Hellegryte med skrått stilte heller. Diameter topp 1 m, bunn 0,7 m, dybde 0,3 m. Fragmentert slaggblokk ses i bunnen. Hellene 0,2 m brede og 0,5 m lange, 3 cm tykke.
3 ledevarder på rekke over en kolle/dievvá, S for vann-315. Varderekken leder i retning mot et grunt pass med mye steiner midt på vannet, flere skyteskjul på andre siden av vannet. Varderekken er orientert SSV-NNØ. Trolig ledevarder, men kan evt. være veivarder og markere ferdsel fra oppstigningen ved Mårøyfjorden mot Hovdenakkdalen.
Omtrentlig funnsted for sverd fra vikingtid.
Finner oppga over telefon at det var funnet litt ovenfor telemasta ved stien, noe nord for Storvollbekken. Stedfesting bør kontrolleres med mer nøyaktige koordinater.
Det dreier seg sannsynligvis om en grav uten overflatemarkering.
1978: Åsen faller bratt av mot V og Ø. Mot Ø er det et fritt fall på ca 100m; mot N og S er hellingen slakere og åsen er på begge sider befestet med hver sin sammenhengende mur. Mur 1: N-muren begynner ved Ø-stupet, er Ø-V-orientert og kan følges sammenhengende i en lengde av ca 10m. Denne muren stanser ca 2m Ø for et naturlig bergfremspring. Her er antagelig borgens inngang. Ved denne åpningen ligger en del flat hellestein. Muren er bygget av stor til mellomstor bruddstein og måler: L ca 10m, br 3-4m, h 0,7m. Mur 2: S-muren er bygget av mellomstor bruddstein. Den er en del utrast, men kan tydelig følges i hele sin utstrekning. Den er Ø-V-orientert og måler: L ca 10m, br 2-4m, h 0,7m. Selve borgplatået er flatt på midten og med mere kupert terreng mot S.
1996: Myr 20m N for nordre mur, mulighet for vann. Oppdaget av Atle Graff, Øygardsveien 19, 1340 Bekkestua.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert i SØ-del av en større ås. Fremspringet er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet sadelformet med noe ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i V, og går slakt ned i retning S og N. Murene avgrenser platået i N (enk.2) og SØ (enk.3). Utmerket utsikt i NØ, Ø og S-retning. Utsikten hindres av høyt berg i retning V. Ca. 25 m fra borgens avgrensing, går det en merket og tilrettelagt tursti opp til utsiktspunktet på Søndre Kolsås (340 moh). Borgen ligger likevel meget uforstyrret. Høyeste punkt er 310 moh, og det laveste punkt er 250 moh, i Ø-del. Laveste punkt i N er 300 moh, i S og V er 290 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 60 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 26 meter.
1961: Åsen er utilgjengelig fra alle kanter unntatt fra N: Her finnes muren som er delvis utrast og mosegrodd. På Ø-siden der muren begynner, men nedenfor enden av selve hovedmuren, finnes en murstump på en hylle for å stenge adkomsten langs denne. Selve hovedmuren går først i retning NV-SØ, svinger så svakt V-over, samlet l 17m. Går så NNØ-SSV i en l av ca 40m. På en hylle nedenfor murens SV-ende finnes en murstump, orientert NØ-SV, l 5m, som stenger hyllen. Mål: L tilsammen ca 60m, maksimumsbr 3,5m, indre h inntil 0,75, ytre h 1,5m.
1996: Omlag midt på platået er det noe myrlendt, mulighat for vann. Borgen er oppdaget og påvist av førstekonservator Aslak Liestøl, Universitetets Oldsaksamling. Opplysning om åsens navn er gitt av fru Syverud, Nordre Skotta.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert i Ø-del av en større ås. Fremspringet er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet sadelformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i S og V, og det går slakt ned i retning N. Muren (enk.2) avgrenser platåets N-del. Det går en sti gjennom midtre del av muren, og det er satt opp skiltet. Høyeste punkt er 295 moh, og det laveste punkt er 240 moh, i Ø-del. Laveste punkt i S er 260 moh, i V og N-del er 270moh. Tilsvarer en maxhøyde på 55 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 48 meter..
Rundoval gammetuft isørøst-kanten av myr. 4 m nord-sør, 5 m øst-vest. I vest er vollen tydelig. Vollen er ca 30 cm høy, og ca 2,5 m lang, buet. Dekket av mose og lyng. Hever seg noe fra terrenget, opptil 50 cm. En smal renne i terrenget er gravd ut tett ved gammetuftens vestvegg, antagelig en drenering. er Mot nord er det utsikt mot myra, mot sør mot Nordfoldfjorden. På kart med lokale stedsnavn har plassen navnet Omund-Petter-gammen, trolig etter han som bodde der. Den ligger ca 200 m sørvest for Kjerstinplassen.
I bratt skråning ned mot elva i bunnen av Gunneldalen (på vestsiden av elva) står ei bjørk som kalles Johannes Mortensa-bjørka. Johannes Mortensa var same. Det er uklart hvorfor bjørka har fått navn etter ham.
En stor rektangulær steinblokk, beliggende ved elva i Gunneldalen. Etter tradisjonen skal en samekvinne ved navn Gunnel ha bodd i en gamme i nærheten, og hennes gravsted skal være under steinblokka. Steinblokka er 180 cm x 80 cm, og 45 cm tykk. Steinblokka ligger ca en meter fra elva. Landskapet er en bratt skråning ned mot elva. Pr. idag er det ingen lokalitet der en gamme kunne ha stått, men landskapet er en del forandret etter moderne inngrep. Mye bregner og lauvtrær.