1968: Gravfelt, inkluderer 8 gravhauger. Se hvert enkeltminne for 1968-beskrivelser.
2020: Gravfelt, inkluderer 14 gravhauger og 1 seinsetning. I følge 1968-beskrivelse ble ikke enkeltminne 3 observert, og har følgende ikke geometri. Denne skulle vært ved enkeltminne 4. Samtlige enkeltminner har fått kartfesting, grunnet manglende geometri. Ca. 60m SØ for enkeltminne 6 lå et separert gravfelt, ID 39208 med 3 enkeltminner. Lokaliteten ble inkludert i ID 9798, og enkeltminnene fikk ny kartfesting, grunnet manglende geometri (enkeltminne 9-11). Det ble i tillegg nyregistrert 4 gravhauger (enkeltminne 12-14) og 1 steinsetning (enkeltminne 15).
1967: Kollen er stupbratt i N, V og S. Bare fra NØ-siden er det mulig å komme opp til det småkuperte, men lette lendet på topplatået. Fra NNØ fører en forholdsvis slak, naturlig oppgang i en kløft dannet av høye bergskrenter, opp til bergplatået. Like under toppen av kollen løper en hylle langs hele Ø-siden. Det er oppstigningen i NØ og hele Ø-siden som murene sperrer. Selve oppgangen, på NØ-siden, er beskyttet av 2 murer med mye stein, hver med søkk eller åpning for stien som kommer opp gjennom kløften. I den S-re del av Ø-siden løper de 2 murer sammen til én, ogetter murrestene å dømme har muren her hatt mindre steininnhold. Murene er bygd av bruddstein av den bergarten som fins både i fast berg og i blokker på den fjellsprengte, knudrete kollen. Murene er plassert i overkanten av nokså bratt skråning og er utrast nedover hellingen. De kan tydelig følges hele veien, men er i svært dårlig forfatning. De 2 murene i NØ, der kollen er lettest tilgjengelig, har på begge sider av åpningen stor bredde og vanskelig målbar høyde da de ligger sammenraste og utflytende.Murene er ikke overgrodde selv om steinene er lav- og moseflekkete. 1. Øvre murrest fra N:Muren kan følges fra den stupbratte skrenten i N i SØretning. Det er mye stein i den sammenraste muren som har br inntil 7m. På innsiden kan muren være ca 1m høy, men flere steder knapt målbar, da den er rast ned i skråningen. Etter 30m i SØ-retning, en åpning på 3m i muren. Herfra fortsetter den i samme forfatning ca 30m i ØSØ-retning til det punkt der den nedre, Ø-ligere mur løper sammen med den. 2. Den nedre Ø-ligere mur begynner likeledes fra det punkt der skrenten stuper bratt i N, men ca 35m NØ for øvre mur. Herfra løper den ca 35m i SØ-retning fram til et 3m bredt avbrekk, tilsvarende det i øvre murrest. Deretter klatrer muren ca 15m S-over til den løper sammen med øvre mur. I likhet med øvre mur, er også nedre mur på begge sider av åpningen ): N og S for avbrekket svært bred og inneholder mye stein. 3. Resten av Ø-siden på kollen og derved beskyttet av én enkelt mur i ca 35m's lengde, fram til stupet i S. Skråningen er her brattere og murresten inneholder atskillig mindre stein enn den N-lige delen der stien fra NØ kommer opp. 4. I litteraturen nevnes en steinsamling på toppen av kollen. Løs bruddstein ligger spredt flere steder. Den største samling av slike stein som fantes ved registreringen, ligger ca 20m S for åpningen i øverste mur. Dette er ikke gravrøys, men heller et tilfeldig "steinlager" oppe på selve kollen. På selve bergplatået hadde en antagelig ingen tilgang til vann, men jordene som grenser til borgfjellets V-side kalles "Vassengene". Disse var tidligere et tjern.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i S, bratt skråning i V og Ø, og går slakt ned i retning N. Muren (enk.2) avgrenser platåets N-del, mens en parallellmur (enk.3) ligger ca. 20 m lengre ned i skråningen. Høyeste punkt er 100 moh, og det laveste punkt er 70 moh. Tilsvarer en høyde på 30 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 136 meter.
Rundhaug. Forholdsvis klart markert, jord- og steinblandet. Bygget av mellomstor rundkamp og bruddstein. Overflaten noe nedtråkket, synes ellers urørt. Gressbevokst. D 6m, h 0,6-1m.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av minst 65 figurer. Hovedgruppen ligger i et vannsig og ristningsflaten er sterkt preget av forvitring. Figurene er grunt hugget.
