Beskrivelse fra lokalitet:
Hytte, "Torsbu", nordøst på øya, bygget inntil en skråning for beskyttelse fra nordvest. Bordhytte med pappkledning og pulttak, ca. 2.6 x 2.7 m. Veggene består av korte bord i flere høyder og bordkledning innvendig. Hytta har ett rom med ovn. Hytta er i relativt god stand, men noe råte i gulvbord. En av gulvplankene mangler.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bordhytte med pappkledning og pulttak, ca. 2.6 x 2.7 m. Den er bygget inntil en bergvegg; høyde på fremsiden er ca. 2.6 m og 2 m på baksiden. Hytta er bygget på sviller, og veggene er laget av korte, stående bord i flere "etasjer". Hytta har bordkledning innvendig. Hytta består av ett rom med ovn, køyesenger, bord og benker. Var ved registrering i 1979 sterkt medtatt og nesten borte; ble i 1997 restaurert (gjenreist) og er i 2014 i relativt god stand og fullt beboelig.
Like sørvest for hytta under skråningen,er et skur av bord hvor det meste av taket og veggene er borte. Det er bygget inntil fjellkanten for å spare to vegger. Mål ca. 1.3 x 2 m og 2.25 m høy. I 2014 ligger det noen plankerester i dette området.
Rundrøys. Uklårt markert, lite synleg. Lyngkledd, gras og mose. Nokre få synlege steinar. Verkar urørt. D. ca 4 m, h. ca 0,3 m.
Ikke gjenfunnet ved kontrollregistrering mai 2025. Området er meget overvokst med einer. Meget mulig at røysa egentlig ligger ca 10 m NNØ for opprinnelig måling, der det er et lite høydedrag, men plasseringen ikke korrigert i Askeladden.
Buret er trolig opprinnelig fra Bykle i Setesdal, og ble flyttet til Romerike på 60-tallet. Nåværende eier kjøpte buret for noen år tilbake, og daterte det før oppsetting. Ny plassering er i hyttefelt vest for Hallbjønnsekken i Tokke kommune.
Sval:
Buret har frontsval med stavverk, hvor døra er tilsynelatende av samme alder som tilene. Døra er en labankdør satt sammen av tre bord, hvor midtplanken er smalere enn de to ytterste. Det er smidde hengsler på tvers av hele dørbladet. På baksiden av tilene finner vi av høvlingen er gjort med øks.
Stavørene og stavene har utskjæringer i form av rytmiske dråpeformer. I røstet finner vi symbol laget med passer. Symbolet dekker to bord.
Buret:
Buret er satt sammen av tømmer med store dimensjoner – det er fire omfar på langsidene som ligger annenhver med rot og topp. Tømmeret er mageteljet og smalt. Gulvbordene har vært festet til musflaket med treplugger. De fleste gulvbordene er ikke lengre festet i flaket, og det kan virke som at buret har blitt bredere.
Over bursdøra finner vi rester av flere tjærekors. Disse er delvis malt over hverandre og på grunn av dette noe utydelig. Beiteskiene har ikke dekor, men har noe utbuling mot midten. Det er sagd ut en en større åpning, muligens i forbindelse med flyttingen på 60-tallet. Beitskiene sitter ikke skikkelig, og har trolig medført ubalanse i tømmeret.
Det er rester av en mindre glugge på gavlsiden. Denne er tettet igjen med trevirke. Glugga ser ut til å ha vært sagd ut, uten at dette ble nærmere undersøkt.
Buret står på holdsteiner.
Rundrøys. Klårt markert, lite synleg. Lyng- og graskledd, nokre einrar. Ein del stein syner. Mykje masse er fjerna. I midten er ei helle med eit hol med d. 2,5 cm i ein ende, 1 x 1,4 m i utstrekning og ca 0,05 m tjukk. Her ser ut til å ha vore eit gravkammer, orientert VNV-ØSØ. Øydelagt, mål kan ikkje oppgis. D. ca 6,5 m, h. 0,4 m.
Ikke gjenfunnet ved kontrollregistrering mai 2025. Området er meget overvokst med einer, men det er tydelig at det er ingen røys akkurat der den er kartfestet per nå. Det er mulig at den ligger ca 10 m lengre mot vest.
Hiorthhamn ved Adventfjorden er restene etter ett av de mange forsøkene på å utvinne kull på Svalbard. I perioden 1903–1908 var det drift på anlegget Advent City litt lenger ut i fjorden. Bygninger og maskiner ble i 1917 flyttet til dagens Hiorthhamn. Driften her ble stoppet i 1921, men anlegget ble sporadisk benyttet noen år framover. Det ble gjort et nytt forsøk i perioden 1938–1940. Selve gruva ligger 582 meter over havet. Det offisielle navnet er Hiorthfjellgruva, men selskapet brukte selv navnet Sneheim. Messa er i relativt god stand og står øst for selve gruva sammen med fem tufter og restene etter en utedo. Nedenfor gruveinngangen står en utedo og taubaneanlegget. Arbeiderne bodde ved messa mens de arbeidet i gruva. Den vanskelige tilgjengeligheten førte til ukependling mellom bebyggelsen ved havet og boligbrakkene ved gruva i driftsperioden på 1920-tallet.
