Kartfestet etter dronefoto fra 2018.
Beskrivelse 1977: "HYTTE - bistasjon ? Ubehandlet bordhytte med vindu og dør på V i siden. Innvendig 2 x 2,5 m. Tak og vegger utvendig kledd med asfaltpapp. Taket skrår mot Ø. Bord, benk og hylle inni. Bra stand. (har i ettertid forfalt til ruin)". Beskrivelse 2013: "Hytta har falt sammen og ligger nå i et søkk ca 30 m NØ for der den antas å ha stått".
6 graver. Kartfestet etter dronefoto fra 2018 sett i sammenheng med kartskisse og tidligere beskrivelser. Usikkert om alle gravene på feltet er registrert.
Gravfelt. Se vedlagte plantegning (dokumentasjon).
Kartfestet ved hjelp av dronefoto fra 2018. Flere graver er tydelig og synlig, men det så mange som 21 kunne ikke kartfestet. De tre undersøkte gravene i sør kunne ikke sees på dronefoto og må regnes som unøyaktig kartfestet.
Beskrivelse fra 1977: "Gravfelt, anneksjonspåle m/skilt. Feltet består av 21 graver. I fire av gravene står det stubber etter gravkors (9,11,19 og 20). Gravene er lave røyser, runde/ovale, diam. mellom 2-3 m høyde opptil 0,5 m. Røysene er dannet av stein av en lokal skifrig bergart, av størrelse fra knyttneve og opp til 0,5 m i største mål. Flere av røysene bærer tydelig tegn på å være gravd i og har da et felt med gress eller grus midt i. 3 av gravene med kistebord står i brinken mot sjøen og er delvis utrast. Skjelettdeler og tøyrester kan sees. Den fjerde grav med kistebord (12) ligger inne på brinken, den er tydelig oppgravd, hodeskallen mangler, men andre skjelettdeler er bevart. Graven ligger nå med to bord som kistelokk og med fire steiner oppå. For V-enden av grav 12 står en anneksjonspåle med skilt. Anneksjonspålen er fundamentert med stein og er ca. 0,65m høy og 0,08m i kvadrat. Skiltet er 0,35 X 0,14 X 0,02m, og har ingen leselig innskrift. Alle gravene er tydelig markert i terrenget". Flere av gravene som sto i fare for å rase ut er senere utgravd. Rester av tre slike graver ligger på binken sørøst for gravfeltet. OBS: Hodeskallen som var fjernet fra grav ble beslaglagt i tollen i 1978. I forbindelse med feltarbeid i 1979 av Susan Barr, ble hodeskallen lagt ned i graven igjen. Den løse grusmassen som lå rundt og som tydeligvis kom fra graven, ble bruk til å dekke over denne.
Kartfestet med dronefoto fra 2018.
To firkantede tufter av lave gressvoller ligger inntil hverandre. Den i V er 5,0 m x 4,0 m utvendige mål. Vollene er fra 0,5-1,0 m brede. Et svakt markert indre rom på 3,0 m x 2,0 m. Tufta i Ø tegner seg mer utydelig i terrenget med utvendige mål 4,0 m x 4,0 m og en indre fordypning på 2,0 m x 2,0 m. Antagelig bygget lik de russiske overvintringshytter fra 1700-tallet på stedet. De var lave med flate tak og et lite vindu, og var laftet eller med sleppvegg med liggende plank og kunne ha torvvoller langs veggene. Tuftene tyder på det.
Dette kan være de tidligste norske hus bygget for overvintring på Svalbard som vi kjenner til. Det ble bygget hus her i 1822-23. Et hus nevnt i Junges journal 1834-35 for 27.-28. august: "..og kom kl 10 om aften til hamnen i Krossfjorden og gikk straks i land - der fant vi et godt hus som vi all var fornøyd med" (forfatterens omskrivning).
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
4 tufter, 2 møddinger. Kartfestet etter dronefoto fra 2018 sett i sammenheng med vedlagt kartskisse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufter, se vedlagte plantegning (dokumentasjon).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft A1.
Lokaliteten er kartfestet basert på dronefoto fra 2018 i sammenheng med kartskisse fra 2004.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravfelt med flere graver og rester etter russkors. Utstrekning ca. 48 m NØ-SV og 15 m bredt. Flere bein og hodeskaller ligger åpent i dagen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravfelt med flere graver, steinsatte. Bein og hodeskaller ligger åpent i dagen
2025: Lokaliteten ble kontrollregistrert med maskinell sjakting. Steinsettingen ble gjenfunnet og et større område rundt ble åpnet for å se etter full utstrekning på steinsetting. Steinsettingen viste seg å være en del av en tuft. Omtrent 8-9 meter mot sørøst ble det i 2008 observert en steinrekke. Denne ble også gjenfunnet. Basert på likhet på steinene som er brukt i de to konstruksjonene og nivået de ligger på, tolkes de som samtidige og sannsynligvis tilhørende til hverandre. Tufta tolkes som mulig middelalder. Steinrekken kan ha vært en form for terrassering eller grense mellom dyrket mark på østsiden og myr på vestsiden.
Opprinnelig beskrivelse 2008:
Beskrivelse fra lokalitet:
En steinsetting av tilnærmet flate steiner/heller som ligger i en svak bueform. Ingen funn i tilknytning til steinen. Ble påvist under markoverflaten i sjakt 8. På denne flaten ble det gravd tre sjakter (nr. 7-9 i registeringsrapport), men ingen andre funn i disse. Steinsettingen lå i den NV delen av sjakt 8. her er grunnen relativt tørr i motsening til de S delen av denne flaten
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsetting med flate steiner/heller. Har en svakt buet form. Ingen synlig nedgravning eller lignende der steinene ligger. Ingen funn.
