Beskrivelse fra lokalitet:
Dyregrop(er). Sterkt gjengrodd. Synlig dybde ca 1m, men myk bunn tyder på ukjent dybde. Fangstgrop ca 2x2,5m, dybde ca 1m Fangstgrop ca 2,5x3m, dybde ca 1m
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstgroper.
På en høytliggende åkerholme, inntil gårdsveiens NØ-kant: Rundrøys, klart markert, toppet. Bygd av middelsstor - stor rundkamp. Toppartiet nokså flatt. Her stein i dagen på et område på ca 3m i d. Midt i dette ubetydelig forsenkning, d ca 1m, dybde inntil ca 0,9m. Røysen er bevokst med mose og gress. I NØ-N-kanten endel frodige grantrær og furuer, i Ø-kanten heggekjerr, i SV-del einerbusker. D ca 20m, h 2-2,5m. Synlig på flyfoto. Halvor H. Gardås hadde fortalt at røysen skulle ha hatt en ring av stein rundt kanten og flere tilsvarende oppover mot toppen. Omkring århundreskiftet hadde noen begynt å grave i røysen, men var blitt stoppet.
Steinene ser faktisk ikke ut til å være "ordentlig" registrert. Bautasteinene i Børsa. De har nok hatt sin misjon, og helst slik som det gamle sagn forteller. Gerhard Schøning så steinene omkring 1770 og skriver om dem. Der stod først 3 i en linje langs sjøen, 4 og 3 alen høie, og han målte også bredde og tykkelse. Lenger øst stod 2, og de var 4 og 2 alen, og den minste var tydeligvis avslått, for det avslåtte stykke lå like ved. De to stod i en åkerreine, og nord-øst for dem var en rund kjempehaug, så han trodde helst at de hadde forbindelse med den. Men det ser ut til at han har vært ganske snar på stedet og ikke foretatt nærmere undersøkelser. I 1815¿17 kom L. Klüver og så på de samme steiner. Da var der også 5 stykker, og de stod i to linjer langs sjøen, tre i første linje og to i den andre. De to stod omtrent -- alen rett i syd for de første, og avstanden til sjøen var 26 alen. Høide og tykkelse var slik som Schøning hadde beskrevet, men Klüwer hørte at steinene hadde vært landfeste for Tambarskjelyes skibe. Og så kommer siste akt i historien om disse steiner. Den er fra vår egen tid. Sjøen hadde da vasket ut så meget av fjæren at steinene begynte å rause ut, og det kan vel tenkes at jorddyrkingen hadde hjulpet til med dette. Til slutt stod der bare 3 steiner igjen, og de var også ferd med å forsvinne. Da tok BØrsa skytterlag saken op og besluttet å gjøre noe for å bevare minnet for bygden. En dag skytterlagets medlemmer sig og flyttet steinene fra fjæra og reiste dem op der de nu står ved veien. En av dem som var med på dette arbeide var gamle Nils Nøstum, men han husker Ikke nu hvilket år det ¿var. Men det måtte være i skytterlagets første tid. Nå, steinene blev tatt fra sin gamle plass og nedsatt tilfeldig ved veien så deres tidligere misjon kan ikke godt klarlegges ved å se dem i dag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skadet grop med ukjent funksjon
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Opprinnelig rund eller oval nedgravning/grop. Fyllet er mellombrun silt og sand og skiller seg tydelig fra den gulgråe undergrunnssanden. Strukturen er snittet av en stor grøft i nordsiden, slik at bare en halvsirkel står igjen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravhaug. Gravhaugen ble ikke gjenfunnet ved kontrollregistreringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, klart markert, jord- og steinblandet. Delvis utgravet. En sjakt fra Ø og inn til midten av haugen, l 3m, br 1m, dybde 0,5m. En N-S- og en Ø-V-orientert sti krysser hverandre ved SØ-delen av haugen. Søkk i toppen. Haugen er temmelig avflatet. Bevokst med gras, lyng, bregner, små løv- og grantrær og store bartrær. D 10m, h 0,5m.
Stor og tydelig kullgrop, med tydelig voll som virker høy fordi veien beskjærer den. Kull påvist i bunnen og i vollen. Ytre mål: 6,5 m. Indre mål: 1,3 m. Dybde: 1 m. Voll: 1,2 m
Aallie/ heller. Meget stor og romslig heller. Kort vei til ved og vann. Låajta (boflate) meget stor ca 10x6m, tilsynlatende flat og fin men umulig å se ordentlig grunnet store mengder kassert landbruksutstyr (pelsdyrbur, piggtråd, vogner, sleder, maskiner av ulikt slag). Derfor ikke mulig å si noe om ildsteder og lignende.