Gravkors. Gravkorset er av tre, med et tverrtre og delen over tverrtreet er brukket. Korset står i en røys av 8-10 steiner ca. 20-30 cm store, og delvis svarbrent. Fra røysa og mot V ligger noen steiner, av samme dimensjon som de i røysa, i to parallelle rader med ca. 50 cm avstand. Steinene ligger tett 3 i den S-lige og 5 i den N-lige raden. Ca. 2 m Ø for røysa ligger Spekkovn C13-007.
Konstantinovka er ei hytte som er oppført på restene etter den russisk-svenske gradmålestasjonen på sørsida av Hornsund. Gradmålingsstasjonen ble bygd av russerne i 1899. Det ble benyttet kun ett år til forskning. Stedet er oppkalt etter storthertug Konstantin Konstantinovich (1858-1915), president i det Rusisske vitenskapsakdademiet og i den svensk-russiske meridianekspedisjonen 1899-1902. Laboratoriet ble på 1900-tallet ombygd til fangststasjon og benyttet som hovedstasjon. Våningshuset skal ha vært totalt nedrevet i 1935, mens observatoriet da ble benyttet som lager av fangstmennene (Rossnes 1993:32).
Anlegget består i dag av tufter etter tre store bygninger, hvor den største tufta har vært bolighuset. Fundamenter for måleinstrumenter viser at en av bygningene har vært observatorium. Materialmengde og dimensjoner har en helt annen karakter enn fangststasjonene og viser med all tydelighet at det var vesensforskjell mellom forskernes og fangstmennenes overvintringsutstyr. Det er uvisst når fangsthytta er oppført. Like ved ligger også en hvalfangststasjon.
KULLVOGNER. Noen dusin kullvogner som ligger uryddig langs strandkanten, delvis begravd i bakken. Vognene er i tre, men har et chassis laget av metall. Vognene har sannsynligvis blitt lagret her av NEC, og er ikke brukt.
HVALFANGSTSTASJON. "Restene etter hvalfangststasjon (Fig.28): 1 - grunnkonstruksjonene etter hvalovnen med deler av murstein og spekkbetong. 2 - Jordvoll lik ""L"", sannsynligvis casingen etter et telt eller en primitiv hytte (analogt med objekt B på Høferpynten i Hornsund). Mange spor etter spekkbetong. 3 - mindre sirkulær jordvoll med fragmenter av murstein 4 - sirkulær jordvoll med fragmenter av murstein Objektene er dekt av tundravegetasjon, men formene er likevel tydelige.
FLY-VRAK. "Vrak av ""Junker-88"" flymaskin. Kabinen, vingene med motorer og halen er beskyttet. De sentrale partiene er ødelagt av en eksplosjon. NB. I 1998 ble det rotet rundt her og bl.a. det ene hjulet ble forsøkt fjernet.
Hvalstasjon. "To deler av hvalstasjonen er synlig (Fig.24). A - den nordlige delen av stasjonen er ikke dekt av morene og ligger ca. 2,5 m over m.v.s., den er overgrodd med tundravegetasjon og sand fra sjøen. Fra Ø eroderer bølgene i strandkanten og avdekker følgende objekter: Deler av murstein, deler av tømmer, trekull, skinnlapper, dyrebein (inkl. hval), en stor nagle og deler av en fajansepipe. B - den bratte moreneskråninga eroderes vekk av bølgene slik at den andre delen av stasjonen avdekkes, ca. 50 N for morenas utbredelse. I den øvre tidevannssonen er følgende objekter synlig: Sammenpressede tømmerbjelker, deler av murstein, dyrebein og forkullet tømmer.
GRAVER. "To graver side ved side, hver av dem inneholder minst to lik (etter størrelsen å dømme). Restene etter de steinete casingene viser tydelig størrelsen på hver grav (Fig.27). Gravene er delvis kollapset og deformert p.g.a massebevegelser i bakken, dekket av tundra. Rester etter korsene som er bygd av tykke bordplater, sentralt i hver grav. Et av korsene har inskripsjonen: ""Disse gravene ble restaurert av HMS Calypso i 1895"". Gravene tilhører hvalfangststasjonen nedenfor (Snatcherpynten - B). "
"Grav i godt beskyttet stein-casing. Et kors bygd av tykke bordplater utsmykker graven. På korset står inskripsjonen: ""Trygve Olsen, Tromsø, 3.2.1881, død 4.3.1914"".