Bosetningsspor, dyrkningslag og mulig gravminne. Stolpehull, kokegroper, groper og grøfter. Funn av keramikk i dyrkingslag og anleggsspor. Funn av flint i anleggsspor, dyrkningslag og overgang undergrunnssand. Trolig også TN-aktivitet på stedet.
Bosetningsspor og dyrkningslag. Stolpehull, kokegroper og groper. Regnes som nord og nordvestlig utbredelse av funnområdet som inkluderer ID242354 i sør.
Bosetningsspor, dyrkningslag samt mulig dysse. Spor fra eldre steinalder til førromersk jernalder, derav stolpehull, kokegroper, groper og mulig veggrøft. Funn av flint i toppen av åkerjorden, i eldre dyrkningslag og i undergrunnssanden.
1966: Åsryggen faller bratt av mot NV og SØ. I NØ er terrenget svakt hellende, i SØ fortsetter åsryggen et stykke innover for så å falle bratt av. I NØ er området befestet med 3 murer, alle orientert VNV-ØSØ. Lengst i NV: Mur 1, lagt oppe på en knaus, bygget av bruddstein av varierende størrelse. Muren er delvis utrast og utkastet. Umiddelbart S for midten av muren ligger rester av en steinhytte, bygget av stein fra muren. Hyttens mål ca 3 x 3m, h ca 1m. Murens l anslås til 9m, br 1m. Mur 2 begynner ved kanten av knausen hvis h er 1,8m. Muren er sterkt nedgrodd og nokså utydelig, l 10m. Den går fram til en tverrgående vid kløft, br 20m. Ingen stein i dagen i kløften. Ca 20m ØSØ for 2.: Mur 3. V-delen er tydelig i terrenget, mens Ø-delen er temmelig utflytende. I V flere store heller, 1 x 0,8 x 0,15m. Murens l 16m, br 1-5m. 4m fra Ø-kant er det bygget opp en steinhytte, 4 x 4 x 1m, inngang i N-hjørne. Ca 250m NØ for borgområdet ligger et myrhull. Rolf Sandklev som påviste bygdeborgen, opplyste at steinhyttene ble bygget ca 1955.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert i V-del av en større ås. Kollen er orientert NV/SØ-retning, og er tilnærmet ovalformet med kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø og S, bratt skråning i V, og går slakt ned i retning N. Murene (enk.2-4) avgrenser platåets N-del. Det skiller en 20 m bred klove mellom enk.2 i Ø og enk.3-4 i V. Det er ingen murrester i klova. Det er utfordrende å avgrense lokalitetens N-lige avgrensing, og murene ligger omtrent i samme terrenghøyde. Området bærer preg av nyere tids aktivitet i form av to steinhytter (enk.5-6) som skjemmer murene. Kan murene være reist samtidig som bygningsruinen? Ukjent datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse eller annen funksjon. Høyeste punkt er 187 moh, og det laveste punkt er 140 moh, i SV. Laveste punkt i Ø-del er 175moh, i V er 184 moh, og i S er 180 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 47 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 21 meter.
Feltet består av 6 hustufter som ligg på ei linje NNA-SSV. Formen er kvadratisk eller rektangulær. Dei fleste er klart markert, men lite synlege. Alle meir eller mindre tilgrodde av gras og bærlyng. Ein god del stein syner i veggene som er 0,5-1 m br. og 0,2-0,4 m h. Ingen klar inngang syner i nokon av tuftene. i 2 tufter er eine veggen danna av ein stor stein. Ei tuft måler 8x3 m og har 2 like store rom, dei øvrige måler 3x2,5-4x3 m..
Lokaliteten kontrollregistrert i april 2025. Vegetasjonen gjorde arbeidet vanskelig og innmålingene er noenlunde omtrentlige. Eksakte mål på tuftene var også nærmest umulig å få uten å ha fjernet store mengder vegetasjon. Det ble funnet 6 tufter. Tuft 1 tilsvarer den med to rom i den opprinnelige beskrivelsen. Tuft 3 og 6 utgjør de to tuftene der den ene veggen er en stor stein. Tuft 5 er noe usikker.
Lokaliteten ligger i overkant av et større myrområde i sør. Terrenget skrår oppover i nordlig retning. Ca 250 meter lengre nordover ble det funnet tre kullgroper i april 2025. Det vites ikke om disse to lokalitetene er samtidige, men det er nærliggende å tenke seg at begge har hatt med jernutvinning å gjøre på en eller annen måte.
Selve lokalitetsavgrensningen er ikke justert etter kontrollregistreringen i april 2025. På grunn av mye vegetasjon er det ikke helt sikkert at vi har identifisert de seks opprinnelig registrerte tuftene.
Gravfelt bestående av to runde gravrøyser og en avlang røys. Gravminnene er lave og hovedsaklig bygget av stein(noe jordblandet). Alle tre har fotgrøft og forsenkning i midtpartiet. Det er for øvrig mye stein i grunnen her.
To huler med synlige oppbygde steinmurer, synlige på fotografier som er oversendt fylkeskommunen fra publikum, i mai 2025. Fotografiene er trolig eldre enn fra 2025.
Trolig er dette huler registrert av P. Simonsen i 1962. Steinoppbyggingene er ikke nevnt av Simonsen. Kanskje kan de derfor være anlagt etter Simonsens registrering. Dette er dog ikke bekreftet i felt.
Fra Simonsens rapport (1962):
"JEVIK, Ballangen S., Ofoten pgd., Nordland. (ligger i virkeligheten i Lødingen h. - Efjord - , men er utmark til Jevik.)"
