Fornminne: Gravrøys, av jernaldertype, godt markert, gress- og mosebevokst. Graven består hovedsaklig av stein. Diam. 3 m, høyde 0,3-0,6 m. I Ø-V enkelte stein synlig i dagen. Steinene er rast ut mot Ø der grava er lavest. Muligens flere like i nærheten, men området bærer preg av stor aktivitet, og disse er ødelagt. Det skal i følge H. E. Lund ha vært flere gravrøyser her på neset, i alt 16 gravhauger tilsammen. Utslettet. Disse er beskrevet hos Horst 1879 s. 7-8. Det skal også ha vært en svær nausttuft på S-siden av neset, 19 skritt lang. De fleste av disse gravhaugene var allerede ødelagt ganske mye alt den gang Horst beskrev den. 22.7.1993 Helge Guttormsen Funnsted: Mange funn gjort i gamle møddingslag, men ingen meldte fra om funnene. Feltarbeid Andøy Bygdebok.
Kontrollregistrert i 2025:
Kun et gravminne ble gjenfunnet og kartfestingen ble oppdatert.
Gravrøys, omtrent 3 meter diameter, 20-30 cm høy. Ligger på berg, en svak høyde i terrenget med god utsikt mot havet i sør, øst og nordøst. Overgrodd med torv og gress. Utydelig i terrenget. Ligger på en liten topp rett ved utbygd vei og snuplass.
Fornminne: Bautastein. Vises tydelig i terrenget. Oppreist bauta bestående av grå sandstein. Høyde 1,45 m, bredde 0,5 x 0,2 m. På NNV-side av steinen = fremsiden, finnes 3 små groper, runde, med diam. på 2,5 cm, og i tillegg et sirkellignende tegn som ser slik ut; Den ligner en "liggende D" Det har stått en ring av små "piler" rundt bautaen. Disse ble brukt som brustein under byggingen av bautastein (her rett ved siden av) tidlig på 1900-tallet.
Simonsens beskrivelse 1952: " I den sydlige udkant af Haugnes, tæt nord for elven, på østsiden af den gamle vei står en bautasten, som er 150 cm høj, 60 cm br., 30 cm t. På forsiden er indhugget flg. tegn:......, mulig et "liggende" D. Den fotograferedes."
Kontrollregistrert i 2025:
Gjenfunnet på beskrevet sted, kartfestingen ble presisert noe.
Bautasteinen passer til beskrivelsen over med samme mål og "dekor".
Et gammel tregjerde har blitt satt opp av Forsvaret rundt kulturminnet (trolig på 80-tallet).
Gropestein. Der er nittan groper innhogde. Han låg i steingarden nedanfor Storahaugen, om lag midt mellom fk. 6/2 og nedre ledet. Frå steingarden har gropsteinen blitt flytta opp til vestsida av våningshuset. I samband med byggetiltak på våningshuset, blei gropsteinen flytta 20. april 2021 av Trond Lødøen (Universitetsmuseet) og Tore Slinning (Vestland) til ein trygg stad nærmare steingarden der han blei funne.
Fornminne: Gårdshaug, middelalder. Vises tydelig i terrenget, bra markert. En skole står oppå gårdshaguen (nedlagt). Den er ellers gress/mosebevokst. Kulturlag vises tydelig i gårdshaugens nordlige ende. Antagelig er store deler av haugen bygd opp av flyvesand. Den er skadet i hele sin lengde mot N. Str.: ca. 60 m lang SV-NNØ. Ca. 50 m bred SØ-NV, høyde 6-7 m.
Kontrollregistrert i 2025:
Gårdshaugen ligger på toppen av en naturlig forhøyning med uregelmessig form, med mål på omtrent 50 meter NV-SØ og 30 meter NØ-SV. En stor del av kulturminnet er dekket av grunnmuren (med kjeller) til en skoletomt fra 50-tallet som ligger midt på toppen av forhøyningen. Det ble påvist bevarte kulturlag i nordlig og vestlig skråning, med antydning til en tynn linse i sør mot grusveien. I nordøst, øst og sørøst er gårdshaugen dekket av henholdsvis stein, avfall, gamle bygningrester og grunnmur og et større areal/snuplass påført pakket grus. Enkelte deler, nederst i nordøstlig skråning ser ut til å ha blitt påvirket av moderne aktivitet (70-80-tallet?). Kulturminnet er i stor grad omringet av et nedslitt tregjerde, trolig oppsatt på 80-tallet, med et skilt som forbyr graving på området.
