Beskrivelse fra lokalitet:
3-4 ovner med slaggvarp. Usikkert om det er en eller alle ovnene som er gravd ut i 1987.
På en åker 220 m rett nord for husene på Tovmoen i Budalen ligger restene etter et jernfremstillingsanlegg som i årenes løp er blitt skadd av jordbruksaktivitet. Her var det blitt pløyd opp en del slagg ute på en terrassekant mot elva Bua. Ettersom anlegget var truet av fortsatt jordbruksdrift ble det besluttet å grave ut restene av det som ennå fantes. Undersøkelsen ble utført 19.10.1987.
Ovnen var ganske skadd, men den indre diameteren av det som var bevart kunne måles til ca. 70 cm. Den bevarte dybden var på ca. 60 cm. Gropa som var gravd for å bygge slaggropen hadde en diameter på ca. 150 cm. Fra bunnen av slaggropa ble det datert en trekullprøve. Alderen ble målt til BP 1610 +/- 70. Kalibrert alder 380-540 AD.
Slaggvarpet var slik man har observert andre fremstillingsplasser. Slagg er kastet nedetter skråningen nedenfor ovnen. Slaggen hadde en tykkelse på opp mot 90 cm. Det må antas at en betydelig del av slaggen er tatt av elva. Det er anslått en slaggmengde på 5-10 tonn (usikkert tall). (Stenvik 2011)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3-4 ovner med slaggvarp.
På en åker 220 m rett nord for husene på Tovmoen i Budalen ligger restene etter et jernfremstillingsanlegg som i årenes løp er blitt skadd av jordbruksaktivitet. Her var det blitt pløyd opp en del slagg ute på en terrassekant mot elva Bua. Ettersom anlegget var truet av fortsatt jordbruksdrift ble det besluttet å grave ut restene av det som ennå fantes. Undersøkelsen ble utført 19.10.1987.
Ovnen var ganske skadd, men den indre diameteren av det som var bevart kunne måles til ca. 70 cm. Den bevarte dybden var på ca. 60 cm. Gropa som var gravd for å bygge slaggropen hadde en diameter på ca. 150 cm. Fra bunnen av slaggropa ble det datert en trekullprøve. Alderen ble målt til BP 1610 +/- 70. Kalibrert alder 380-540 AD.
Slaggvarpet var slik man har observert andre fremstillingsplasser. Slagg er kastet nedetter skråningen nedenfor ovnen. Slaggen hadde en tykkelse på opp mot 90 cm. Det må antas at en betydelig del av slaggen er tatt av elva. Det er anslått en slaggmengde på 5-10 tonn (usikkert tall). (Stenvik 2011)
Ved elva Bua omtrent en km sør for Tovmoen i Budalen ligger et jernfremstillingsanlegg på en terrassekant mot elva. Anlegget ble registrert første gang i 1979 i forbindelse med arkeologiske registreringer av Gaulas nedbørfelt (Stenvik 1982). Siden er det utført en rekke mindre undersøkelser på deler av anlegget. Det er tatt ut trekullprøver, fjernet vegetasjon, avdekket og undersøkt en av ovnene og tatt inn prøver fra slaggvarpet nedenfor en av ovnene. En av hustuftene er også undersøkt.
Anlegget består av fem ovner med tilhørende groper. Dessuten er det registrert fire hustufter og en lagerplass for røstet myrmalm. Nedenfor hver ovn ligger et slaggvarp i skråningen ned mot Bua. Anlegget ligger ca. 610 meter over havet ved museumssetra som er etablert etter at anlegget ble oppdaget. Det er forøvrig funnet jernfremstillingsanlegg fra andre perioder i umiddelbar nærhet av dette anlegget (Stenvik 2011)
Arne Espelund har tatt ut en C14-prøve fra en struktur han tolket som en røsteplass like ved vegen mellom bruene frem til Storbekksetra. I ettertid er det antatt at det dreier seg om restene etter en jernfremstillingsovn fordi man finner slagg på dette stedet. Anlegget er datert til 910 +/- 80, kalibrert til AD 980-1040.
På museumssetervollen ut mot Bua ligger et lite jernframstillingsanlegg. Anlegget er C14-datert til AD 775-885. Anlegget er registrert av Svein Tovmo og Lars F. Stenvik.
Ca. 200 meter fra anlegget Storbekken I ligger et jernfremstillingsanlegg på en liten kolle ned mot ei myr på den siden der parkeringsplassen til Museumssetra ligger. I 1988 ble dette anlegget delvis undersøkt og viste segå ha en helt annen karakter enn anlegget fra eldre jernalder (Storbekken I). For det første er det i dette tilfellet snakk om ett slaggvarp. Ovnen(e) har vært mindre og teknologien en helt annen. Her ble det også funnet et trekullager som ellers ikke forekommer på anlegg fra eldre jernalder.
Oppe på kollen lå restene etter to (?) ovner som ikke har hatt en slaggoppsamlingsgrop under bakkenivå, men en slaggavtapping på siden. Ovnsrestene var så dårlig bevart at det ikke var mulig å si noe om størrelsen, men den må ha blitt murt opp av steinheller og leire.
Slaggvarpet nedenfor ovnen(e) var ganske stort sammenlignet med andre slaggvarp fra den samme perioden som er observert i dette området. En del av varpet ligger under myra som har vokst innover varpet nederst i skråningen. Det ble gravd to prøvestikk i varpet som indikerte at det lå ca. 10-12 tonn slagg nedenfor ovnen(e). Fra slaggvarpet ble det tatt en trekullprøve som er datert til 910 +/- 80 BP, kalibrert til 1020-1220 AD. (Stenvik 2011)