Spor etter en tuft, som kan være et naust eller en stø. Det er spor etter to støttemurer eller en syllsteinsmyr som ligger fra bergvegg i sør, mot nord. murene er delvis sammenrast, og ser ut til å ha følgt lengre nord. Hver av murene er ca. 2,5-3 meter lange og 1-1,5 meter bred. Tuften ser ut til å være ca. 8 meter bred, i retning Ø-V. Tuften er ikke avgrenset mot nord.
Tuften er tolket som et naust med steinbygde vegger. En del av begrunnelsen er åpningen mot nord, men også den fordelaktige vinklingen på sjøen, som gjør at åpningen i tuften er skjermet fra flere vindretninger. En slik plassering er ikke uvanlig å finne på gamle naust i fylket.
Det ble satt ett prøvestikk i tuften. Det var vanskelige forhold for å bedømme laginnhold, da det var svært mye røtter fra løvskogen. Det er en del større stein i bakken, men også et markant kullholdig lag. Trekullet er fordelt i relativt store stykker. Det er samlet inn en prøve fra laget.
Tuften er datert etter strandlinje. Det er ikke uvanlig å finne naust med en avstand på 5-6 meter fra sjøen i dag, men lengre enn dette er mer uvanlig. Med dette som bakgrunn kan folkevandringstid være en sannsynlig bakre datering for nausttuften.
Bredden på naustet (6 meter i indre mål) og en forventet lengde på litt over 9 meter kan passe godt med størrelsen til en mindre havgående båt, slik som en Åttring.
99 fangstgroper som ligger N-S mellom Altevatn og Leinavatn. Feltet er supplert med flere groper på bakgrunn av LIDAR som også viser behov for kontrollinnmålinger i felt.
Heller registrert og utgravd på 1960-tallet. Bruken av helleren strekker seg tilbake til yngre-bronsealder. Det ble gjort funn av flere gjenstander som tegner seg fra ulike perioder i jernalder. Også et helleristningsfelt er funnet som er datert til yngre bronsealder eller eldre jernalder.
Inntil ein større stein ligg ei 60 cm høg, halvsirkulær steinkonstruksjon. Konstruksjonen er satt saman av elvestein av forskjellig storleik. Den er open berre i nv, og gir god kamuflasje mot aust og vest. Rett sør for steinkonstruksjonen er det ein låg forseinking (aust-vest), kanskje eit dyretråkk. Konstruksjonen er vurdert som ei bogestelle.
Den gamle kantina ble opprinnelig oppført omkring 1936 og ble alvorlig skadet under krigen. Det som sto igjen etter krigen var et skadet murskjelett med støpte dekker og bærende betongsøyler. Bygningen ble gjenoppbygget med basis i den opprinnelige mur- og betongkonstruksjonen, men ikke nødvendigvis som en nøyaktig kopi av
originalbygningen. Hovedformen ble imidlertid beholdt. Etter mange funksjonelle endringer frem til for noen få år siden, er interiøret og inventaret i dag hovedsakelig fra 1980/90-årene.
Lokalitet med en rekke små knakkeplasser fra steinalder. Alle med hvit/grønnhvit kvartsitt fra selve bruddlokalitetene rett ved. Ligger i overkant av ura, ytterst på platået, vestvendt på østsiden av dalen. Strekker seg som et 300 m langt bånd med spredte funn stort sett hele veien. 10 konsentrasjoner med slått kvartsitt er målt inn (skilt ut som enkeltminner). Funn fra en av disse (enkeltminne nr 7) er samlet inn som referanse og katalogisert i UiBs gjenstandskatalog.
Kullgrop. Omgitt av voll. Ytre diam. 6 m, indre diam. 2 m, dybde 1 m. Trekullag på inntil 40 cm tykkelse ble påvist med jordbor. Kullgropa er markert med høystubber etter hogst i området.
Lokalitet med et gardfar på ca 60 meter orientert nordøst/sørvest. 10-50cm høyt og ca 1 m bredt. En del større stein er brukt i gardfaret.Gardfaret henger tilsynelatende sammen med et gardfar på lokaliteten 60848 på andre siden av gårdsveien.
I tillegg er det en rydningsrøys på ca 4x4m. Rund. 40cm høy. Tydelig og klart markert.
En slipt udefinerbar figur, mulig ryggfinne evt. en båtlignende figur. I underkant og delvis overlappende figuren er det flere linjer. Kan muligens tolkes som nok en hvalfigur.
Påvist av Asbjørn Åshaug, Lødingen. Han har funnet en rekke lokaliteter i Lødingen i løpet av de siste årene.
.
Prikkhugget hjortedyrfigur. Funnet av prof. I. Sommerseth ved Norges arktiske universitetsmuseum (UM), under felles befaring den 05.06. 2025 ved UM og Nordland fylkeskommune.