag for åkersteinhauger.
En røys skulle ligge på utsiden, øst for et skar tvers over midten av øya. Etter denne angivelse fant vi også en steinsamling i overkanten av fjæra med noen småhull, tydeligvis laget av lekende barn. Jeg anser det helt usannsynlig at det kan dreie seg om en røys, steinen ligger omtrent i nivå med terrenget uten noen som helt regelmessig formasjon og er vel en morene. Deretter befaring av den østlige del av øya, ut mot Midsundet og mot Kvaløya hvor det finnes en rekke røyser. Det eneste som kunne tyde på røyser her, fantes på de to markerte topper, hver forsynt med en stor varde. Omkring vardene ligger det endel kuppelstein, delvis i en form som kan tyde på at det har ligget mindre røyser som er blitt ødelagt i forbindelse med oppførelsen av vardene. Det dreier seg om nakne bergknauser hvor kuppelstein må være båret opp. Vardene bar preg av å være gamle. Ifølge eier Peder Vølen hadde vardene ialfall stått der i hans bestefars tid, de hadde tjent som seilingsmerker, var aldri blitt revet ned. Han hadde ikke hørt noe som kunne gi holdepunkt for at det hadde ligget røyser på disse toppene.
3. røys? Berget er en smal rygg, og der oppe ligg en del stein spredd utover. Det er nok til ei lita røys eller to, men sikre tegn til at her har vært gravrøys fins ikke. Men steinen må være båret opp. (Fett, 1944). Stein var fremdeles synlig her, som beskrevet av Fett.
1974: På vestbrinken av bergplatået på toppen av Barselsberget: 1. Rundrøys av middels og stor rundkamp. Markeringen er fortsatt klar, men avrundingen er ujevn som følge av utkasting, spesielt i V. Krater, d 3m, dybde 0,5m. D 9m, h 1m. Like N for 1: 2. Rundrøys av middels og stor rundkamp. Markeringen fortsatt klar, men avrundingen er ujevn som følge av utkasting, spesielt i V. Krater: d 2,5m, dybde 0,6m. D 8m, h 0,8m.
2024: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser. Begge er kraftig forstyrret, men den S-ligste røysa (enk.1) har tydelig utkast av rundkamp ned skråning i V. Gravfeltet ligger lokalisert på et bergknaus, i platåets V-lige del. Det kan muligens skimtes en mulig gravrøys/steinsetning like Ø for enk.1-2. Rundkamp kan skimtes, men usikker om dette er rester fra plyndringsgropa. Ø-lige del av gravfeltet er bevokst med mellomhøye trær, ellers åpent. Utmerket utsikt i retning Oterbukta i V. Noen få meter N for enk.2 ligger rester etter bålplass.