I hovedfeltets øvre NØ-del, er det en mannsfigur, tilsynelatende dansende eller løpende, med helt uthogd kropp og høyde 70 cm. Ellers sees minst 25 skipsfigurer, i 7 av disse er det menneskefigurer. De fleste av skipene er små og bare markert med kjøllinje. 2 er større og er tegnet med konturlinje. Det største har spiralsnodd stavn og 2 menneskefigurer. Skipenes lengde er 0,3-0,9 m.
I gruppens N-del er det en såkalt nettfigur, som er forbundet med stevnene på 2 mindre skip. Høyde 60 cm. Det er også 1 dyrefigur med lengde 27 cm og 1 vognfigur med 2 dyr, høyde 33 cm. Dessuten sees 2 solfigurer, en del groper og korte linjer, noen krumme, andre rette, og ca 5 figurer som er vanskelig å tolke.
2020: Ristninger hugget på en jevn bergflate med slak helling mot NV og noe brattere helling i nedre del. Bergflata ligger i et skogsparti med mye berg i dagen. Lokaliteten består av 1 menneskefigur, 24-25 skipsfigurer, 2 sirkelfigurer, 1 spiralfigur, 2 nettfigurer, 1 dyrefigur, 1 vogn, 9 skålgroper og flere linjer og fragmenterte figurer. Det går flere vannsig over berget, og de fleste figurene er hugget i disse. Berget har en forvitret overflate, og mange av figurene er fragmenterte. Med enkelte unntak er ristningene oppmalt, og feltet er tilrettelagt med en trerampe og informasjonsskilt.
Med enkelte unntak er skipsfigurene orientert SSV-NNØ. De fleste av skipene har enkel kjøllinje, bare to har både kjøl og reling markert. En av disse har linjene forbundet ved stevnene i sjablongstil. De fleste av skipene har dobbel stavn i den ene enden, og 13 har én eller flere mannskapsstreker markert. I fem av skipene er det hugget en menneskefigur, disse er som regel framstilt med armene hevet, 1-2 har også fingre markert. I tillegg er det flere av skipene som har en avrundet figur markert om bord. Skipene med total lengde bevart har største lengde 17-90 cm.
Menneskefiguren er det såkalte danseren som er hugget på N-re del av berget. Figuren er totalt uthugget med langstrakt kropp, fallos og det ene beinet i en uvanlig bøy oppover. Største lengde 72 cm.
Spiralfiguren måler 15 x 18 cm.
Nettfigurene ligger like ved hverandre. Den ene er liten med en oval form som minner om en stilisert brille med følehorn sett ovenfra. Størrelse 14 x 32 cm. Den andre er større og mindre definert, den er også forbundet med to av skipsfigurene. Størrelse er ca. 32 x 67 cm.
Vognfiguren ser ut som en saks, den er framstilt med to hjul og to buede linjer som markerer trekkdyrene. Størrelse 23-32 cm.
Sirkelfigurene omfatter en liten ring med en sentral grop, samt en svært fragmentert figur som eldre dokumentasjon har framstilt som tre konsentriske ringer, men som i dag er nærmest tapt. Den lille har ytre diameter på 12 cm.
Dyrefiguren er framstilt med fire bein, hale som buer nedover og markerte ører/horn. Største lengde er 26 cm.
Skålgropene inkluderer fire ovale groper med størrelse fra 3 x 5,5 cm til 5 x 8 cm. Disse er hugget på en ujevn rekke og minner om små fotsålefigurer. De øvrige fem gropene er forholdsvis runde med diameter 4-4,5 cm og dybde 0,2-0,4 cm.
Det er også en del udefinerte figurer på berget. Blant disse er det blant annet noe som ser ut som et par menneskebein. Det er også flere furer som trolig er rester av fragmenterte figurer.
I en lysning i skogen i NV-kant av vollen, ca 16m V for N-S-gående steingjerde: Slagghaug. Rundaktig. Flat og tydelig i terrenget. I S og V-kant går den i ett med hellinga, i N-kant avgrenses den av en liten Ø-V-gående forsenkning, som lenger N går over i lite, flatt og sterkt einerbevokst platå. Haugen har tynt mose- og grasdekke. En liten einerbusk i SV-siden. D 3, 5m, h 0,3m.