Tildels dårlig markert i terrenget. Gressdekte med en del større rundkamp synlig langs faret. Bukter seg me- get og har små forgreninger. Meget utrast, b.opp til 3 m, h.varierer fra 0,2 m til 0,4 m. Samlet lengde ca.340 m. Foruten d.a. finnes et par andre gardfar i området. Disse synes ikke særlig gamle.
Ca. 250 m S for driftsbygningen på bruket og ca. 16 m S for gjerde mot dyrka mark i N:1. Gravrøys. Rektangulær. Klart markert, tydelig i terrenget. Orien- tert N-S. Overtorvet. Krater i midtpartiet: 1,5 m langt og 0,5 m bredt og 0,3 m dypt utrast mot Ø. Lengde N-S 5 m, bredde 3 m, høyde 0,5 m.I et område S og V for dyrka mark S for husene på bruket ligger det minst 35 rydningsrøyse:.2-36. Rydningsrøyser. Runde. Klart markerte, tydelige i terrenget. Delvis overtorvet. D: 1-3 m, h: 0,2-0,3 m. V for sauefjøset inne på området ligger 3 rydningsrøyse:37-39. Rydningsrøyser. Runde. Klart markerte. Tydelige i terrenget. Delvis nedtråkket og noe overgrodde. D: 5 m, h: 0,3-0,4. Det er tidligere registrert røyser i dette området, men området virker noe omrotet i nyere tid av bl.a. drenering.
Spredt utover på flaten minst 16 lave røyser eller steinlegninger. Gress og mosekledd markerte og lite synlige i lendet. Røysene er vanskelige å identifisere og har rund eller tilsynelatende uregelmessig form. Største tverrmål 2-4m, h: 0,05-0,15m.
Ved befaring 12.2.2013 var det kjørt oven en av de lave røysene slik at vegetasjonen var borte og steinpakningen synlig på ca halve røysen. Det ble også observert en mulig rydningsrøys og en gravrøys lengre SV på samme flate. Den nye rydningsrøysen minner om de tidligere kjente røysene i karakter. Den nye gravrøysen ligger helt SV på flaten, omtrent 5m øst for opparbeida tursti. Den er 6-7m i diameter og omtrent 40cm høy. Den er utflata på toppen. Det er yngre tett granskog på denne delen av flaten så avgrensingen måtte tas på øyemål. Lokalitetsgeometrien ble utvidet for å ta høyde for de nye kulturminnene.
Ved kontrollregistrering av området i august 2014 ble det funnet i alt 16 rydningsrøyser innenfor feltet, to av disse lå like nord for lokaliteten og er nå tilføyd til denne. Alle rydningsrøsyene er lave og lite synlige i terrenget. Noen er noe tydelig markerte, men de fleste er lite markerte.
20m V for elvas Ø-løp: Rundrøys, klart market, godt synlig. Avrundet profil. Består av hodestore og større steiner. Toppen avflatet. I midten NV-SØ-orientert krater. Mål: 5x3m. Røysene er bevokst med mose, lyng, bar- og løvtrær. D 14m, h 1,5m
1. Rundrøys klart markert, godt synlig ligger i dyrka mark. Røysa er i dag brukt som fyllplass for nyere rydningsstein. Bevokst med bjørk og osp. D. 19 m, h. 1,8 m. 8 m V for 1: 2. Rundrøys. uklart markert, godt synlig. Gresskledd en del stein synlig. I Nv kan av røysa er det murt inn en utegrill. Halve røysa ligger i hagen til grunneier. Midt over røysa går et nettinggjerde N-S. Bevokst med bjørk og osp. D.ca. 10-12 m, h. 2,5 m. 7 m SV for 2 og 2 m fra husveggen. 3. Rundrøys. hele røysa er bevokst med lave prydbusker. Røysa ser i dag ut som en jordhaug, ifølge grunneier er den påført jord..Ellers så skulle det ha ligget 2 andre gravhauger i området som syntes å være bortdyrket ved reg. i 1989.Haug 5 som lå på kanten av sørskråningen ned mot Skjelbreidalen akkurat på brotet. Gravhaugen hadde vært 9-10 m i tverrmål og 1 m høy.Haug 6 som lå 3 m vest for haug 5. D: 15 m, h: 1,75 m. Haugen hadde et hull i toppen på 3 x 2 m. Bør sjekkes med nye flyfoto da vi ikke kom inn på området pga. at det var dyrket der.