Under registrering i Vestveien 5 B ble det gjort funn av et emne til en nøstvetøks av hornfels, samt slått bergartsmateriale i flere prøvestikk. Det ble også gjort noe funn av skjørbrent sten i prøvestikkene.
Eiendommen ligger mellom 50 og 57 moh. og lokaliteten kan ut fra strandlinje dateres til ca. 5400 f.Kr.
Et mørkere dyrkingslag, ca. 5 cm tykt, under det gamle 17-1800-talls matjordlaget ble observer gjennom store deler av sjakt 1.
Det ble tatt ut tre kullprøver fra dette laget. Dyrkingslaget ble datert til førromersk jernalder, 398 - 208 f.Kr.
Stor heller tolket som et midlertidig oppholdssted, sannsynligvis i forbindelse med jakt, gjeting eller annen ferdsel over heia. Helleren har ca. 2,5 meter takhøyde og er opptil 2,5-3 meter dyp. Den er orientert nord-nordøst - sør-sørvest og vender mot en myr i øst. En større nedrast steinblokk ligger i åpningen som gir ekstra le og beskyttelse innenfor. Helleren er bevokst med litt mose og gress, men ellers bart. Foran helleren vokser det to store furutrær og et par mindre bjørketrær. Myra er bevokst med mose, gress, blåbærlyng, pors og litt bjørk.
Sentralt og nord i helleren er det tørt og fint, mens det blir noe våtere mot sør. Inni helleren er det en del synlig nedrast stein og bergfremspring, men også en del løsmasser. Noe spor etter moderne aktivitet i helleren med glassflaske og litt søppel. Det er også bygget opp en moderne bålplass med steinplate inni helleren, med spor etter brente pinner.
Det ble gravd fem prøvestikk i helleren, hvorav to var funnførende (PS 2 og 3). Funnene lå grunt, fra 0-10 cm dybde, og består henholdsvis av én smidd spiker og et noe usikkert flintavslag (mulig kjernefragment, brent) i PS 2 og et flintavslag (mulig plattformkant) i PS 3. I PS 2 ble det også funnet et kullholdig lag på ca. 7-12 cm dybde. Kullaget ble ikke oppdaget under gravingen på grunn av nokså uklart skille mot øvrige jordlag, men ble relativt tydelig i profilen. Det er muligheter for at det brente flintavslaget stammer fra dette laget. Kullaget er tolket som et mulig ildsted. Det ble tatt ut en kullprøve (KP 1) fra laget på 10-12 cm dybde som er sendt inn til vedartanalyse og C14-datering. De funnførende prøvestikkene er lokalisert sentralt i helleren. Det ble ikke funnet noe annet moderne i prøvestikkene. Massene i helleren består hovedsakelig av lite til ingen torv/strølag, etterfulgt av rødbrun/oransjebrun siltholdig sand med grus. Noe tykkere torvlag og myrholdige masser sør i helleren. Generelt er det mye feltspat, glimmer og erodert stein i massene.
Lokalitet påvist ved maskinell sjakting i samband med Detaljregulering for Slåtten barnehage og bustad i mars 2025.
Innanfor lokaliteten er det seks funnførande sjakter. Det vart påvist fleire førhistoriske dyrkingslag i alle dei seks sjaktene. Vestland fylkeskommune ventar på svar på dateringsprøvane frå dyrkingslaga.
Mot vest er lokaliteten avgrensa med bustadshus og hage, negativ sjakt, og infrastruktur. Mot nord er lokaliteten avgrensa med sjakt 9, der dyrkingslaga berre var synleg i delar av sjakta. Mot aust har det tidlegare stått ein bygning (synleg på flyfoto frå 2022), tunveg og negative sjakter vidare mot aust. Lokaliteten er avgrensa av Angedalsvegen og plangrense, før elva som renn frå Angedalen i sør.
