2025: Gravhaug. Tydelig merkert, klar avgrenset. Synlig forhøyning i terrenget. Det har vært tynningshogst på haugen og det ligger flere kvister Ø for for høyningen. Tildekket av noe småkvist, samt mose og barnehaver. Bevokst med flere høye grantrær, særlig i S-del. I N-del er det mer sparsomt. Det står en stubbe i Ø-del. Diameter: 9 meter. Høyde: 0,4 meter.
Lokalitet bestående av tre yngre steinalder tufter, samt to mulig samiske gammetufter.
Lokaliteten ligger på et høydedrag i terrenget med godt utsyn S mot Varangerfjorden.
Deler av den gamle lappveien er fremdeles synlig her og der. Noen stedere er det asfalt eller grus, noen steder går den gjennom gjenvokst terreng. Den er fremdeles mulig å gå.
Lengst i Ø og V for og inntil N-S gående driftsvei i kanten av dyrka mark:1. Hustuft. Uklart markert men tydelig i terrenget. Grassbevokst, med det indre fylt av rydningsstein, slik at tufta kan minne om bunnlaget av ei gravrøys. Veggene er 3,5 m br. og opptil 0,5 m h. Tufta er orientert NØ-SV, L. 14 m br. 13 m.15-35 m NV og V for 1:2-9. 8 Runde røyser, uklart markerte men tydelige i terrenget, alle overtorvet men med stein i dagen. 3 ligger inntil jordfaste stein. D. 6-8 m, h. 0,2 - 0,5 m.4 m S for 1 og V for og inntil driftsveen:10. Gardfar klart markert og tydelig i terrenget. Opptil 3 m br. og 0,2-0,5 m h. Går i 70 m l. NØ-SV før det deler seg i 2 armer.Den ene armen fortsetter i ca. 85 m l. mot NV og ender i dyrka mark. Den andre fortsetter mot SV i ca. 20 m l. før den ender i en liten bue mot N.Lengst i Nø i feltet og Inntil en Ø-V gående driftsvei:11. Gardfar. Går i en svak bue ca. 150 m mot VSV,før den skjæres av en driftsvei. Gardfaret er uklart markert og lite synlig på denne strekningen.. V for driftsveien deler gardfaret seg i to armer. Den ene går rett mot V i en lengde av ca. 60 m, mens den andre armen bøyer mot NV og fortsetter her i en svak bue mot bredden av Håelva i en lengde på ca. 150 m. Gardfaret er her sklart markert og tydelig terrenget. Brede 1,5-3 m, h. 0,2- 0,3 m.Ca 20 m N for den Nv-lige armen av 11 og ca. 20 m V for driftsveien.12. Innhegning, rektangulær, med muligens avrundete hjørner.L. 12 m, br. 8 m. Veggene ca. 3/4 m br. og 0,2 m høye.Spredt rundt på feltet med særlig konsentrasjon i V-del av feltet :13-43. Minst 30 rydningsrøyser. De fleste lagt inntil jordfaste stein. Torvkledde, uklart markerte og lite synlige. D. 1-3 m, h.0,1-0,3 m.
Bombe-/granatkrater fra slagskipet Tirpitz' angrep på Isfjord radio 8. september 1943. Ett av to kratere. Begge kratere fremsto tidligere som tydelige vannfylte dammer, men pga mindre permafrost blir vannet i mindre grad liggende nå, og vegetasjon vokser innover.
Bombe-/granatkrater fra slagskipet Tirpitz' angrep på Isfjord radio 8. september 1943. Ett av to kratere. Begge kratere fremsto tidligere som tydelige vannfylte dammer, men pga mindre permafrost blir vannet i mindre grad liggende nå, og vegetasjon vokser innover.
Fundament etter hovedstasjonen fra 1933. Fundamentet består av 64 peler av tømmer som stikker 5-15 cm over bakken. Pelene ble gjenbruk ved oppbyggingen av ny hovedstasjon i 1946 (i dag kalt Gammelstasjonen) og er bevart under denne.
Opprinnelig hovedstasjon fra 1933 var svært lik Gammelstasjonen, men med noe spissere takvinkel.
Gammelt veifar mellom stasjonsbygningen og fyret. Den synlige delen av veien er 200 meter lang og om lag 2 meter bred og er orientert NV-SØ. Veien er ikke i bruk og er synlig som en svak markering i terrenget med hjulspor i SØ og en svak utplanering i NV.
Sementfundament for det første sjømerket på Kapp Linné, en båke som ble satt opp i 1912 i forbindelse med Adolf Hoels ekspedisjon. To av trestokkene fra båken er fortsatt synlige i sementstøpen. Oppå fundamentet er det bygget en steinvarde med en trestolpe i.
Båken ble revet da det første fyret ble satt opp i 1933, noen meter lenger inn på klippekanten.