Sirkulær kullgrop. Ytre diameter 5 meter. Indre mål 1,5 x 1,5m, dybde 50cm. Tydelig kullag påvist under torvlaget i bunnen av gropa. Tydelige voller, men vollen er trampet noe ned i vest av et passerende dyretråkk. Kullgropa ligger i kanten av en myr.
ID 326243 er en dyrkingsflate (dyrkingslag) som ble påvist ved sjakting i dyrka mark langs Grimstveitvegen. Dyrkningsflaten ble påvist i sjakt 24 og ble i profil observert som flere dyrkningslagshorisonter, såkalt kompleks stratigrafi. Dyrkingsflaten ble observert som et mørkt og markant lag i både plan og profil. Under avdekking ble dyrkingsflaten i plan observert kun i et begrenset område i sjaktas sørøstlige hjørne.
Lokaliteten er av Askeladdentekniske og praktiske årsaker lagt inn som to enkeltminner: området der dyrkingsflaten ble observert i plan (ID 326244-1) og selve profilen (ID 326244-2) ettersom en av dyrkingslaghorisontene kunne følges lenger mot vest i profil enn i plan.
Mot nord og vest er lokaliteten avgrenset av negative data i sjakta. Mot sør og øst er lokaliteten i utgangspunktet avgrenset av moderne inngrep. Området helt øst i sjakt 24 ble i felt tolket som forstyrret av en dreneringsgrøft eller annen moderne graving. Kanten til det forstyrrede området var temmelig rett og gikk noe på skrå, tvers gjennom sjakta. Sjaktprofilen over det antatt forstyrrede området var også mer utflytende enn ellers. I området umiddelbart øst og sør for sjakt 24 skal det ifølge lokale opplysninger ha blitt gravd en VA-trase/overvannsgrøft på 1970-tallet, i tillegg til at det her går en gårdsvei inn til eiendommen i sør. Påfølgende graving av sjakt 25 avdekket da også at undergrunnen her var omrotet eller gravd opp. På bakgrunn av ovennevnte forhold og observasjoner ble det ikke prioritert å rense frem mer av det som ble tolket som kanten av dreneringsgrøfta/omrotet område. I ettertid, og i lys av hvordan det senere i undersøkelsen ble påvist rydningsrøyser i tilknytning til dyrkingsflater på de to andre lokalitetene, kan det ikke utelukkes helt at det faktisk var en rest av en rydningsrøys som ble delvis avdekket helt øst i sjakta. Lokalitetsflaten er forlenget noe mot øst for å ta høyde for dette.
Beskrivelse av dyrkingslagets profil, ID 326243, sjakt 24, sørlig profil: Matjordslag (litt sand- og grusholdig) med temmelig homogen karakter med tykkelse ca. 65 cm (lag 1), deretter overgang til et noe lysere matjordslag (men skillet er vagt, dels flytende og kun identifiserbart i et visst lys) med tykkelse ca. 10-15 cm (lag 2), deretter et opptil 15 cm tykt dyrkingslag som kan beskrives som noe mørkere og nærmest gråbrun delvis sandholdig matjord (lag 3), deretter et opptil 20 cm tykt dyrkingslag som kan beskrives som mørkebrun delvis sandholdig matjord (lag 4), deretter antydning til avsviing i bunn (dvs. under lag 4) som derfor er skilt ut og tolket som eget dyrkingslag (lag 5).
I bunn av, omtrent midt i profilen er en litt større jordfast stein. Like over denne er det et ganske kompakt rødbrunt sand- og grusholdig lag (lag 6) som er tolket som forvitringsmasser fra en stein, muligens den samme. Man ser tydelig i profilen at dyrkingslagene over går klar av steinen og forvitringsmassene. Undergrunnen består ellers av lys brun til grå sand, silt og noe spredt stein.
