Ryggen faller stupbratt av mot S-V-NV, skråner jevnt, men bratt mot N og faller av i små avsatser og framspring i Ø. I skråningen mot N hvor hellinga er forholdsvis slak ligger: en Ø-V-gående mur synlig i opptil 2-3m skift. Sterkt sammenrast og nedgrodd. I V ligger denne inntil toppen av en bergrabb og ender lengst Ø mot nok en bergrabb. Fra denne rabben/hyllen og i SØ-S-lig retning går en sti inn på bergområdet. Den er stort sett oppmurt. Ca 1920 bygde Reinhart Solberg en sti med trappetrinn opp til toppen dessuten et lite hus, en paviljong og en 2m høy varde ble bygget. I tillegg ble det lagt opp en mur i forbindelse med et utsiktspunkt i ryggens V-side. All denne aktiviteten har medført behov for stein, og det er rimelig å tenke seg at en del av borgmurens materiale har havna i disse anleggene. I gulvet til det lille huset som Solberg bygde, er det en brønn som aldri går tørr. Det går en sti fra N som nå holdes oppe av dyretråkk. Den nåværende adkomsten ville være vanskelig uten muringene som er foretatt. Borgen N-V-del tilhører 93/3, Ø-delen regnet fra N: 93/4, 94/18,19,28, 94/9,14, S-SV-delen : 94/29(?)
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppsummering av arkeologisk rapport "Utgraving av Smedvågrøysa v/Merete Wishman 1983": Røysa var i undersøkt på 1880-tallet (B.E.Bendixen?), og den gang skal det etter sigende ha blitt funnet en steinkiste i røysa. Stein fra denne utgravingen har angivelig havnet nederst i skråningen.
I 1983 var sentrum av røysa helt borte. Ned mot VSV og ØNØ var det noe bevarte deler av røysa i 1983, her ble det også funnet en helle, som kan ha tilhørt den nevnte steinkisten. Undersøkelsen i 1983 konkluderte med at kun kanten av røysa ut mot skråningen lå urørt. Hele røysa var på dette tidspunktet flatet ut og dekket av et lag med småstein og pukk, i skråningen vokste det lyng og rogn. I undersøkelsen fra 1983 ble det observert noen biter hvite kvartsittbiter i ytterkanten av røysa i NNV i et tynt leirholdig og litt kullspettet lag som lå rett på berget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund på berg. Kantene samt deler av bunnlagene bevart. Svakt innbuet profil. Svære mengder stein fjernet. knust steinmasse påfylt i senere tid. Meget ødelagt, bare kantene og trolig bunnlagene noenlunde bevart. Kraftstolpe nær midten. Har vært et monumentalt fornminne. Mål: 20-22m i diameter. Høyde: 0,50-1m (opprinnelig høyere)
Notat fra befaring 10.06.2023:
Etter befaringen og en gjennomgang av bilder, flyfoto og rapporten til Wishman, regner vi det som sannsynlig at deler av Smedvågrøysa fortsatt ligger igjen i Smedvågen, men forskjøvet vest-nordvest for lokalitetsgrensen i Askeladden. Røysa har ikke blitt ytterligere skadet siden undersøkelsen i ’82.
Røysen er fortsatt hardt skadet, men dersom telegrafstolpen som står igjen på røysa i dag er den samme som i 1950, kan det bety at så mye som rundt halvparten av flaten til røysa står igjen. I høyden er det lite igjen av den opprinnelige røysa.
En gjennomgang av arbeidet til Wishman og endringen av lokaliteten gjør at man bør revurdere om undersøkelsen fra 1982 var en tilstrekkelig dokumentasjon av røysa for frigivelse. Dette er særlig viktig ettersom senter av røysa antagelig har ligger nordøst for telegrafstolpen. Det er også bedre bevarte steinlegninger nord for sjakten til Wishman som ikke er undersøkt. Røysa ble heller ikke datert i undersøkelsen fra 1982.
2025: Gravhaug. Tydelig markert, klar avgrenset. Stor og dominerende. Oppbygd av røys med jordkappe over. Det finnes flere over mannsløft tunge steiner på haugen. Flere av disse er overgrodd med mose, men en av dem er ikke tildekket av har én tydelige skålgrop. Mulig det er en eller to til. De tunge steinene ligger i S-del, men finnes også en i senter. Tildekket av barnåler og tynne trestammer. Det har hvert tynningshogst på haugen, og dette er skjemmende. Bevokst med flere mellomhøye og høye grantrær. To av disse er tykke høye furutrær. Det ser ut til å gå en nyere tids ferdselsvei, orientert NV/SØ-retning, like NØ for haugen. Mellom gressveien og haugen finnes en grop. Diameter: 16 meter. Høyde: 1,3 meter.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser. Lokalisert på høyeste punkt av en større kolle, med svak skråning i S, V og N. Noe brattere i retning Ø-del. Ca. 57 moh, men panorama utsikt som i dag er hindret av tette trær. Det går et svakt dyretråkk over gravfeltet og topplatået, orientert SV/NØ-retning. Det skiller ca. 30 m mellom enk.1 i N og enk.2 i S. Den største røysa (enk.1) ligger i S, mens en enk.2 er mer utydelig og tildekket av moseflak.
