10m i tverrmål, 1,25m høy ved nedre kant. Bygd av fjørestein med tynt torvlag. Det er innsøkk i midten, som muligens er litt avskavet. Det vokser 3 store rogner på den. Pr 2008 er haugen overgrodd med gress. Vokser Lønn i midten.
Kontrollregistrering i 2026:
Sterkt overgrodd av høgt bringebærkratt og forgreina tre. Formen er nokså kjegleforma. Ligg heilt inntil ein kraftig steingard i vest. Vegetasjonen gjorde det vanskelig å sjå og skildre formen.
Ligg i eit flatt, ope beiteområde, med fleire element som gjer dette til eit interessant kulturlandskap.
10 m i tverrmål, 1,5m høy, med tykkere torv enn nr. 1. Stort, dypt innhugg fra vestre kant inn gjennom midten, men funn er ikke kjent, da det er lenge siden innhugget ble gjort (Fett 1944). Det var nå tydelige spor av ferske uttak, og eieren opplyste på spørsmål at han for et par år siden hadde tatt stein fra haugen for å bruke som ballast på skøyten sin. Pr. 2008 er haugen overgrodd av gress. Vokser busk på den. Virker hesteskoformet.
Kontrollregistrert i 2026.
Nedgrodd av bringebærkratt i nord, og eit stort lauvtre på haugens høgste punkt i sørkant. Formen er oval, men framstår hesteskoforma på grunn av inngravinga i vestkant. Haugens sentrum er heilt fjerna ned til markoverflata, med opning mot vest. Ca. 50 cm høg i nord og 1 m høg i sør. Geometri korrigert med lidardata som grunnlag.
Haugen ligg midt på eit åpent og flatt beiteområde, med eit avlangt bringebærkratt / gjerde langs og gjennom haugens nordkant. Fint og nokorlunde intakt kulturlandskap.
Kuppelstein synlig mot vest. Lav. Omkretsen noe diffus, slik at tverrmålet ikke kan bestemmes med sikkerhet, men antas å være ca. 12 meter. Iver Tangen som påviste røysen fortalte at han i sine guttedager sammen med andre barn hadde pleid å velte stein fra røysen utfor hammeren. Juli 2008 er røysen svært overvokst av lyng og rogn og uoversiktlig, men en god del stein synlig.
Røys nr 2 ligger på en knaus, Røyshaugen, og er lett synlig nar man kommer ut over utmarksveien. Den er rund, ca 16m i tverrmål og nå temmelig lav. Det var tydelig at store steinmasser var fjernet i de senere år, hvilket kjentmann kunne bekrefte. I årene etter krigen var stein blitt tatt til husbygging. Til da hadde røysen vært betydelig høyere.
Røys nr 3 og 4 er begge lave og med kuppelstein synlig. Nr. 3 er noe oval, 10m N-s og 8m Ø-V, noe som skyldes terrengforholdene. Delvis utkastet og i et utkastet hull sees en flat helle, muligens dekkhelle.
Nr 6 ligger på den høyeste knausen på Ålesundneset, som stikker ut i havet nord for innløpet til Kvalsvika. Den har en dominerende beliggenhet og er synlig på lang avstand, med bar kuppelstein. Den er rund, ca 10m i tverrmål og er utkastet i midten.
Den er helt overvokst med lyng, men endel stein er synlig mot vest, hvor det synes å ha vært en viss utkasting. Røysen synes å ha form etter den langstrakte bergryggen den er lagt på. Omfanget er vanskelig å bestemme med sikkerhet, men den har sannsynligvis vært ca 15m lang og ca 8m bred.
En god del stein ligger igjen, slik at størrelsen av røysene kan fastslås med noenlunde sikkerhet. De må begge ha vært runde, opplagt av kuppelstein. Røys nr 1, ytterst, må ha vært ca 8m i tverrmål. Det er vel grunn til å anta at den borttatte steinen er brukt ved byggingen av det nothenget som står litt lenger inn på neset. Også antydet av en mann fra stedet. Per 2007 er det veldig vanskelig å fastslå omfanget på røysene pga. av vegetasjon, og også siden de er raserte.