Tre steinaldertufter. Utgjør 3 forsenkninger på et eide. Ligger i et område hvor det tidligere har vært fiskemottak, og kan være skadet som følge av dette. Lengst i N er den største tuften, tuft 1) 10 meter lengde (ytre mål). 3 meter i bredde.På N-siden kan en se en tydelig voll. 1 meter lengre S med felles voll ligger tuft 2) (nedsenking). 7 meter lengde og 2 meter bredde (ytre mål). To meter lengre S tuft 3) som også har form som en nedsenking. 5 meter i lengde og 2,5 meter i bredde. I denne tuften ligger det store stein midt i tuften. Nedsenkningingene er mellom o,50- 0,75 meter dype. Det er en steinring ovenfor som er rester etter tysk aktivitet.
2009: Liten gravrøys beliggende på flatt bergparti. Januar 2009 ca 2 x 3 m, 0,4 m høy. Bygd opp av rullestein. Har åpenbart vært noe større. Nærmest ødelagt; steiner fra røysa ligger spredt rundt, og tre steder innenfor 10 m av røysa er det nylig bygd opp bål / ildsteder, åpenbart ved bruk av steiner fra røysa.
2023: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret, særlig i S-del hvor det er laget en båtplass som inneholder mye kull. Enkelte av steinene er også brukt til sitteunderlag. Røysa er tydeligst i N-del og det er en samling med kraftig rundkamp. Omkranset av lyng i N-del. Bevokst av en liten furutre i senter. Lokalisert på skrint berg. Mål: 5 x 2,5 meter. Høyde: 0,4 meter.
Hustuft fra jern- eller middelalder. Ikke synlig på markoverflaten. Påvist av Håvard Dahl Bratrein som også opplyste at det har vært gjort funn av et spinnehjul i nærheten.
Lengst i S på åkerholmen: 1. Rundhaug, klart markert og bygget av stein og jord. Bevokst med gress og løvtrær. Urørt. D 6m, h 0,5m. 15m N for 1: 2. Rundhaug. Klart markert og bygget av jord og stein. Bevokst med gress. Urørt? D 7m, h 0,5m. 3m NNV for 2: 3. Rundhaug, klart markert og bygget av jord og stein. bevokst med gress og løvtrær. Avflatet på toppen. D 10m, h 1,5m. 4m NØ for 3: 4. Mulig haugrest, uklart markert. Bevokst med gress. I Ø gammelt masseuttak. Mål: L N-S 8m, br Ø-V 3m, h 0,5m. På jordet Ø for åkerholmen skal det være funnet et skår av et kleberkar. Skåret er nå bortkommet.
Avgrensingen av kirkegården bygger på rapport og og kartskisse fra Håvard Dahl Bratreins registrering i 1967, Riksantikvarens arkiv.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 46) Karlsøy prestegård er i 1589. Den var da anneks under Tromsø kirke, og en residerende kapellan skulle herfra betjene kirkene på Kvitnes og Vannvåg i tillegg (Kalsøø kircke, Thr.R. 91). Den eldre kirkens kirkegård strakte seg ned til riksveien i sør og like vest til Klokkarelva (på bnr. 1). Nåværende kirkegård ligger noen kilometer mot nordøst, inne på øya. Med stor grad av sannsynlighet sto middelalderkirken innenfor den eldre kirkens kirkegårdsområde (Helland 1899:311, Wolff 1942:21f, Bratrein 1990:111ff, Trædal 2008:399ff m/ref.).
Mellom Doktorgården og fergeleidet ligger en rekke hustufter og gårdshauger, trolig fra jern- og middelalder.
Opplysninger overført fra den slettede dublettlokaliteten ID 28960-1, fra overflateregistrering 15.07.1952 av Harald Egenes Lund: "1) Langs stranda svake hauger som kan være tufter. 2) Like V for handelsmannens hus var det spor etter 2-3 tufter på dyrka mark. Den gamle kirketufta skal ha ligget like SV for den nye og noe nærmere sjøen". Referanser: 1) Top.ark. 142/662) Top.ark. 61/66
Skålgropfelt.
1979: På en fjellknaus på gårdstunet NNV for våningshuset på gården: Skålgropfelt med minst 29 groper av varierende størrelse. 1 er oval, de øvrige er runde. Alle er tydelige. Antagelig finnes det flere groper, men som er overvokst. Den minste måler: D 5 cm og er meget grunn. Den største måler: D 15 cm, dybde 5 cm.
2023: Bergknausen ligger i ytterkant av gårdstunet, mot V, og er helt overgrodd av mose og gresstorv. Knausen ender i en bratt kant ned mot V, omtrent en meter høy. Nedenfor vokser det tett bringebærkratt, ellers er bergflaten omgitt av gressplen med enkelte syrinbusker.
Det ble avdekket 35-44 skålgroper fordelt på to konsentrasjoner adskilt av en torvfylt, N-S orientert bergsprekk. Gropene er hugget på svakt Ø-vendt berg og er generelt jevne og tydelige. Det er også flere grunne fordypninger på flata som er vurdert som mulige skålgroper, enkelte av disse er uvanlig små. Flere av de sikre skålgropene er fragmenterte eller skadet av forvitring og avskallinger. Flere ristninger kan være tapt, det kan også skjule seg flere figurer under torven.
Enkelte av gropene er uvanlig store og dype, den største har diameter 13,5 cm og dybde 4,5 cm. I bunnen av denne er det hugget en liten grop med brattere sidekanter, denne har en diameter på 2,5 cm. Det er også en avlang grop med tverrmål 5 x 10,5 cm. De øvrige sikre skålgropene har diameter 3,5-9,5 cm. Dybden varierer fra 0,5 cm til 2,5 cm. Feltets utstrekning er 1 meter N-S og 1,5 meter Ø-V.
Midt ute på beitemarka: Langhaug, bygget av stein og jord. Bevokst med gress Uklart markert, synes urørt, men er antagelig påfylt med en del rydningsstein. L N-S 12m, br Ø-V 8m, h 1m.