I skoghellingen N og S for den Ø-V-gående bygdevegen ligger et røysfelt med minst 50 røyser. De fleste er flate og utflytende sammenkastet av stein i forskjellig størrelse. De fleste er godt synlige i skogen, der det er lite bunnvegetasjon. Enkelte er helt nedgrodd og kjennes under mose og lyng. D 2-5m, h 0,2-0,5m. Området virker forøvrig steinfritt og jevnt planert med unntak av enkelte store jordfaste blokker. I områdets S-lige del N og inn fra en bratt S-vendt terrassekant og V for et N-S-gående gammelt veifar, ligger 3 gravrøyser. Lengst Ø og 2m SV for traktorvegen, der den er orientert NØ-SV: 1. Rundrøys av rundkamp og store jordfaste blokker. Klart markert i S-lige halvdel, går ellers jevnt over i terrenget. Tydelig. Avrunda profil. Noe ujevn overflate med omrotning i SØ-sida. Her ligger en stor flatsidet jordfast blokk. Granskog. D 8m, h ca 0,8m. 12m S for 1 og lavere i hellinga: 2. Rundrøys av rundkamp. Ganskeklart markert unntatt i NNV. Lett synlig. Jevnt avrundet profil. Forsenkning i midten. Lyng og gras, grantrær langs kanten. D 12m, st h 1,3m fra S. 20m VNV for 2: 3. Rundrøys av rundkamp og noe bruddstein. Entydig, men vag ytre markering. Lett synlig. Noe ujevn overflate. Grasdekke, lyng og gran. D 10m, h 1m. Mellom røys 2 og 3 ligger en steinrøys som fra 3 ser ut som gravrøys. Fra N går den i ett med terrenget og er trolig rydningsrøys. 100m Ø for røys 1, 2,5m S for Ø-V-gående vegfar som fortsetter Ø-over langs smal grysrygg: 4. Rundrøys av middelsstor og små rundkamp. Klart markert og tydelig. Synes urørt. Gress, lyng og grantrær. D 7m, h 0,7m. 4m V for denne, kant i kant SV for veien: 5. Rundrøys av rundkamp. Klart markert og lett synlig fra vegen. Avrunda profil. Ingen skader. Mose og lyng, høye grantrær. D 5m, h 0,6m. Kan være rydningsrøys. 3m Ø for 5, kant i kant V for vegen: 6. Rundaktig røys, trolig rydningsrøys. Vegetasjon som 5. D 5m, h 0,6m. Iflg Sigurd Thorstad har dette området i nyere tid vært slåttemark og beite. Røysfeltet og gravrøysene indikerer at jordbryting har foregått i forhistorisk tid.
Kontrollregistrert av OFK v/Øytsein R. Andersen den 27.09.2017: Områdene S for Lierengvegen og SV for skogsbilveg SØ fra gården Haug, gått opp og målt inn. Enkelte røyser langs og N for skogsbilvegen også gått opp og målt inn. Kontrollregistreringen viser at røysfeltet fortsetter mot SØ i forhold til opprinnelig registrering. Lokalitetsavgrensningen er justert i samsvar med dette. Feltet ble imidlertid ikke endelig avgrenset mot S/SØ da det ikke var rom for dette innenfor rammene av kontrollregistreringen. Befaringen ble avsluttet mot hogstfelt i S der terrenget flater noe ut. Ifølge LIDAR kan det se ut til at feltet fortsetter inn på hogstflaten, men dette kan også utgjøre kvisthauger fra selve hogsten. Må sjekkes opp ved ny befaring. Heller ikke skråningen videre vestover ble befart. Her er det imidlertid særdeles brattlendt, og den synes således noe uegnet for dyrking. Deler av feltet var allerede hogd med oppslag av tett krattvegetasjon. Disse områdene ble kun grovt befart og det må påregnes at det kan ligge ytterligere røyser her.
Bare innenfor det kontrollregistrerte området sør for Lierengvegen ble det påvist drøyt 80 røyser, så det totale antallet røyser synes å være betydelig høyere enn de opprinnelig estimerte 50 røysene.
Funn av mye kvarts i overflaten, spredt jevnt utover en liten kolle ved elveosen. Funnene består av til dels store, grovt tilslåtte biter. Også funn av en mikroflekke i flint. Deler av torvlaget er bevart. Kollen er svært åpen og forblåst. Det er ingen holdepunkter i form av f.eks. flyttblokker på flata, men det stikker opp noe berg, samt at det ligger en og anna "sittestein" rundt om. Det er relatvit godt utsyn fra kollen, mot sør og vest, men det finnes bedre utkikspunkt i nærområdet.