Feltet består av minst 6 skålgroper. Dei er hogd inn på eit flatt område på toppen av ein stor stein som er orientert ca NNV-SSØ. Den er godt synleg. Ca 4,5 m l., ca 3 m br. og ca 1,35 m h. Området måler ca 2,0 x 1,3 m og gropene fins på ein 1,35 x 0,3 m stor flate orientert VNV-ASA. Gropene er alle runde, 3 klart og 3 uklart markert. Dei klart markerte måler ca 8,5 cm i d. og er 3,5-4,0 cm djupe, dei andre er 5-6 cm i d. og 0,5-1,0 cm djupe. Dei 3 små og 1 stor grop ligg i VNV del, de andre i ØSØ del av flaten. På toppen av steinen er også 4 fullførte og 2 påbyrja borehol, d. ca 3 cm.
Rundhaug av grusholdig sandjord, endel bruddstein og mindre rundkamp. Ganske klart markert, tydelig i N, Ø og S. Ikke særlig godt synlig i terrenget. Sidene bratte, mot V noe slakere. Oppmuret stein synlig langs kanten, Toppen avflatet, noe VSV-hellende. Endel fyllmasse fjernet herfra. S for toppen, 2 rektangulære groper: 1. (l. 5 m, br. 1,2 m, dybde 0,2 m) 2. (l. 1,2 m, br. 1 m, dybde 0,2 m) Bevokst med mose, gress, noen grantrær og endel løvtrær. Mål: Diam 16 m, h. 1,7 m.
Kontrollregistrering januar 2017: 1 stakketuft og 20 røyser ble gjenfunnet (1 grav, 19 rydninger). Det var lav vegetasjon og optimale forhold for overflateundersøkelse, men allikevel ble ikke flere kulturminner gjenfunnet. Lokaliteten ble trukket lenger S ettersom noen kulturminner lå utenfor grensen i S slik som det kommer frem fra tidligere beskrivelser. Det antas at de manglende røysene befinner seg under tettvokst skog/kratt sentralt i området.
Tidligere beskrivelse: "1-40) minst 40 rydningsrøyser - runde. De fleste er klart markert og tydelig i lende. Overtorvet, flere sterkt. D 1-2 m, h. 0,3-0,4 m. N for Løberget og 12 m N for dyrket mark som har fjernet noe av området. 41) Stakktuft - rektangulær. Avrundede hjørner. Orientert N-S. Klart markert og tydelig i lende. L. 7 m, br. 6 m. Grøft br. 0,3 m, dybde 0,2 m. I forbindelse med en arkeologisk registrering ved reguleringsplan for næringsområde på Sviland ble kulturminnefeltet kontrollregistrert av Rogaland fylkeskommune i 2008. I den forbindelsen ble det registrert 32 rydningsrøyser og en mulig gravrøys i området. 6 av disse røysene ligger like sør for kartavgrensing av feltet. "
Beskrivelse fra lokalitet:
Hytte, "Torsbu", nordøst på øya, bygget inntil en skråning for beskyttelse fra nordvest. Bordhytte med pappkledning og pulttak, ca. 2.6 x 2.7 m. Veggene består av korte bord i flere høyder og bordkledning innvendig. Hytta har ett rom med ovn. Hytta er i relativt god stand, men noe råte i gulvbord. En av gulvplankene mangler.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bordhytte med pappkledning og pulttak, ca. 2.6 x 2.7 m. Den er bygget inntil en bergvegg; høyde på fremsiden er ca. 2.6 m og 2 m på baksiden. Hytta er bygget på sviller, og veggene er laget av korte, stående bord i flere "etasjer". Hytta har bordkledning innvendig. Hytta består av ett rom med ovn, køyesenger, bord og benker. Var ved registrering i 1979 sterkt medtatt og nesten borte; ble i 1997 restaurert (gjenreist) og er i 2014 i relativt god stand og fullt beboelig.
Like sørvest for hytta under skråningen,er et skur av bord hvor det meste av taket og veggene er borte. Det er bygget inntil fjellkanten for å spare to vegger. Mål ca. 1.3 x 2 m og 2.25 m høy. I 2014 ligger det noen plankerester i dette området.
Rundrøys. Uklårt markert, lite synleg. Lyngkledd, gras og mose. Nokre få synlege steinar. Verkar urørt. D. ca 4 m, h. ca 0,3 m.
Ikke gjenfunnet ved kontrollregistrering mai 2025. Området er meget overvokst med einer. Meget mulig at røysa egentlig ligger ca 10 m NNØ for opprinnelig måling, der det er et lite høydedrag, men plasseringen ikke korrigert i Askeladden.
Buret er trolig opprinnelig fra Bykle i Setesdal, og ble flyttet til Romerike på 60-tallet. Nåværende eier kjøpte buret for noen år tilbake, og daterte det før oppsetting. Ny plassering er i hyttefelt vest for Hallbjønnsekken i Tokke kommune.
Sval:
Buret har frontsval med stavverk, hvor døra er tilsynelatende av samme alder som tilene. Døra er en labankdør satt sammen av tre bord, hvor midtplanken er smalere enn de to ytterste. Det er smidde hengsler på tvers av hele dørbladet. På baksiden av tilene finner vi av høvlingen er gjort med øks.
Stavørene og stavene har utskjæringer i form av rytmiske dråpeformer. I røstet finner vi symbol laget med passer. Symbolet dekker to bord.
Buret:
Buret er satt sammen av tømmer med store dimensjoner – det er fire omfar på langsidene som ligger annenhver med rot og topp. Tømmeret er mageteljet og smalt. Gulvbordene har vært festet til musflaket med treplugger. De fleste gulvbordene er ikke lengre festet i flaket, og det kan virke som at buret har blitt bredere.
Over bursdøra finner vi rester av flere tjærekors. Disse er delvis malt over hverandre og på grunn av dette noe utydelig. Beiteskiene har ikke dekor, men har noe utbuling mot midten. Det er sagd ut en en større åpning, muligens i forbindelse med flyttingen på 60-tallet. Beitskiene sitter ikke skikkelig, og har trolig medført ubalanse i tømmeret.
Det er rester av en mindre glugge på gavlsiden. Denne er tettet igjen med trevirke. Glugga ser ut til å ha vært sagd ut, uten at dette ble nærmere undersøkt.
Buret står på holdsteiner.