Kullgruveanlegg. Rester etter en sti oppbygd av større heller, taubanehus med intakt taubane, silo, gruvestoller og bebyggelse. Øst for taubanestasjonen er et par åpninger som kan være gruve- eller lufteåpninger; deretter ligger bebyggelsen på en liten skrånende hylle. Her finnes Sneheim og restene av fem andre hus.
Etter sammeslåing av lokalitet 93040 til 93041 og videre utvidelse på grunn av feil i geometrien omfatter lokaliteten kulturminner knyttet til transport av kull fra Hiortfjellgruva . Husene lengst sør og sørvest på lokaliteten ble flyttet hit fra Advent City i 1916-1917 og var i bruk til krigen. Ved stranden på østsiden står det store lasteanlegget i bra stand. Det stikker ut rester av 2 jernbanespor og en kan se av svillene at sporene før gikk til stranden.Stranden er strødd med jern og trerester. Maskineriet inni er i bra stand - hjul og tannhjul på støpt fundament. Rester av taubanevaier henger ut av siden mot fjellet. En hytte av reisverk 20 m vestenfor parallelt med stranden var smie. Smia er murt med gule murstein, i tillegg er det mye jernskrap, håndbor og rest av jernovn utenfor. Pappkledningen er borte, samt døren og vinduer. Skorstein er laget av oljefat. Det ligger flere metallkibber i en haug ved stranden og mye kullrester. Fra lasteanlegget og innover til fjellsiden kan sviller sees i bakken og det går et dobbelt spor oppover haugen til 3 taubanebukker. Her er det jernbanespor på bakken. Et maskineri står ved foten av haugen - bruken er uviss. I nederste bukken på haugen samt i anlegget ved stranden er det 2 store trekasser fylt med stein, trolig et motvektarrangement. Det sees taubanebukker oppover fjellsiden på hver side av en dalsenkning i fjellet opp til selve gruveåpningene. Et lager med tømmerstokker lenger bak fra haugen. Nyere hytte på haugen. Miljøovervåkingssystem satt ut over "Sentralen" av Hein Bjerck og Geir Olsen i 1999.
Rundoval låg haug, omlag 6 m i diam på det største. Ca 0,5 m høg. Grunt men tydeleg søkk omlag i midten, søkket er 3 m i diameter.
Påvist på terrengscan, kontrollert i felt 23.04.2024 og ved skjøtselsarbeid i nærleiken 25.03.2025.
Feltet består av 1 rektangulær nausttuft, 9 runde røysar, derav 2 rydningsrøyser, resten gravrøyser, 1 innhegning og 1 gardfar.Nausttufta ligg i V del av feltet. Orientert ca ØNØ-VSV. Vekslande markert, lite synleg i lendet. Graskledd, nokre einrar. Få synlege steinar. Golvet er gravd opptil 0,75 m ned i bakkjen. Langs NNV langvegg går ein veg til naust- og lendeplassen lenger S, den skjer av tufta i VSV gavl som er utan vegg. SSØ-langvegg er ein graskledd voll ca 2 m br. og ca 0,25 m h. på utsida. Nåverande l. ca 16 m, br. ca 10 m.Røysane ligg på høgda N og Ø i feltet og i skråninga mot S og V. Vekslande markert og synlege. Graskledde, noko lyng og einer. Ei vekslande mengd stein syner. Mykje masse er fjerna frå fleire røysar. Av ei røys er berre botnlaget bevart. 4 har ein d. på 3-5 m og er 0,5-0,6 m h., resten måler 7-13 m i d. og er 0,1-1,5 m h.Innhegninga er avlang med utbua veggjer. Orientert NV-SØ. Vekslande markert, lite synleg i lendet. Graskledd. Ein del stein syner i veggjene som er 0,5-1 m br. og opptil 0,5 m h. L. ca 10 m, br. i endane ca 4 m, br. på midten ca 6 m.Gardfaret er orientert NNV-VSV. Klårt markert, lite synleg. Delvis graskledd, noko einer. Ein del stein syner. L. ca , br. 0,6-1 m, h. opptil 0,6 m.
Kontrollregistrering mai 2025. Gjenfant kun nausttufta og to gravrøyser, og målte disse inn. Fann i tillegg én til nausttuft like utenfor og sør for det angitte området. Området har mye mer einer enn tidligere, og har hatt noe moderne forstyrring, slik som drenering i nord og utmarksveg i sør. Det er meget mulig at flere av røysene er skjult av einer.