Aktivbitetsområde bestående av 1 kullgrop, 2 røyser som antas å være rydningsrøyser og en tjæremile. Kullgropa og de to røysene ligger på toppen av høydedrag innenfor ca 75 m fra hverandre mens tjæremila ligger 100-150 m på andre siden av vegen inntil dyrka mark S for høydedraget.
Rundhaug. Klart markert, antagelig steinblandet. I S-kant voll, d 3,5m, h 0,2m, med grop i midten, d 1,5-1,7m, dybde 0,2m. I Ø- og NØ-kant spredte rundkamp i dagen. Fotkjede? I SØ-kanten stikker fjellet frem. Gressbevokst, grantrær utenfor haugen i Ø og NØ. D 7m, h 0,3m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190).
Beskrivelse fra Bygg:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190)
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bogastellet er lagt i en smal langstrakt ur, som er orientert omtrent nord-sør ved Storslågån. Det er plassert i en innsnevring der ura deler seg i to armer nordover, og ligger i et søkk mellom to flate morenerygger i vest og i øst. I vest blir moreneryggen en del av bogastellet. Det har trolig vært oppmura mot sør, nord og øst, men er nå utrast. Det er en tydelig utrøysa rund grop i midten. Diameter 1,50 m. God utsikt til alle himmelretninger.
1965: Lengst i N: 1. Rundhaug, noe tvilsom. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Antageligsteinblandet, flere "hull"dannelser. Lengst i S grop orientert NNØ-SSV, l 0,8m, br 0,45m, dybde 0,25m. 2m NNV fra gropen, hulldannelse, muligens pga fjerning av stubbe?, d 1,5m, dybde 0,25m. Flere enkeltstående grantrær, ellers forholdsvis sparson vegetasjon. D 8m, h 0,5m. Kant i kant og SV for 1: 2. Ditto rundhaug. Svak forsenkning i midten, d 0,4m, dybde 0,1m. Bevoksning som 1. D 4m, h 0,3m. Kant i kant og Ø for 1: 3. Rundhaug.Klart markert, unntatt i N. Tydelig i terrenget. Steinblandet, flere mellomstore rundkamp og bruddstein oppå haugen i SV. Krater SV for midten, orientert Ø-V, l 2m, br 0,7m, dybde 0,6m. 1,5m SØ for krateret grop, l NØ-SV 1,2m, br 0,5m, dybde 0,4m. Her tett med stein.Forholdsvis sparsom vegetasjon med mose, gress og einstampe. Enkeltstående grantrær. D 12,5m, h 0,8m. 1m SV for 3: 4. Ditto rundhaug. Krater i midten. Større helle i dagen i SV. Synlige mål: 0,45x1,4x0,15m, orientert N-S. Omfallen bauta? Enkeltstående grantrær, ellers sparsom vegetasjon. D 8m, h 0,8m. Opplyst ved eieren Anton Lunder.
2019: Lokaliteten består av 4 gravhauger, og er lokalisert på et tilnærmet flatt terreng. God utsikt i retning N, S og Ø. Vegetasjonen er åpent, grunnet hogstfelt. Underlaget består av jordsmonn med gress/torv. Enkeltminnene har fått ny geometri grunnet manglende kartfesting. Lokaliteten ble utvidet i søndre del, da 9996-1 lå utenfor. Ca. 10 m NNV for lokaliteten ligger det et større rotvelt som danner en ca. 4 meter høy vegg.
Steinalderlokalitet beståene av funn som ligger opp i dagen i strandlinja. Det ble tatt med 18 kvartsavslag og en kjerne av kvarts fra funnområdet. Det ble også observert en del kokstein på stranda. Funnområdet omfatter en strekning på om lag 500 m strandsone, men den brytes av et våtmarksområde i den sentrale delen.
Lokaliteten er ein open buplass frå yngre steinalder. Lokaliteten er avgrensa i sør og sørvest av ein låg kolle og av eit skiferbrot i nord og nordaust. Det vart tatt 11 prøvestikk kor av 10 var funnførande. Lokaliteten har ei utstrekning på ikring 50 x 20 meter.
Boplassen fra steinbrukende tid ligger 20 moh. på en lav forhøyning nord for et utstrakt myrområde midt inne på søndre tredjedel av Spissøy. Av tre prøvestikk var det kun et med funn. Ca. 50 cm ned i prøvestikket, ble det funnet store mengder knust kvarts, der mye var påviselig slått. Laget som var 20 cm tykt, bestod ellers av gråbrun sand og grus.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende fangstgrav.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstgrav orientert nord-nordøst-sør-sørvest. Den er oppmura av grove heller og bruddstein. Langveggene har delvis siget sammen, og den sør-sørvestlige kortveggen har delvis rast ned i grava. Ledearmer mot øst 9 m, nordvest 25 m, sørvest 22 m, og en mot sør-sørøst. Denne er noe utydelig. Det er mulig at en har utnyttet den nærliggende ura som et slags ledegjerde.