Kvadratisk kullgrop. Klart markert. Sidene skråner svakt innover. Ingen spor etter oppmuring. I kanten et par grantrær. Ellers bevokst med gras, mose og lyng. Mål: 4 x 4m, dybde 0,5m.
To rektangulære hustufter, tett i tett. Den vestlligste har hatt kjeller. Murene er tydelige rundt hele. Muligens har det vært ett stort hus, med solid vegg mellom to deler. Muren er fra 15- 40 cm høy. Den østliggste tufta 4m nordsør, 4m øv. Den vestligste tufta er 4,60m x4,60. Kjelleren er kvadratisk, 70cm under murens høyeste punkt. Den vesrligste tufta har ikke mur i nord. Kanskje utgang. Kjellerrommet er 190x190.
Loftet har en smekker utforming som er typisk for dalføret i siste halvdel av 1700-‐tallet, og framstår ved første øyekast som et loft fra denne perioden. Tømmeret er halvgrov furu, magetelgjet og laftehodene følger stokkens form og er rettovale. I andre høgde derimot der det tegn på en eldre bygning. Her er det smått rundtømmer i furu. Laftet er midthals med til dels lange kinninger,l og laftehodene er spissovale. På venstre side av døra (uvanlig) finnes det spot etter to-hånds bjønnlås.
Boplass/aktivitetsområde fra steinalder. Påvist i fire prøvestikk, avgrenset rundt med omrota stikk og spredte funn som kun forholder seg til matjordlaget. Lokaliteten ligger på en liten kul i terrenget, like over 10 meters høyde over havet. Lokaliteten er antageligvis delvis herpet og spredt utover av pløying/jordbruk, da det finnes en del flint og det ble gjort flere løsfunn i nærområdet.
Loft i 2 høgder med svalgang kring heile loftshøgda. Ingen svalgang i burshøgda. Loftet står på underbunad med sviller, stabber/klauver og museflak. Lafteverket i 2. høgda er bygd av tømmer som er felt vinteren 1464 - 1465. Beitskiene til loftsrommet er utbuka med små segment på sidene og med "seljordsbord" oppe og nede. Loftsrommet har trapesforma sviller og rommet kan difor ha vore eit mindre bur. Tåkåsane og nokre få laftestokker er frå 1732. Heile burshøgda skal vera frå 1763, truleg er underbunaden om lag like gamal.
Gravfelt bestående av tre hauger på rekke. Haugene ble registrert i januar 2007. Det ble da definert tre gravhauger i rekke, med en fjerde mot vest.
Tidligere besrkivelse:
2007: Gravhaug Dato: 06.09.1975 Flyfoto, serie: 4539 L28 (R01) Tidligere idnummer: 1-004151 Beskrivelse: Lengst i N: 1. Rest av rundhaug. Ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. En kant i N antyder haugens begrensning. Gressbevokst. D 12-15m, h ikke målbar. 40m N for 1 ligger en steinrøys av kampestein. Disse skal stamme fra haug 1. Kant i kant og S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Utnytter en naturlig forhøyning. Bygd av grus og jord. Urørt. Gressbevokst. D 16m, h 1,5-2,5m. Kalles Kjempehaugen. Kant i kant og S for 2: 3. Rest av rundhaug. Uklart markert. Gressbevokst. D 15m, h ikke målbar. Iflg Lars T. Virak og Torkel Virak skal deres bestefar ha funnet en kobberkjele med brente bein i haug 1, nå bortkommet. Ifølge Nicolaysen ble haugen utgravd før 1745, og den inneholdt mye kol og brente bein. Ca 4m S for haug 1 ble C26548 Enegget sverd av jern, funnet. Leirkar med brente bein er også funnet på gården. Bortkommet.