Lokaliteten består av to automatisk fredet kokegroper og befinner seg i flatt terreng under dyrket
mark ca. 72 meter øst for den nordligste bygningen på Skumsrud gård. Det var tidligere registrert
én kokegrop fra lokaliteten i 2022 og en tilsvarende kokegrop ble avdekket i 2024. Begge
kokegropene ligger nå innenfor samme lokalitetsavgrensing.
Lokaliteten består av en nedgravd grop med oval/avrundet rektangulær form som måler 140 x 120 cm. Nedgravingen har en svak kullrand i nord og nordøstre del, men ellers noe diffus avgrensing. Fyllmasse består av mørkebrun kullspettet silt med enkelte stein og 4 skjørbrente stein er synlig i nordre del. Nedgravingen ble avdekket på 50 cm dybde i svakt stigende terreng mot nordøst, med et søkk mot sørvest og ligger kun 16 meter vest for dyrkingslag avdekket.
Strukturen ble snittet sørvestvendt profilvegg og ble håndgravd med assistanse fra gravemaskin og fyllmasse ble gjennomsøkt. Strukturen er 29 cm dyp med 2 cm tykk kullrand som er mest synlig på vestre side av profilveggen fra topp til bunn. Fyllmasse består av kullspettet brun og lysebrun silt med rullestein. Rullesteinen er ikke varmepåvirket eller skjørbrent.
Funksjon er noe uklar. Form i plan og profil tyder på at gropa er intensjonelt gravd. Det ble tatt ut en stor jordprøve fra strukturen og under flottering var det lite kull i massene. Rullesteinen i nedgravingen er ikke synlig varmepåvirket eller skjørbrent som tyder på lav in situ varmeutvikling eller at steinen er sekundert deponert. Kullranden i bunn tyder allikevel på at gropa har vært fyrt opp.
Det ble tatt ut en kullprøve fra profilveggen på 25 cm dybde som ble sendt til datering. Kullprøven ble datert til sen romersk jernalder – tidlig folkevandringstid.
Fossilt dyrkingslag, påvist i en sjakt, ca. 19 meter. Mer markant i nordøstre del. Består av mørk gråbrun humusholdig småsteinholdig iblandet kull og skjørbrente stein på mellom 27-37 cm tykt. Ligger ca. 30-35 cm dybde i sørvestre del, og ca. 45-55 cm dybde i nordøstre del.
Bosetning- aktivitetsområde som består av en kokegrop (-1), to ildsteder (-2 og -4), en nedgraving (-3) ett aktivitetsområde (-5) og en koksteinsforekomst (-6). Lokaliteten ble avdekket innenfor sjakt 21 og 16 og er avgrenset av sjakt 15 mot nordvest og funntetthet og sjakt 17 mot sørøst.
Innenfor lokaliteten ble det gjort funn av en nedgraving, to ildsteder ett koksteinslag og ett aktivitetsområde med avsatt kulturlag, samt en kokegrop. Kulturminnene ble avdekket innenfor et relativt begrenset areal og relaterer seg til hverandre i rom, på en flate med svak helling mot nordøst. Ildsted -4 og aktivitetsområde -5 ble datert til merovingertid/vikingtid og dateringene overlapper i merovingertid. Kullprøvene er datert på forskjellig tresorter som gir forskjellige egenalder. Tatt dette i betraktning er det naturlig å konkludere med at kulturminnene også opptrer samtidig i tid. I kulturlag A) på -5 ble det gjort funn av 4 sintrede slaggbiter uten rennestruktur, med høyt jerninnhold. Metallsøking innenfor -5 ga høyt utslag og inneholder mest sannsynlig flere objekter. Funnene peker i retning av at området er brukt til jernfremstilling eller jernbearbeiding. Ildstedene i nærheten styrker denne antagelsen. Det ble ikke gjort funn av stolpehull innenfor det avdekkede området som tyder på at det ikke har vært bygninger på området og at aktiviteten muligens har foregått utendørs. Mangel på funn av nærliggende kullgroper og selve jernvinneovnen kan peke i retning mot at aktiviteten har begrenset seg til bearbeiding av råjern og at slagget er avfallsprodukt etter behandling og smiing av råjern.