Datering: Det ble tatt kullprøver fra henholdsvis lag 3, 4 og 5 i dyrkingsprofilen. Kun prøven fra lag 4 ble prioritert for innsending, og denne ble C14-datert til 679 til 778 e.Kr. (merovingertid) med en sannsynlighet på 95,4%. Dateringen er gjort på bjørk. Merk at lag 5 mulig representerer en enda eldre fase, men prøven herfra ble ikke prioritert innsendt da den ble tatt fra nær et område som ble tolket som forstyrret, i motsetning til prøven som ble datert hvor konteksten ble vurdert som sikker.
ID 326245 er en dyrkingsflate (dyrkingslag) med tilhørende rydningsrøys som ble påvist ved sjakting i dyrka mark langs Grimstveitvegen. Dyrkningsflaten ble påvist i sjakt 35 og 36, og ble i profilen i sjakt 35 observert med opptil ca. 30 cm tykkelse, dermed såkalt kompleks stratigrafi. Rydningsrøysa i sjakt 35 overlappes av dyrkingsflaten. Dyrkingsflaten ble observert som et mørkt og meget markant lag i både plan og profil.
Lokaliteten er av praktiske årsaker lagt inn som tre enkeltminner: områdene i henholdsvis sjakt 35 (ID 326245-1) og sjakt 36 (ID 326245-2) der dyrkingsflaten ble observert i plan og rydningsrøysa påvist i sjakt 35 (ID 326245-3).
Dyrkingsflaten har en relativt omfattende utstrekning i plan, og dyrkingslaget fremstår til dels meget tykt i profil. Etter avdekking av en lengre profil i sjakt 35 ble det vurdert som lite hensiktsmessig å grave opp mer enn absolutt nødvendig av dyrkingsflaten, og da kun med tanke på avgrensning i plan. Det ble vurdert som et unødvendig stort inngrep å forlenge sjakt 35 for å avdekke dyrkingsflaten videre mot sør. Terrenget indikerer at dyrkingsflaten stopper mot en lav bergrygg i sør. Videre la sikringssonen til en høyspentlinje føringer mot ytterligere sjakting mot sør og på østsiden av Grimstveitvegen.
Lokaliteten er avgrenset av negative data mot nord i begge sjaktene. I sjakt 35 ble en større bergflate under gresstorv og et tynt matjordslag avdekket noen meter nord for dyrkingsflaten. Derfra heller terrenget ned mot vest og noe slakere ned mot sør. Mot øst og vest er lokaliteten trukket ut til henholdsvis veifylling og plangrense. I sør er lokaliteten trukket ned til kanten av en gresskledt bergrygg der masser er påført og planert ut på toppen. Den bevarte dyrkingsflaten ser dermed ut til å overlappe med en opprinnelig forsenkning/dalbunn mellom bergflaten i nord og bergryggen i sør, der matjord med tiden har blitt akkumulert slik at terrenget i dag fremstår som jevnere enn det opprinnelig har vært. Pløying i moderne tid har derfor foregått over den gamle dyrkingsflaten, som har ført til at den er bevart.
Beskrivelse av dyrkingsflate påvist i sjakt 35 (ID 326245-1): Dyrkingsflaten er observert som et mørkt, litt kullspettet og markant lag i både plan og begge sjaktprofiler. Særlig i den østlige sjaktprofilen er dyrkingslaget meget markant og til dels meget tykt. Dyrkingsflaten fortsetter mot sør, i retning mot en gresskledt bergrygg. Det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å grave sjakta videre mot sør for å avklare den eksakte utbredelsen i denne retningen. Begrunnelsen er at det allerede var avdekket en meget tydelig profil av dyrkingslaget langs sjaktas østlige kant og dessuten unngå ytterligere inngrep i lokaliteten, dette med tanke på kildegrunnlaget og en eventuell senere utgraving.