Stabbur på en etasje med åpen bursval. Det er benyttet rundtømmer med 6-kantete novhoder. Dette er en av de ytterst få eksemplene på bruk av 6-kantete novhoder før 1650. Døra har dekorerte utbuka beitskier med segment i hele beitskiens høyde. Veggstokkene har rotmål på opp til 35 cm. Ytterdøra har vært låst med to påfølgende kroklåser. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt av NIKU i 1997, og analysen ved NTNU viste at tømmeret ble felt vinterhalvåret 1546-1547.(Berg, bd. VI, s. 271).
1964: Feltet består av ca. 185 gravminner, derav: Ca 20 langhauger, en trekantet haug, 3 steinlegninger, ellers rundhauger. De fleste av haugene er torvdekte, sjeldnere steinblandet og en god del har krater. Hele området er dekket av tett skog, bortsett fra SV-delen somligger på dyrket mark. Her kan bare enkelte forhøyninger identifiseres, rester av de på kartet angitte gravhauger (nr. 8-22-29-30a). Rundhaugene: 3-27 m i dm, h 0,25-2 m. Langhaugene: l 11-38 m. Beskrivelse av noen særmerkte hauger i Storedal-feltet følger. Numrene refererer til nummer på kartplansje XXII i Norske Oldfunn, Oslo 1916: br 62: Trekantet steinlegning med buktede sider. Klart markert. Bauta i N-enden. Tre- og gressbevokst. En side har l 9m, h 0,25m. 6: Rund steinlegning eller flat haug. Klart markert. Steinene i fotkjeden ligger tett i tett. D 23m, h 0,75m. S for og kant i kant med 6:5: Ditto steinlegning evt steinsetning med noe uklar avgrensing. 3 bautasteiner finnes nu i fotkjeden. Uvisst om opprinnelig flere. D må ha vært adskillig større enn på nr 6,og er ikke avtegnet i dette forhold på kartskissen. I Nkanten to reiste bautasteiner (0,75x0,75m), i S-kanten en omfallen. Lav haug eller steinpakning i midten, d 6,5m, h 0,2m. Haugens d 23m. Feltet skråner her mot SØ. Det har vært utsikt i denne retning. 67: Steinsetning. Uklart markert. Bare tre av de reiste steiner kan påvises. D 8m, flat. 115: Langhaug. L ØNØ-VSV 19m, br NNV-SSØ 6m, h 0,75m. 71: Avlang haug, orientert NNV-SSØ. De to reiste steiner på S-siden kunne ikke gjenfinnes. 116: Rundhaug. Reist trekantet steinhelle, h 0,65m, st br 0,5m, tykkelse 0,2m på toppen. Nye hauger på feltet: 124 b: Reist rundkamp i NV-hjørnet av gammelt grustak. H 0,75m, br 0,95m, st tykkelse 0,5m. 2m NØ for 134: 134 a: Rundhaug. Uklart markert. Liten grop i toppen. D 6m, h 0,75m. 152: Rundhaug. 2 reiste rundkamp på S-siden, h 0,3m, br 0,3m. Kant i kant og N for 152: 152 a: Ditto rundhaug. Uklart markert. Urørt? D 7m, h 0,25m. 4m V for 38: 38 a: Omfallen helleformet bauta? Liggende på Ø-kanten av en grop, i N-S-retning. L 2,2m, br 0,65m, st tykkelse 0,3m. Ikke gjenfunne hauger på gravfeltet ved Store-Dal: 141, 30a, 29, 28. Dyrket mark (ikke mulig å skjelne). 27, 26, 25. I dyrket mark (kan skjelnes). 20, 21, 9, 8, 17, 19, 18, 11, 16, 15, 14, 13, 12. Kan knapt skjelnes i den dyrkede marken. Nyfunnede fornminner i gravfeltet ved Store-Dal: I retning Ø-V gjennom feltets N-lige deler og 235m SØ for veidelet hovedveien/den NØ-ligste skogvei, se detaljkart over gravfeltet: Hulvei. På skogveiens V-side 1 spor, br 1m, dybde 0,5m. Tydelig. På Ø-siden i noe Ø-skrånende terreng 2 parallelle veispor, adskilt med en 4m br, 1m høy rygg. Veisporenes br 2m, dybde 1-1,5m. Meget tydelig. De går i Ø ut i dyrket mark. Her er igjen 2 parallelle veispor, l Ø-V 38m - mer i V fortsetter veien gjennom Ø-ligste del av gravfeltet 1269 C08 R20 på Hunn i Borge.
1974: Under befaring 03.04, ble det etter vårpløying oppdage flere branngroper med kull, brente bein og oldsaker. Det ble foretatt en nødutgraving av Per Oscar Nybruget, der to klare flatmarksgraver ble funnet. Grop 1 (enkeltminne_189) var 40 cm i dm og ca. 25 sm dyp. Funn av jernsigd, bronsering, sølvgjenstand, tetningskitt og brente bein. Restene av grop 2 (enkeltminne_190), var 35 cm i dm, 20 cm dybde med funn av randskår av grovt lerikar, brente bein og tetningskitt. Flere steder i åkeren rundt gropene ble det observert oppløyde groper med kull og brente bein. Det kunne dreie seg om ca. 25 groper. Mye potteskår, flint og brente bein ble samlet opp fra åkeren.