1967: Feltet består av 5 rundhauger og en steinansamling, sannsynligvis rydningsstein. Haugene og steinansamlingen ligger på ett unntak nær på linje NV-SØ i skogbrynet umiddelbart inntil og dels på dyrka mark. Delegjerdet mellom Sande (skog) og Berge (jordvei) går over alle haugene unntatt en. De partier av haugene som ligger på dyrket mark, er uklart markert og delvis slettet. I skogen er markeringen stort sett tydelig. Haugene som i sin helhet ligger i skog i feltets midtre del, er meget klart markert med en inntil 0,5m bred fotgrøft. Samtlige hauger er steinblandet og alle som ligger mot dyrket mark, er påkjørt større eller mindre mengder rydningsstein. Tre av haugene har kratere i toppen med d 2-2,5m,dybde ca 0,4m. Feltets NV-ligste haug er urørt. Den SØ-forliggende har en liten grop i toppen, sannsynligvis etter nedråtnet stubbe. Samtlige hauger er bevokst med store grantrær; på dyrket mark gras, lyng og noe løvkratt. I skogen sparsom bunnvegetasjon. Haugene har gjennomsnittlig d på 5-6m og h 0,3-1,3m. Feltets største haug (med fotgrøft) har d 7m, h 0,9m. Steinsamlingen lengst SØ i feltet består sannsynligvis bare av rydningsstein, men en kan ikke utelukke at den kan dekke en lav gravhaug. Største utstrekning ca 14m. A. Berger mente at steinene kunne stamme fra slettete hauger på det tilgrensende jorde.
Tillegg 1985: Etterkontroll ved Knut Habostad november 1984. Han kunne da påvise 6 sikre og 3 usikre gravhauger. Delegjerdet mellom eiendommene var fjernet. NV i feltet ble det observert et steinblokk med skålgroper, denne har fått id-nummer 70475.
Feb. 2025: Kontrollreg./innmåling cpos, TC, ØFK. Litt snø på området, men flere hauger fremstår likevel som tydelige gravhauger. Enkelminnegeometri endret og tilført, også kvalitetssjekket med Lidar-data.
Kant i kant med veien til Bjørneskaret og i N-kant av åpen glenne: Tilnærmet oval dyregrav. Godt markert, men lite synlig i terrenget. Jevnt skrånende vegger. Noe utrast i NV-kant. Bygget av stein og jord, enkelte større stein synlig i bunnen og i veggene. Meget tett bevokst med høyt gress og grønne planter. Stor gran i N-kanten. St tvm i flukt med bakken: NV-SØ 2,5m, dybde 0,7m. Før veien ble anlagt, skal det i nærheten ha vært 2-3 graver til. Disse er nå ikke å finne, antagelig er de ødelagt ved veibyggingen. Opplyst av Norvald Hagaset, 2890 Etnedal.
2003: Det går en markert sti SØ-NV. gropene ligger langs denne. Beskrivelsene same som i 1981, bortsett fra : 1. Kull påvist nedi gropa, med jordbor. 2. påvist kull i bunnen av gropa, med jordbor. 3. påvist kull i bunnen av gropa, samt i poppgravd parti på vollen (sannsynligvis utført av dyr). 4. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 5. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 1981: Lengst i NØ, høyest i terrenget og 10m SV for sti: 1. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu langs vollen, bjørk i bunnen. Vollens br 1,5-2m. D 3m, dybde 1,2m. Ca 50m V for 1. og lavere i terrenget: 2. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Mosebevokst. Vollens br ca 1-1,5m. D 4m, dybde 1,2m. Ca 24m N for 2., på NØ-siden av stien: 3. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Vollens br 1-1,2m. D 3,5, dybde 1m. Ca 18m VNV for 2., lavere i terrenget og 2m V for stien: 4. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu både langs vollen og i selve grava, slik at den er ganske gjengrodd. Vollens br 1,2m. D 3m, dybde 0,6m. Ca 80m NV for 4., og lavere i terrenget og ca 10m NØ for stien: 5. Dyregrav, rund. Markert med voll. Stort grantre i selve graven. Vollens br 1m. D 2m, dybde 0,8m. Kan være noe usikker. Flere stier/dyretråkk, herav 2 markerte, går gjennom området. ØSØ-spissen av feltet tilhører 64/11, resten 127/1.
Godt markert langhaug med tydelig fotkjede i NNØ. I SSV er det et lysthus av lindetrær hvor det tidligere har vært kjeller. I NNØ-delen er det en almehekk. Ellers bevokst med gress og urørt. L NNØ-SSV 20m, br 10m, h ca 1m.
I strandkanten, kloss i og NØ for høyeste vannstand, 325m NV for tufta med fornminnenr 0047 på samme gnr/bnr: 1. Oval grop, orientert NV-SØ. Klart markert med en lav voll unntatt mot NØ. Her gressbevokst, ellers for det meste erodert av vannet. Kullbiter langt nedover hellingen fra V-S. I bunnen sand. L 1,8m, br 1,5m, dybde 0,25m. Høyere opp i lia, i bjerkeskogen, og 30m NØ for 1: 2. Tilsvarende grop. 40m Ø for 1 og i strandkanten: 3. Tilsvarende grop. 2 og 3 er dypere enn 1.