Beskrivelse fra lokalitet:
Monumental gravhaug ca 28 m i diameter. Høyt og fritt på kammen av egga der gårdens tun også ligger.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug, monumental. Diameter 27 - 29 m. Høyde 3 m - 3.5 m. Jord og grus. Bevokst med gran og lauvtrær. Flaggstang på toppen
Nr 21 ligger Ø for nr 19, og måler 11 x 6m. Den var helt overgrodd med lyng og einer, slik at det er uråd å si med sikkerhet om det er en gravhaug (Parelius, 1966). Er sannsynligivs lyngkledd bergnabb. Ligger på høgdedraget over neset øst for røys 19. Ved røys 21 kunne jeg konstatere et søkk, der det så ut til å ligge enkelte stein oppå bergnabben under lyngdekket. Selv om jeg har størst tro på at røys 21 er en naturformasjon, kan jeg ikke utelukke muligheter for en lav gravrøys (Lars Erik Narmo, 1993).
Røysa er vanskelig å se på avstand fordi den er helt nedgrodd av lyng og mose. Den synes likevel tydelig og er vel avgrenset i forhold til terrenget omkring når en står tett ved gravrøysa. Røysa måler 7,9m N-S og 8,5m Ø-V. Høgden er 0,6m i N og 1,1m i S. Den er bygget av rullestein (størrelsen av steinen er vanskelig å anslå pg.a. vegetasjonsdekket). I sentrum av røysa er det et gjengrodd krater ca 2 x 2m, 80cm dypt. Selv om røysa ligger helt inntil bakkefoten er det vidt utsyn mot sjøen i Ø, S og V.
Røysa ligger på samme måte som de foregående, dvs. i overgangen mellom flaten foran fjellfoten og den slake skråningen ned mot sjøen. Dette er ei "flott" langrøys, 20m SV - NØ, 9m bred. Høgden varierer mellom 1,5 - 1,2m (jevnt omkring 1,2m høg). Den er bygget av rullestein 20-40cm og er lyngkledd med noe einer, særlig langs røysfoten. Det er to tydelige utkastede kratere i røysa. Det lengst i SV består av en inngraving fra sørsiden som måler 4 x 3 m, 1,0m dypt (på det dypeste). I NØ har inngravingen også blitt foretatt fra sørsiden. Denne måler 1,8 x 2,5m (dybden ikke målt).
Det ble tilsammen tatt 22 prøvestikk. De mest sentrale prøvestikkene for lokaliteten ble tatt et godt stykke ned på flaten og inneholdt veldig tykke funnførende lag i forhold til prøvestikkene lenger opp mot løen. Selve funnområdene virker generelt lite omrotet, spesielt i de mest sentrale prøvestikkene, og lagdelingene virker godt bevart. De funnførende lagene gikk veldig dypt. Dette gjorde arbeidet mer tidkrevende, samt at det ble vanskelig å nå ned til bunnen av prøvestikkene.Enkelte av prøvestikkene ble derfor ikke undersøkt fullstendig i dybden. I et prøvestikk ble det funnet tykke lag med masse kull. Det ble også funnet brent bein ca. 90cm nede. Lagene gikk også veldig dypt. På ca 1m dybde i prøvestikket var det en stor stein som dekket nesten hele bunnen av stikket, men et lite område i sørvestlig hjørne, der steinen ikke dekket, dukket det frem veldig interessant seig, svart masse. Massen kan karakteriseres som typisk kulturlag. Den skiller seg kraftig fra de tidligere lagene i prøvestikket og også fra de funnførende lagene i de andre prøvestikkene, ved at denne er mer sort og seig. Prøvestikket ble utvidet mot vest, og det svarte laget viste seg å være veldig tykt, ca 40cm, med til dels store kullbiter. Det ble funnet starndrullet flint i den mørke massen. Laget inneholdt også en del stein som viste tendenser til skjørbrenthet. I et annet prøvestikk ble det funnet keramikk, flint og brent bein, spesielt konsentrert i mellom 70-90cm. I et tredje prøvestikk var det flere funnførende lag. Det ble funnet flint, breint bein og mye kull. Høyt oppe i stikket kan både lag 4 og lag 6 tolkes som mulige kulturlag. Lagstrukturen i prøvestikket er imidlertid veldig kompleks og det er flere lag som virker interessante. Mellom 80-86 cm er det en konsentrasjon av strandrullet rødgul grus som er spesielt tydelig sørvest i prøvestikket. Denne strandgrusen kan være spor etter tidligere strand når sjøen gikk høyere opp. Overflaten der prøvestikket er tatt ligger på ca 13m, omtrent samme høyde som tapestransgresjonen nådde på sitt høyeste ifølge strandlinjekurven for Misund. I et prøvestikk som ble tatt fire meter nedenfor løen, omtrent midt på langveggen, ca 16moh, ble det funnet to små flintavslag. I overgang til steril jord ble det funnet spor etter ard, noe som vanligvis indikerer tidlig jordbruk.
Ytre mål 9,5,indre 4,5m.Dybde 55cm. Nedgravd tuft med inngang mot vannet i øst. Ligger på en sandterrasse under dagens vannstand,trolig Svevollen-type. Enkelte spredte kullbiter i bunn av tufta.
Steinalderlokalitet på en øst- vest orientert fjellhylle. Lokaliteten ligger på en ca. 24- 28m.o.h og har en størrelse på ca 2330kvm. Lokaliteten defineres av 17 funnbærende prøvestikk, som inneholdt 127 funn. Funnmateralet består av for det meste avslag og biter i flint, men også 1-2 tangespisser og retusjerte flekker med bruksspor. Noen av funnene er også av materialet kvarts, kvartsitt og bergkrystall.