Rekke av bautasteiner og varder som markerer ferdselsveg mellom Nåverdalen og Soknedalen. Inkluderer lokaliteten Sjusteinan. Vegen er registrert ved å måle inn røyser og bautasteiner. Vegleden er kun registrert fra bomvegen SV for Vardtjønna til toppen av høydedraget ved ei tjønn noen hundre meter nord for Sjusteinan. Den går sannsynligvis lengre i begge retninger, men er antagelig skadd av vegbygging i søndre ende.
Lokalitet med 15 kokegroper eller ovnsanlegg som ligger på toppen av en liten høyde i terrenget. Ble funnet i en utvidet sjakt (23 x 10 meter) og det er en høy sannsynlighet for at det flere lignende strukturer rundt dem, siden flere av strukturene lå delvis under i sjaktekanten.
I en av strukturene (269578-13) ble det funnet, ved uttak av kullprøve fra toppen, en slaggbit med ovnsforing på den ene siden. Dette tyder på at strukturen er en produksjonsovn for transformering av et råstoff. Flere av de andre strukturen på lokaliteten ligner på denne, mens andre igjen kan også kun være kokegroper. Den sikre ovns-strukturen ligger i en sirkel med fem andre strukturer. Sirkelen gikk delvis inn i sjaktekanten.
Ifølge bonden har han observert lignende strukturer nærmere jordhaugen i nordvest , som også lå i en sirkelformasjon. Utstrekningen til lokaliteten er strekt fram til jordhaugen basert på dette.
Ingen av strukturene er blitt snittet ved registrering, kun dokumentert i plan, slik at det er vanskelig å være sikker på hvilke strukturer som er hva. Mest sannsynlig er det snakk om ovns-anlegg og kokegroper som ligger om hverandre.
2.2.2021: endret avgrensing på lokalitet etter å ha vurdert hvor de registrerte kulturminnene er i forhold til topografi. (dvs lokalitet er flyttet noe lengre sørover samt utvidet mot vest).
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av sverd, datert til periode IV, 1100-900 f. Kr, bronsealderen. Funnet ble gjort i massene fra en maskingravde grøft på myren, trolig i 2005. En stund etter var finner oppe på myren igjen og la merket til sverdet som stakk opp av en jordhaug. Det ble ikke observert noe spesielt under grøftegravingen. Sverdet ble levert inn til Kulturhistorisk museum
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for sverd fra periode IV, 1100-900 f. Kr. Sverdet ble funnet ved grøftegraving.
Ekebergsletta er et stort og sammenhengende kulturmiljø med bosetningsspor, rike gravminner, rydningsrøyser og annet. Lokaliteten omfatter blant annet lokalitetene 31883, 76661, 117098, 12177, 144997, 148076, 148088 og 148105. En del gravminner og rydningsrøyser er synlige over bakken, men store deler av kulturminnet ligger skjult.
Rundhaug, klart markert, steinblandet. Toppen litt avflatet. Litt ødelagt i kanten. Midt på stor, pen furu, ellers bevokst med gress, kratt og noen mindre trær. D 13m, h 1,3m.
Lokaliteten ligger på sørsiden av innkjørselen til Peder Holters vei 47, på kommunal grunn ved krysset Herregårdsveien/ Peder Holters vei. Her har en liten del av den opprinnelige skogen som fantes i området før utbyggingen startet, blitt bevart. Vegetasjonen består av blandingsskog av gran og furutrær, einer og bjørketrær. Undervegetasjonen består av mose, gress og noe lyng.
På flaten ble det gravd åtte prøvestikk, og av disse var fem funnførende. Det ble funnet slått stenmateriale i fire av prøvestikkene, og det ble også avdekket en dyrkningsflate her.
Stenalderlokaliteten ligger 37 moh., og kan ut fra strandlinje dateres til slutten av eldre stenalder, ca. 4 000 f.Kr.
Fra dyrkningsflaten ble det tatt ut en kullprøve fra prøvestikk 1, ca. 30 cm dypt. Kullprøven har fått kullprøvenr. 2020/32. Fra prøven ble 86 kullbiter vedartsbestemt til 6 bjørk (Betula), 43 furu (Pinus), 4 ek (Quercus), 1 lind (Tilia), 22 kongleskjell fra furu og 10 urtestammer. Til datering ble det sendt kvister av bjørk med egenalder under 20 år. Dyrkningsflaten ble datert til romertid, 130-326 e.Kr.
Under registreringen ble lokalitet ID274438 i utgangspunktet registrert som en del av denne lokaliteten, men det ble besluttet å legge den inn som en egen boplass under etterarbeidet – den ligger noen meter høyere opp i terrenget. Det kan likevel ikke utelukkes at det egentlig er en større lokalitet. Det ene flintfunnet i haven i Herregårdsveien 27, ID274448, hører antageligvis til denne lokaliteten, og viser at det i utgangspunktet før utbygging av villaområdet var en større stenalderboplass her. Prøvestikkene rundt ID274448 viste imidlertid så mye ødeleggelser og forstyrrelser at mesteparten av den opprinnelige boplassflaten nord for Peder Holters vei nok er borte i dag.
Veien er utvidet til kjerrevei en gang på slutten av 1700-tallet. Kantene av veien, spesielt i strekket Østensjø terrasse domineres av tørrsteinsmurer fra denne utbedringen.