Det vart sendt inn totalt fire dateringsprøver: tre frå dokumentert profil i sjakt 8, og den fjerde frå dokumnetert profil frå sjakt 10. Det øvste (L4) av dei laga i sjakt 8 som var tolka for å vere førhistoriske, fekk ei datering frå nyare tid, 1725-1811 cal. AD/225-139 ± 30. Det midtre (L5) av dei tre laga, fekk ei datering frå yngre bronsealder og noko inn i førromersk jernalder. Det nedste (L6) laget fekk ei datering frå merovingartid. Det vil seie at L5 har fått ei datering som er eldre enn laget under, L6. Dette kan grunngjevast med at overgangane mellom laga er diffuse, noko som gjer tolkinga krevjande. Truleg har menneska i førhistorisk tid pløgd opp jorda, slik at massane mellom laga har vorte blanda.
Den siste trekolprøven som vart sendt inn, L4 i sjakt 10, vart datert til romartid. På grunn av slik L4 i sjakt 10 opptrer, vart det i felt tolka for å vere det same laget som L5 i sjakt 7, L6 i sjakt 8, og L4 i sjakt 9-10. Denne tolkinga vert motargumentert av dateringsresultata, sidan L4 i sjakt 10 fekk datering til romartid og L6 i sjakt 8 vart datert til merovingartid. Det er 400-500 år mellom desse to dateringane.
Den romanske steinkirken er en basilika med midttårn, apsidal koravslutning og et lite kapell med apside inntil korets nordside. Kirken er bygd i første halvdel av 1100-tallet av kvader i kalkstein fra lokale brudd. Den ble sterkt skadet ved brann i 1592, og i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt etter lynnedslag. Den ble kraftig restaurert/rekonstruert i 1858-61 (Ekroll 1997:197). Kirken er nevnt som fylkeskirke i Borgartingslovas eldre kristenrett (B 8), tidlig på 1000-tallet (Rindal 2008:xxiii).
Rundt kirken er det registrert en kirkegård fra middelalder. Det må antas at kirkegården har hatt en tilsvarende avgrensning som kirkegården slik den er avgrenset på de eldste kartene som er tilgjengelig (Digitalisert med utgangspunkt i Amtkart fra 1778, amt2_kristiania-26_1778).
I forbindelse med restaurering i 1861 gjennomført ved arkitektene H.E. Schirmer og W. von Hanno i 1861, ble det gjort omfattende arbeid knyttet til kirkens grunnmur og kjeller. Det skal ha blitt gravd ut omfattende masser av «jord, grus og ben av lik». Benene ble gjenbegravd i en grav på kirkegården. Kirkegulvet lå på dette tidspunkt i nivå med terreng, og ble senket en hel fot av for å avdekke søylebasene. Sokkel og grunnmur ble avdekket i en dybde på 16 tommer på kirkens sydvestre hjørne og ellers i sør og vest så mye som var nødvendig av dreneringshensyn. Også grunnmur på nordsiden og østsiden ble avdekket. En fjellknaus vest for kirken ble sprengt bort for å lage en plass foran kirken (se. Berg, A. i St. Halvard 1960, s. 138-139).
Under kor og tårn går fjellet nesten opp i dagen, mens terrenget synker vestover til ca. 6 m under dagens terreng ved skipets sydvestre hjørne. Så i 1902-1903 skal skipets pilarer og vegger ha blitt undermurt med teglsteinsfundamenter som går ned til fast fjell. (se Årbok til Foreningen for norske Fortidsminnesmerkers bevaring, 1956, s. 142.)
På 1950-tallet ble kirkens kjeller ombygd og det ble etablert et trappehus nord for kirken som fungerer som inngang til sakristi som har vært i kjellerlokalene og rømningsvei. 3-4 gravsteiner, 2-3 fra middelalder ble i denne forbindelse lagt på bakken SV for kirken der de fortsatt ligger i dag dekket til med presenning.