Under sjaktingen ble det oppdaget mye rullestein i sjakt 17 som befinner seg i et svakt søkk sørøst for lokaliteten. Fra laserdata kan det se ut som at det har gått et gammelt bekkefar eller lite elveleie mot nordøstlig retning. Det er ikke uvanlig å finne jernfremstillingsaktivitet nær gamle bekkefar og små elveleier.
Båtstø. Fremstår som en ryddet flate i overgangen mellom vann og land, med en lengde på ca. 4,6 meter og orientering nordvest–sørøst. På nordvestre og sørøstre side er det anlagt lave, tørrmurte steinvegger av stein med diameter 0,3–0,5 meter. Lengst i nordvest går muren inntil og delvis rundt en stor steinblokk med diameter 1,7 meter. I sørøst ligger muren inntil en blokk med diameter 1,1 meter.
Båtstø. Fremstår som en ryddet flate i overgangen mellom vann og land, med en lengde på ca. 7,2 meter og orientering nordvest–sørøst. På nordre og søndre side er det anlagt lave, tørrmurte steinvegger av stein med diameter 0,1–0,3 meter. Noe utvasking eller utrasing i sørøstre del. Avgrensningen mot nordvest er usikker, og det er mulig at båtstøen strekker seg videre mot nordvest, i retning av en steinkonstruksjon som ligger ca. 8 meter lenger nordvest og går ut i vannet.
Funn av flere slåtte flintavslag i en nygravd dreneringsgrøft. Et prøvestikk nord for grøften var også funnførende på ca. 20 cm dybde.
Det er påvist noe trekull i prøvestikket under sålding, men det lot seg ikke finne i profilen.
Lokaliteten er avgrenset etter en naturlig forsenking i terrenget, der det er påvist løsmasser. Mor sør og nord er lokaliteten naturlig avgrenset av berg. mot vest er den avgrenset av en moderne vei. Det er mulig det er funnførende lag under veien, men dette må isåfall undersøkes. mot sør er lokaliteten avgrenset av et negativt prøvestikk.
funnmateriale fra lokaliteten varierer. Her det flint i flere fargesjatteringer og grovheter. fra sort finkornet, til grå grovkornet. Det er også påvist forekomster av naturlige flintknoller i massene under funnførende lag (ca. 40-70cm).
En stor heller med mange lag av diabas. Diabasbruddet ble brukt i oldtiden og mange store blokker ble tatt ut av helleren. I tillegg til steinbruddet, ble det observert en skålgrop, huget på en av steinene som ligger i helleren. En lokalt entusiastisk oppdaget skålgropa, og tok kontakt med fylkeskommunen. Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med finneren på tirsdag 17. juni 2025. Skålgropa er ca. 3 x 3 cm og er 1 cm i dybden. Det er ingen tvil om at den er hugget av mennesker. Skålgropa er registrert som enkelt minnet i helleren.