Beskrivelse av dyrkingslagets profil, ID 326245-1, sjakt 35, østlig profil: Matjordslag (muligens påført) med temmelig homogen karakter med tykkelse ca. 25 cm (lag 1), deretter overgang til et noe lysere matjordslag med tykkelse ca. 25 cm (lag 2), deretter et opptil 30 cm tykt dyrkingslag som kan beskrives som litt kullspettet og meget mørk matjord (lag 3). Rydningsrøysa og lag 3 er delvis overlappende, men rydningstein stikker også delvis opp i lag 2. Overgangen mellom lag 2 og 3 er noe flytende, men likevel meget tydelig i profilen. Under/i bunnen av lag 3 ble det i en liten del av profilen, helt inntil og delvis under noe av rydningssteinen, observert et ca. 2-4 cm tykt tilnærmet svart og kullholdig sjikt som er tolket som rester av et avsviingslag/dyrkingslag (lag 4). Det er rimelig å anta at noe av kullet i lag 3 kan stamme fra et slikt opprinnelig avsviingslag. Profilen ble gravd ned til berg og ellers ned til et tynt oransje/rødbrunt organisk lag rett over berg (lag 5). Dette laget ble tolket som et gammelt torvlag over berg. Undergrunnen ellers i området der dyrkingsflaten er påvist består av rødbrun sand, med innslag av leire, silt og noe spredt stein.
Beskrivelse av dyrkingsflate påvist i sjakt 36 (ID 326245-2): Dyrkingsflaten er observert som et mørkt og markant lag i både plan og begge sjaktprofiler, og den fremstår som en klar fortsettelse av dyrkingsflaten i sjakt 35. Massene har samme karakter som i sjakt 35. Sjakt 36 ble gravd som en liten sjakt med tanke på mulig avgrensning av dyrkingsflaten i plan inn mot plangrensen i vest. Det ble derfor ikke gravd til bunns i denne sjakta, men inntrykket var at dyrkingslaget ble dypere i sør-sørøstlig retning. Dyrkingsflaten ser ut til å fortsette videre nedover mot sørvest, det vil si utenfor planområdet, og videre mot sør-sørøst i retning en gresskledt bergrygg. Dette stemmer bra med oppfattelsen av at dyrkingsflaten er akkumulert og bevart i en opprinnelig dalbunn som deretter har blitt overpløyd og utjevnet til dagens terrengoverflate.
Beskrivelse av rydningsrøys påvist i sjakt 35 (ID 326245-3): Rydningsrøysa fremstår som tettpakket og klart avgrenset. I nord, vest og sør er røysa klart avgrenset ved fravær av rydningsstein i sjakta. Mot øst brer røysa seg tilsynelatende noe utover sjaktkanten. Det ser ut til å være stor grad av overlapp mellom rydningsrøysa og dyrkingslag (lag 3 og 4, jfr. fig 26). De øverste steinene i rydningsrøysa stikker noe opp i matjordslaget (lag 2), noe som skyldes at toppen av rydningsrøysa er berørt av pløying.
Datering: Det ble tatt kullprøver fra henholdsvis lag 3 og 4 i dyrkingsprofilen. Kun prøven fra lag 3 ble prioritert for innsending, og denne ble C14-datert til 410 til 532 e.Kr. (folkevandringstid) med en sannsynlighet på 95,4%. Dateringen er gjort på bjørk.
Større aktivitetsflate basert på syv prøvestikk; fem var funnførende med god kontekst, 2 var funnførende, men i omrotete lag, enten pga dyrkingslag eller veite. I tillegg var det løsfunn i sjakt, men også disse kom fra dyrkingslag og mer omrotete masser. Totalt ble det gjort 76 funn. Hovedparten av funnene er flint, men det ble også funnet flere ryolittavslag- og redskaper. Basert på funndistribusjon, terreng og nærliggende lokalitet er det stor sannsynlighet for at lokaliteten fortsetter utover plangrensen mot nord. På grunn av tid ble det ikke gravd stikk utenfor planområdet, men lokalitetsavgrensningen er satt til på inkludere en større flate og deler av bakken ned mot bekken i nord. Det er nærliggende å tenke at lokaliteten henger sammen med lokaliteten på nordsiden av bekken og at de to har vært en stor lokalitet. Ryolittfunnene gir en datering i tidlig-neolitikum, men som på lokaliteten i nord er det trolig flere faser på også denne lokaliteten.