" Ca. 3-4 km V for gården, er i utmark, ca 40 m.o.h. i en loddrett fjellvegg, 2 store huler, som kalles "Reshellaren" (=Risehule). Fjellet er nokså vitret feltspat, og hulen som ligger i innerkant av en terasse små være utvasket av sjøen. En hel del er falt ned fra taket, men allikevel har det vært store huler. Den ø-ligste er 6 m br. og 6 m. h. (oppr. 3,5 m h.) over munningen: holder seg nesten like høy og bred helt til bunnen. Dybden er 27 m. 7 m V for denne er en hule til: 5 m br. 2,5 m h. i munningen (= oppr. høyde), 14 m dyp, men etterhånden innover ganske lav. Det ble gravd en hel del prøvehuller. I den vestre fantes intet: i den østre var det i ø-siden et tykt lag sort jord med fugle- og gnagerknokler og kvartssplinter, som dog ikke kan bevises å være avslag. Midt inne i hulen var et ildsted med meget trekull, et stavformet skiferbryne. Ut for munningen av begge huler er det tett under torven hvit strandsand. Funn 1962/22. Film A. 1014 (62/B. 7-12)."
ID 326244 er en dyrkingsflate (dyrkingslag) med tilhørende rydningsrøys som ble påvist ved sjakting i dyrka mark, i ganske bratt hellende terreng like nedenfor Grimstveitvegen. Dyrkningsflaten ble påvist i sjakt 30 og 31, men fremsto klart mest markant i sjakt 30. I sjakt 31 ble det kun observert som et smalt og tynt felt på tvers av sjaktas lengderetning. I sjakt 30 overlappet dyrkingslaget i stor grad med en rydningsrøys som også ble påvist under sjaktingen. Rydningsrøysa var ikke synlig på markoverflaten.
Lokaliteten er avgrenset av negative data i begge sjaktene i både nord og sør. Mot både øst og vest er lokalitetsgrensen trukket litt lenger ut for å ta høyde for at henholdsvis rydningsrøys og dyrkingslag ser ut til å fortsette noe utover sjaktkanten. Få meter øst for sjakt 30 er det for øvrig tidligere gravd en bred VA-grøft.
Lokaliteten er av praktiske årsaker målt inn som tre enkeltminner: den delen av dyrkingsflaten som ble påvist i sjakt 30 (ID 326244-1), den delen av dyrkingsflaten som ble påvist i sjakt 31 (ID 326244-2) og rydningsrøys påvist i sjakt 30 (ID 326244-3). Det er i stor grad overlapp mellom dyrkingsflate/lag og rydningsrøys i sjakt 30. Det er sannsynlig at det i tiden etter anlegning av rydningsrøysa i stor grad er pløyd rundt, og senere også over den etter hvert som matjordslagene har samlet seg opp og seget nedover skråningen. Dette har bidratt til at dyrkingslaget er godt bevart nettopp her.
For å få frem en tydelig profil av dyrkingslaget ble en liten del av rydningsrøysa fjernet maskinelt inn mot vestlig sidekant i sjakt 30. Det ble observert gradvis mindre stein inn mot sjaktkanten. Dette bidro også til å få kontroll på rydningsrøysas avgrensning mot vest til omtrent langs sjaktkanten.
Beskrivelse av dyrkingslagets profil (ID 326244-1, sjakt 30, vestlig profil), jfr. fig.19: Matjordslag med temmelig homogen karakter med tykkelse opptil ca. 120 cm, deretter 2-10 cm tykt dyrkingslag bestående av kull- og sotholdig meget mørk matjord. Merk at det i en liten del av profilen ble observert en 1-2 cm tykk grå sandlinse mellom matjordslaget og dyrkingslaget. Under fremgraving av profilen ble det observert mye stein i matjordslaget (trolig utpløyd fra rydningsrøysa) og i dyrkingslaget. Det var også en del stein i undergrunnen som ellers besto av gul- til rødbrun sandgrus. I selve profilen var det mindre stein, som bidro til å avgrense rydningsrøysa inn mot sjaktkanten. Rydningsrøysa overlapper i stor grad dyrkingslaget i denne sjakta.
Beskrivelse av dyrkingslag påvist i sjakt 31 (ID 326244-2): Så vidt synlig i plan som et smalt belte på tvers av sjaktas lengderetning. Imidlertid tydelig i begge profiler. Massene hadde samme karakter som i sjakt 30. Tykkelse sjaktprofil vest 3-4 cm, men utflytende og ikke veldig tydelig. Sjaktprofil øst: tykkelse 2-3 cm og mer tydelig enn i vest. Observasjon av dyrkingslaget i både plan og profil indikerer at det avtar mot vest.
Beskrivelse av rydningsrøys påvist i sjakt 30 (ID 326244-3): Massivt med stein sentralt i sjakta fra høyt oppe i matjordslaget, deretter gradvis litt mindre stein inn mot vestlig sjaktkant. Røysa er klart avgrenset av fravær av rydningsstein i sjakta mot nord og i sør. I sør går en dreneringsgrøft på skrå av sjaktas lengderetning. Rydningsrøysa har tilsynelatende en noe videre utbredelse utover sjaktkanten mot øst, mens vestlig avgrensning sammenfaller omtrent med sjaktkanten her.
Datering: Det ble tatt ut en kullprøve fra dyrkingslagets profil. Prøven ble C14-datert til 1455-1616 e.Kr. (senmiddelalder og overgang mot nyere tid) med en sannsynlighet på 95,4%. Dateringen er gjort på bjørk.