Samisk boplass.
Beskrivelse fra rapport fra kulturminneregistreringer i Færen.
Halstein Fjesme, faren til Ingvar Stubbe, Inndalen, var og hilste på samene som bodde i telt på Kjerrishaugen om vinteren og våren. De var svenske, og bodde periodevis der til slutten av 1800-tallet. De hadde ikke gamme, bare telt. Kjerrishaugen kommer av at det skulle ha stått en pulk (kjeriss) der helt fram til 1950.
Samene som holdt til på Kjerrishaugen, var ofte framme på Stormoen gård. Både når de kom flyttende vestover og når de var på flyttefot østover igjen på våren, før snøen forsvant. Dette kunne Halstein Fjesme fortelle etter at han hadde snakket med pensjonist Ingemar Stormo, Verdal. Fjesme fortalte meg dette i telefon 18/7-85.
Rapporten nevner Nordfjell som bruker av plassen.
Fornminne: Antatt markedsplass. Neset faller meget slakt av mot SV mot strandkanten. Skarpere stigning lengst i NØ opp mot riksveien. På området store mengder løs stein i forskjellig størrelse, noen mer enn 1 m i tverrmål. Nesets lengde NV-SØ ca 150 m, er i dag 80 m til riksveien. Markedsplassen antas å ha strukket seg et stykke på NØ-siden av veien, da der er svært feitjord opp til 30 m fra denne. En hogget over eller underligger fra en dørkarm av godt bevart tømmer funnet 0,70-0,80 m under overflata og nede i den feite jord ca 150 m NV for våningshuset. Det er også funnet trekull her. Eieren mener markedsplassen har vært brukt på 1600 tallet av samer som kom fra Sverige med sine varer.
Beskrivelse fra lokalitet:
Árran - rund i formen med diameter på 1m. Består av 7 steiner tatt fra elva hvorav 3 er synlige og ytterligere kan kjennes under torva. Det ligger to flate steiner i nord- og sørenden av árran, ellers overgrodd av lyng og mose.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund form, 1 m i diameter. Består av 7 steiner tatt fra elvebank hvorav 3 er synlige og ytterligere kan kjennes under torva. Det ligger en flat heller i nord- og sørenden av árran, ellers overgrodd av lyng og mose.
Fornminne: Offerstein, som kalles "Tjuvsteinen" er en svær flyttblokk. SØkanten av toppen ble bortsprengt da riksvegen ble bygd ca 1962. Den gjenværende del bevokst med mose og to furutrær. Lengde N-S ca 14 m, bredde ca 4 m, høyde mot V ca 6 m, mot Ø ca 3,5 m. Fra toppen av steinen er det fin utsikt over store deler av Skjomenfjorden.
Felt med nausttufter. Godt markert, godt synlig i terrenget med markerte veggvoller. Lengst i S: Fornminne 1: Nausttuft, rektangulær. Godt markert, kraftige veggvoller. Gressbevokst. Orientert NNV-SSØ, lengde 16 m, bredde 7 m, vollbredde 2 m, vollhøyde 1 m. Nausttufta er delt i to rom på 1,5 m og 11 m innvendige mål. Nausttufta har åpning i S. Kant i kant og NØ for fornminne 1: Fornminne 2: Nausttuft, rektangulær. Godt markert, kraftige veggvoller. Gressbevokst. Orientert NNV-SSØ, lengde 10 m, bredde 3-4 m. Tufta har felles veggvoll i SV med fornminne 1. Vollhøyde 0,5 m, vollbredde 1 m. Åpning i S. Tufta har nedsenket gulvnivå 0,6 m. 10 m NV for fornminne 2: Fornminne 3: Sannsynlig gravhaug, rund. Godt markert, gressbevokst. Diameter 1,5 m, høyde 0,4 m. Buet overflate. 6 m NV for fornminne 3: Fornminne 4: Nausttuft, godt markert, gressbevokst. Orientert NNØ-SSV, lengde 7,5 m, bredde 4 - 5 m. Åpning i SSV. Vollhøyde 0,3 - 0,6 m, vollbredde ca 0,5 - 1 m. Tufta er skadet ved nedgravning i gulvet, noe som gjør det vanskelig å angi målene eksakt. Kant i kant og VNV for fornminne 4: Fornminne 5: Nausttuft, rektangulær. Godt markert. Gressbevokst. Orientert NNØ-SSV. Lengde 7 m, bredde 5,5 m, vollhøyde 0,5 m, vollbredde 1,5 m. Åpning i SSV. Tuftas ØSØ-voll felles med fornminne 4: Form: hesteskoform. Tuftas gulvnivå heller ca 10 grader mot flomålet i SSV. 7 m NNV for fornminne 5: Fornminne 6: Nausttuft, rektangulær, godt markert. Gressbevokst. Orientert NNØ-SSV, lengde 8 m, bredde 5 m. Vollhøyde 0,4 m, vollbredde 1,5 m. Åpning i SSV. Skade 3/4 av tuftas NV-voll er borte. Trolig av stormflo som har gravd ut massene langs hele Lilandsholmens SV-side. Mulig tuft ligger kant i kant og rett SV for fornminne 5. Markert som oval søkk i bakken, orientert NNØ-SSV. Lengde 4,5 m, bredde 3 m (denne tufta mangler på H.E. Lunds skisse av 1952. 3,5 m N for fornminne 6: Fornminne 7: Nausttuft, hesteskoformet. Godt markert. Gressbevokst. Orientert ØNØ-VSV lengde 7,5 m, bredde 6 m. Vollhøyde 0,4 m, vollbredde 2 m. Gulvnivået nedsenket i terrenget 0,4 m. Åpning i VSV. Skade: 3/4 av tuftas N-voll fjernet ved moderne nausttomt.
Fornminne 1-5: Røyser (gravrøysser?), godt markert, ca 1 m i diameter, høyde opp til 0,3 m.
2015: Geometri lagt inn ifht beskrivelse dvs ved det som kan antas å være rota av Mollvikneset. Må kontrolleres i felt, da plasseringen er relativt usikker - det er flere aktuelle strandvoller i nærheten.
På berg: Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Liten, rund fordypning i haugens SV-kant, men haugen synes ellers urørt. Bevokst med gress. D 4m, h 0,6m. 1m NNV for haugen ligger en bruddstein som er 1,3x0,3x0,25m. 2m N for haugen ligger en helle på en del større bruddstein.Disse synes å være ryddet fra jordet Ø for veien, og steinansamlingen skriver seg derfor trolig ikke fra noen hellekiste. Hellen er 1,3x0,75x0,2m, og bevokst med mose. V for haugen ligger berget i dagen.
Mai 2025: Kulturminnet ble oppsøkt for å kontrollmåles, i forbindelse med at det skal legges ned fiberrør over eiendommen. På stedet hvor gravhaugen skulle ligget, var det nå kun mulig å se en jordhaug av nyere dato - den skal ha blitt lagt her i 2021. Det ble søkt i nærområdet for å se om gravhaugen kunne befinne seg et annet sted (og vært feilaktig kartfestet), men uten hell. Ifølge beskrivelsen i Askeladden er gravhaugen 4 m i diameter, og kan dermed i sin helhet være dekket av jordhaugen. Vi kunne dermed verken bekrefte eller avkrefte gravhaugen, eller kontrollmåle den. Inntil jordhaugen eventuelt fjernes og det er mulig å undersøke nærmere, beholdes både gammel kartfesting og statusen som automatisk fredet.