1968: Lagt på toppen av bergkolle og utnyttende denne: 1. Rundrøys. Steinmarkering i Ø-del. Jordblandet. Overflaten noe uregelmessig. Mose- og lyngbevokst, bjerker i N. D 7m, h i S 0,5m, i N 1m. Ca 5m V for 1.: 2. Rundhaug. Ganske godt markert. Antydning til forsenkning i toppen. Bregne-, gress- og einerbevokst. D 3,5m, h 0,7m. Ca 3m SØ for 2.: 3. Rundhaug. Ganske godt markert. Urørt. Gress-, lyng- og mosebevokst. D 3m, h 0,5m. Ca 2m Ø for 3.: 4. Rundrøys. Jordblandet. I midten krater, 2 x 1m, dybde 0,4m, orientert N-S. En stor stein er synlig i dette. Lyng- og mosebevokst, bjerk og gran i V. D 10m, h 0,7m.
2023: Gravfelt, inkluder minst 3 gravminner. Lokalisert på en forhøyning, med god utsikt, særlig i retning N og SØ. Det er plassert flere bikuber like V for lokaliteten. Det har vært noe hogst på området, og bærer preg av noe forstyrrelser. Ifølge 1968-beskrivelse, skal samtlige være godt synlig og intakt. Enk.4, med plyndringsgrop, samsvarer best med 1968-beskrivelse. Enk.1 er i dag kraftig forstyrret i NV-del av sanduttak. Enk.3 ble ikke gjenfunnet, og har nå fått kun ca. kartfesting på bakgrunn av 68-beskrivelsen.
Åkerrein beliggende mellom ei drenert myr i vest og opparbeidet hage i øst. Åkerreina ble påvist etter graving av to maskinelle sjakter (orientert øst-vest). Sjaktene var 3 meter brede, om lag 7 meter lange og opp mot 1 meter dype.
Stratigrafien består av 10 centimeter torv (lag 1), over 30 centimeter moderne matjord (lag 2), etterfulgt av om lag 50 centimeter oransjebrun, kullspettet, leirholdig silt (lag 3). Under dette følger et 5 centimeter tykt leirholdig lag med mye kull (lag 4), før man treffer undergrunnen av steril gråbeige leire (lag 5).
Lag 3 tolkes som et eldre dyrkingslag. Laget ble karbondatert til førromersk jernalder; 417 - 354 cal BC (2367 - 2304 cal BP).
Lag 4 tolkes som et eldre avsviingslag. Laget ble karbondatert til senneolitikum; 2033 - 1881 cal BC (3983 - 3831 cal BP).
Lokaliteten ble målt inn og avgrenset topografisk, og måler om lag 500 m2.
Åkerreina kan trolig ses i sammenheng med den forhistoriske aktiviteten på ID 325197, som ligger drøyt 100 meter mot nord, hvor det ble funnet et stolpehus og kokegroper, så vel som dyrkingslag og avsviingslag.
Hageanlegget i øst ligger 3-5 meter høyere i terrenget enn myra. Den drenerte myra var oppdyrket på 1900-tallet, men i dag vokser siv og gras fritt. Hageanlegget er anlagt på tidligere dyrka mark og stratigrafien består her av 30-40 centimeter matjord over leire.
Lokaliteten fremstår som et bosetning- og aktivitetsområde fra jernalder, med radiokarbondateringer som spenner fra førromersk jernalder til vikingtid/tidlig middelalder. Lokaliteten består av et stolpehus (vikingtid/tidlig middelalder), to kokegroper (førromersk jernalder), en nedgravning med ukjent funksjon (mulig kokegrop), samt et eldre dyrkingslag (førromersk jernalder) og avsviingslag.
Lokaliteten ligger på en langstrakt flate, på østsiden av den drenerte myra på gbnr. 61/10. Den sørlige delen av lokaliteten, hvor stolpehuset ble funnet, defineres av en sadelflate avgrenset av bergknauser i øst og vest. Stratigrafien på sadelflata består av et relativt skrint matjordlag (20-40 centimeter) over leiregrunn. Mot sør faller terrenget svakt, og i sjakt 16, gravd like sør for steingjerdet som skiller gbnr. 61/9 og 61/10, er matjordlaget betraktelig tykkere (60 centimeter) og undergrunnen består her av siltholdig leire med nedbrutt organisk materiale (myr). Det eldre dyrkingslaget som ble påvist nord for sadelflata utgjør den nordre delen av lokaliteten, og avgrenses av den drenerte myra i vest, moderne inngrep i nord (vegutbygging) og stigende terreng i øst.
Stolpehuset er orientert nord-sør og består av ti stolpehull, i to parallelle rekker, med fem stolpehull i hver rekke. I tillegg er det et mulig stolpehull like vest for bygningen. Det antas at hele husstrukturen ble avdekket, men avgrensingen er noe usikker mot sør, hvor det er mulig at det kan ligge flere par med stolpehull utenfor sjakta. Fra det sørligste, avdekkede, stolpeparet til det nordligste er det 10,5 meter, og avstanden mellom stolpeparene er om lag 1,5 meter. Husets størrelse, dersom hele huset er avdekket og dersom husets vegger har stått ca. 1,5 meter utenfor stolpene, vil ha målt om lag 4,5 x 13,5 meter. Det antas at de avdekkede stolpene har vært takbærende stolper, noe som indikerer at dette har vært et treskipa langhus. En moderne dreneringsgrøft skjærer gjennom bygningen på langs og har skadet minst to av stolpehullene (ID 325198-7 og ID 325198-9). Stolpehull 6 (ID 325198-6) ble snittet (sjakt 23) og det ble tatt ut og innsendt en kullprøve for datering. Stolpehullet ble datert til overgang vikingtid/tidlig middelalder.
Kokegroplokalitet bestående av flere kokegroper, men vanskelig å avgrense på grunn av at kokegropene er veldig omrotet i plan, trolig pga. moderne aktivitet. Lokaliteten ligger i dag i park og- plenområde langs Starumsvegen. Kullprøve som ble tatt fra profilen av lokaliteten ble datert til romertid-folkevandringstid, 384-439 evt (cal 1642 +/- 16 BP).
Lokaliteten ligger på vestlig del av en høyde i terrenget. Østlig del av høyden har tidligere vært et steinbrudd og ligger ut mot E18. Undergrunnen er svært skiftende, strukturene ligger i en lomme med rødbrun grov sand.
Lokaliteten ligger på en høyde i landskapet ved tunet på Slottet gård. Lokaliteten er ikke avgrenset inn mot tunet. Terrenget faller mot vest og sør. Undergrunnen består av sandholdig leire.