I forbindelse med en skogsvei sak, ble det utført an felles befaring 15. mai 2025 sammen med grunneieren og landbrukssjef i kommunen.
Gravfeltet er preget av tett skog og vegetasjon. Tre tydelig spor av gravhauger ble registrert som enkeltminner. Det kan hende at det finnes mer, men dessverre kunne jeg ikke se dem pga. tett vegetasjoner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ble funnet under ca. 25 cm torv der de nederst 5 cm var et mørkere, mer humusholdig torvlag. Under dette lå det et brunt gruslag som ble gradvis mørkere lenger ned. Under dette lå det et fullstendig minerogent mørkebrunt lag. Alle flintgjenstandene ble funnet i det brune gruslaget.
Lokaliteten ble påvist ved prøvestikk i en åpen løvskog rett øst for Fv 680 retning nordøst mot Kjørsvikbugen. Flaten rundt lokaliteten er et lite, klart avgrenset platå i den ellers svakt hellende skogen. Lokaliteten ligger på 30 m.o.h., ca. det samme nivået som ID 173591 påvist på motsatt side av Fv 680.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avgrensingen er gjort topografisk, ved hjelp av prøvestikk og delvis av planområdet. I vestgående retning ligger fylkesveien med tydelige kutt i terrenget på hver side. Kuttene er konstruert i forbindelse med veien og fungerer sånn sett som en lokalitetsgrense da konstruksjon av vei ødelegger eventuelle spor fra fortiden. Som nevnt over ligger det positive prøvestikket KRR30 midt på en liten flate. Bak lokaliteten, høyere i terrenget, er det en liten bergrygg som stikker ut og skiller lokaliteten fra et høyereliggende platå. Her ble prøvestikket KRR31 gravd, men det ble det kun funnet én flintbit og den fremstår naturlig. Derfor blir den ikke ansett som en del av lokaliteten, og avgrenser, sammen med høydeforskjellen, i sørgående retning. Lokaliteten strekker seg til plangrensen i øst og ett prøvestikk ble satt utenfor planområdet for å avgrense utstrekningen den veien. Nordover er alle prøvestikkene negative. Utbredelse er på kun 74,81 m2.
Det ble funnet fem flintavslag i prøvestikk KRR30, og disse utgjør den sparsommelige funnmengden til lokaliteten. Det er ingen redskaper eller diagnostiske gjenstander, så det er vanskelig å si noe spesifikt om lokalitetstype eller gjenstandsdatering.
Det var ikke kull i forbindelse med det funnførende laget så ingen kullprøve kunne bli tatt ut. Dateringen er avhengig av gjenstandstype og strandlinjekurven (se kap. 3.1). 30 m.o.h. plasserer strandlinjekurven på 9000 BP, som er kalibrert til rundt 8000 f. kr. i kalenderår, altså i tidlig mesolitikum, eldre steinalder.
Oval kullgrop med sidegrop og felles voll, ytre diameter 6,2x5,8 m, indre diameter 4x3 m, dybde 0,75 m. Sidegropen er rett N for den ovale kullgropa og måler ytre diameter 2,5 m, indre 1,2m, dybde 0,4 m. I NV tangeres vollen av erosjonskanten.
Gravfelt bestående av i alt 20 enkeltminner, herunder restene av 2 gravhauger, 16 gravrøyser og 2 mulige tufter. Lokaliteten ble registrert i forbindelse med en søknad om nydyrking i området. Alle strukturer er klart markert og synlige i terrenget. Enkelte røyser er forstyrret av moderne deponeringer av stein.
1995: På det flateste partiet, ble det registrert åkerreiner. Området virker ryddet for stein, men er i dag bevokst med lyng og trær.
2020: Åkerrein. Flatt terreng mellom skråning i V og grusvei i Ø. Bevokst med flere trær som snart blir ryddet bort, da de står i fare for å blåse ned grunnet hogst i det øvre området i V. Geometrien til kartfestingen ble innsnevret i vestre del, da åkerreinen er på det flate partiet og ikke i skråningen. Forstyrret av et sanduttak i søndre del.