Feltet består av 5 temmelig overtorvede rundrøyser, alle klart markerte. Bygd av rundkamp og bruddstein i forskjellig størrelse. 3 har store groper i toppen, 1 er nokså avflatet, men kanskje likevel urørt, 1 lengst SSØ i feltet virker urørt. Den SSV-ligste røysa ligger på V-brinken av høyden, der terrenget stuper ned mot en NNØ-SSV-gående dal. Røysa er bevokst med store grantrær; det samme gjelder den avflatede røysa lenger NNØ-over, mens det på den NNØ-ligste røysa vokser en tett klynge med noe mindre graner. På de to resterende røysene finnes spredte graner. Ellers er fornminnene gresskledte. D 7-8m, h 0,5-1m. Innen området finnes minst 3 nesten flate steinsamlinger av mindre rundkamp, 2 er runde, d 3m, den 3dje avlang, 6x3m. Nok rydningsrøyser. På de sikre gravrøysene ligger nok også en del rydningsstein. Feltets SSV-ligste snipp ligger på 95/3, resten på 95/5. 1996: Lengst i N og 100m NV for hytte: 1. Gravrøys. Rund. Klart markert. Består av rundkamp, d inntil 0,3m, og bruddstein. Noe tilgrodd med mose. Grantrær midt i røysa. D 7m, h i Ø 0,3m. 25m S for 1: 2. Gravrøys. Svært uklart markert. Jordblandet. Består av rundkamp, d inntil 0,4m, og bruddstein. Grop i V-kant, d 2m, dybde 0,5m. Grøft rundt hele røysa. Bevokst med mose og gress. Grantrær på røysa. D 7m, h i Ø 0,6m, i V 1,6m. 30m SV for 2: 3. Rund røys. Klart markert på V-siden. Går i ette med hellingen i Ø. Består av små og stor rundkamp, d inntil 0,3m. Bevokst med 2-3 grantrær. D 7m, h i V 1,5m. Kan være gravrøys, mest sannsynlig rydningsrøys fra ny tid. 18m S for 3: 4. Gravrøys. Klart markert. Består av små bruddstein og rundkamp, men enkelte større rundkampsees, d inntil 0,3m. 2 groper i røysa, 1 i midten,4x1,5m, den andre i V-kant, d 1m, dybde på begge 0,5m. Røysa er overtorvet og bevokst med grantrær. D 8m, h i Ø 1,2m. 19m Ø for 4: 5. Rydningsrøys. Markert i V-kant, går i ett med terrenget Ø. Terrenget hellerV-over. Består av små rundkamp og bruddstein, men også enkelte større rundkamp. Bevokst med grantrær. Nyere tid. D 5m, men utflytende i nedkant. 20m Ø for 5: 6. Rydningsrøys. Lang. Uklart markert. Består av små rundkamp og bruddstein, d inntil 0,4m. Svært overtorvet. Bevokst med grantrær. L 16m, men med ett brudd, h 0,2m. 7m Ø for 6: 7. Rydningsrøys. Lang. Klart markert. Består av rundkamp og bruddstein, d inntil 0,4m. Steinene synes å ligge inntil større jordfast rundkamp på oversiden i Ø. L 10m, br 2m, h 0,3m. 19m ØSØ for 5: 8. Rydningsrøys. Klart markert. Ligger inntil steinblokk i N. Består av rundkamp d inntil 0,2m. D 3m, h 0,3m. 2m S for 8:9. Rydningsrøys. Klart markert. Består av rundkamp og bruddstein av ulike størrelser. D 3m, h 0,2m. 18m S for 5: 10. Gravrøys. Rund.Klart markert. Består av bruddstein og rundkamp, d inntil 0,3m. Overtorvet. Grantrær på røysa. Mye småstein på overflata. D 7m, h 0,5m i Ø, 1m i V. 30m SØ for 4: 11. Forsenkning med voll. Uklart markert. Bevokst med gran. Stikk med jordbor gav ikke resultat. Kan være rest av gravhaug eller tuft. Grop i NØ og S. Klarest markert i Ø og V. D 7m, h på voll 0,3m. 20m SV for 11: 12. Gravhaug. Rund. Klart markert. Jordblandet. Overtorvet. Bare enkelte stein stikker frem. Grop som går ut av haugen i SV, l 4m, br 2m. Masse fra gropa ligger SV for haugen. Bevokst med grantrær. Forankring for lysløypemast står midt i haugen. D 8m, h 0,8m.
2024: Delvis kontrollregistrert i 2024 i forbindelse med hogst. Det var dårlig innmålingsforhold.