Lokalitet som omfatter bebyggelsen i Hiorthamn. Strandområdet er strødd med blant annet tre, jern, tønner og kibb. Her finnes rester av den gamle bryggen i form av rammeverk av tre med liggende planker. Et eldre hus her er bygget av stående plank, papptak og jernrør til skorstein, og er trolig tatt i bruk som hytte. En tuft man bare ser rammeverket av har en dieselmotor kledt med treverk plassert i den nordøstre siden. Det er flere rester av jernbanespor, som fører til bebyggelsen og til taubaneanlegget.
Det går en plankegang fra stranden til bebyggelsen. Like under terrassen er 4 større bygninger av samme type; to er lagerbygninger, mens de to andre har vært boliger. Mellom disse står tre nyere hytter. Det går jernbanespor mellom bygningene. I den østligste bygningen, som har vært benyttet som lager, er nederste del dekket med liggende panel. Resten av huset er laftet. Neste bygning lenger vestover er et lager på mursteinsfundamenter. Det er to skilt på døren, der man kan lese "A/S De norske Spitsbergens eiendomme (...)". I dette huset er det mye hyller innvendig, samt jernskrap som jekk, bor og en slags oppgangssag. Like nedenfor lageret er et bolighus som nå brukes som hytte. Det er laftet og har pappkledning. En del av bygningen er ikke i bruk og er tettet med lemmer. Nedenfor dette er tre rammehus som ligner drivhus. Den neste bygningen lenger vest har muligens vært et maskinhus. Det har vært smie i bygningen. Den østre siden har betongfundamenter. Stokkene i veggene er nummerert. Restene av en lastebil står utenfor.
Vestover på terrassen fra lasteanlegg ID93040: To store laftehus med firkantige stokker på peler og murskorsteiner. Tak av papp. En del av den fremste er tatt i bruk som hytte og har påbygget balkong, den bakerste er i dårlig forfatning og har begynt å sige. På østsiden av disse er en hytte som også kan stamme fra den samme perioden.
Lokalitet som omfatter bebyggelsen i Hiorthamn. Strandområdet er strødd med blant annet tre, jern, tønner og kibb. Her finnes rester av den gamle bryggen i form av rammeverk av tre med liggende planker. Et eldre hus her er bygget av stående plank, papptak og jernrør til skorstein, og er trolig tatt i bruk som hytte. En tuft man bare ser rammeverket av har en dieselmotor kledt med treverk plassert i den nordøstre siden. Det er flere rester av jernbanespor, som fører til bebyggelsen og til taubaneanlegget.
Det går en plankegang fra stranden til bebyggelsen. Like under terrassen er 4 større bygninger av samme type; to er lagerbygninger, mens de to andre har vært boliger. Mellom disse står tre nyere hytter. Det går jernbanespor mellom bygningene. I den østligste bygningen, som har vært benyttet som lager, er nederste del dekket med liggende panel. Resten av huset er laftet. Neste bygning lenger vestover er et lager på mursteinsfundamenter. Det er to skilt på døren, der man kan lese "A/S De norske Spitsbergens eiendomme (...)". I dette huset er det mye hyller innvendig, samt jernskrap som jekk, bor og en slags oppgangssag. Like nedenfor lageret er et bolighus som nå brukes som hytte. Det er laftet og har pappkledning. En del av bygningen er ikke i bruk og er tettet med lemmer. Nedenfor dette er tre rammehus som ligner drivhus. Den neste bygningen lenger vest har muligens vært et maskinhus. Det har vært smie i bygningen. Den østre siden har betongfundamenter. Stokkene i veggene er nummerert. Restene av en lastebil står utenfor.
Vestover på terrassen fra lasteanlegg ID93040: To store laftehus med firkantige stokker på peler og murskorsteiner. Tak av papp. En del av den fremste er tatt i bruk som hytte og har påbygget balkong, den bakerste er i dårlig forfatning og har begynt å sige. På østsiden av disse er en hytte som også kan stamme fra den samme perioden.
Kokerier (fundament/ildsted for spekkoking) De to kokeriene ligger på en oppbygning av grus. Opp-bygningen er oval i lengderetning ØV, lengde ca. 13 m, bredden midt på ca. 5 m. Oppbygningen er oppimot 75 cm på det høyeste og skråner meget slakt mot V,N og Ø, i S en brattere kant ca. 50 cm høy. De to kokeriene er ovale steinvoller med en fordypning inni. De ligger parallelle i rett vinkel på oppbygningens lengderetning med åpning mot sjøen i N. Avstanden mellom dem målt utenfor ytterveggene er ca. 2 m. Steinvollene er 40-45 cm brede og opptil 50 cm på det høyeste. Kokeriene er ca. 1 m brede innvendig. Det V-lige er ca. 3,30 m og det Ø-lige ca. 2,80, innvendige mål. Konturene er uklare og målene må sees utfra dette. Inni og foran den V-lige er det vegetasjon. Den søndre halvdel av oppbygningen er også bevokst. Inntil midten på oppbygningens bakside kommer et tørt bekkefar med noe vegetasjon i. Det er ca. 30 cm bredt og like dypt på det dypeste. RAPPORT FRA RUNDTUR 1998 Hvalfangstanlegg Kort befaring på stedet. Området er registrert av Tromsø museum. De russiske anleggene like ved er utgravd av Jasinski m.fl. Usikker på hva som er registrert på stedet. På lokaliteten finnes det tydelige vollstrukturer, liknende dem som er observert på hvalfangstanlegg på Renardodden, Midterhuken og Lægerneset. Dette er muliugens teltfundamanter.
Kokeri (fundament/ildsted for spekk- koking). Kokeriet ligger på erosjonsrestens N-Ø-ende som også er det høyeste partiet. Kokeriet er et rektangel på ca. 5m (Ø-V)x3m(N-S). Det går fra ca. midt på erosjonsresten (i bredde) og mot Ø i skråningen. Kokeriet består av en rekke stein som ligger i en rad med varierende avstand. Steinene er svartbrente og midt i kokeriet er det en samling svartbrent stein og noen gule tegelstein. Steinen må være brakt til erosjonsresten. På erosjonsrestens S-ende ligger det hvalbein.