Hustuften ble beskrevet slik under registreringen som ble foretatt i området i 1980: TUFT - hvalfangst ?.Orientert NØ/SV med åpning vekk fra sjøen. 3 sider med steinvegger, høyest på SV siden - 0,80 m. Det er ramlet litt ut, men har hatt en bredde på ca 0, 80 m. Innvendig bredde 2, 70 m. Tuften inni er høyere enn bakken rundt. Innvendig lengde 3,60 m med et slags utskudd 1,20 m i tillegg. Midt inne i tuften kan være en liten forhøyning i forhold til resten. 4 m bak tuften (mot SV) er en rund oppbygning av stein i høyde av 0,40 m og 1 m diameter. (S. Barr, T. Aas 12.07.1980) Hustufta ble omdefinert under registreringene som ble utført i 2001 og ble beskrevet: Hovedstasjonen til Karl J. Bengtsens ekspedisjon 1904. Stasjonen ligger på Zieglerøyas SØ-side og er tidligere registrert av Susan Barr i 1980 som hvalfangststasjon (R-X-N 416). Bengtsen skriver i sin selvbiografi at han bygget hovedstasjon på Zieglers sørvestside. Han nevner også at stasjonen ligger i en bukt/vik han kaller for «Kilen» eller «Keilen». Dette må tolkes som en kil, altså passasje og innhav/lagune. Det finnes kun en kil på hele Zieglerøya og den ligger her i sørvest, akkurat hvor tufta er lokalisert, så dette må være Bengtsens hovedstasjon. Av stasjonen står det i dag igjen bare grunnmuren og vollen etter ytterveggene. Disse har vært oppført i tørrmur av lokal, kantet blokkstein. Veggen i sørvest har tre skift og måler 90 cm i høyde. Veggene i øst og vest er sterkt sammenrast og i nord er det vanskelig å påvise rester etter grunnmur. Dette kan bety at denne gavlveggen har vært reist i plank helt ned til bakken. Tuften måler 5 x 5 m utvendig og ca 2,5 m innvendig. Veggtykkelsen er ca 60-70 cm og ser ut til å ha vært utført i dobbelt dekke med isolasjon. Bygningen har bislag i nordvestre hjørne. Dette måler 2,8 x 3,1 meter og er synlig som en rekke steiner i rektangel. Inngangsparti er sannsynligvis i bislagets østside. Inne i tuften, kloss inntil veggen for bislaget, er det synlig en forhøyning der heller stikker opp i dagen. Denne måler 1,8 x1,8 m og er trolig rester etter fundament for ildsted. Etterlatenskaper som knyttes til norsk fangst er spredt utover området; patronhylser, glass, deler av smijernsovn, lær, trebiter, knokler og jernskrap.
Åsen stiger i Ø steilt opp fra den leirete, fuktige flaten nedenfor. Også i S og V er sidene bratte. Mot NNØ og NV er hellingen noe slakere. Inngangen synes å ha vært fra NNØ. Her er det tvers over et skar en bred sperremur med åpningnede i det smale skaret. Muren består vesentlig av rundkamp, samt noe bruddstein og er 3-4m br. Langs N-siden av åsen går nok en mur Ø-V. Denne dreier så N-S og løper langs V-siden av kollen 150-200m, til den ender på SV-siden av kollen som her er delvis ødelagt pga steinbrudd. Muren er bygget av rundkamp og noe bruddstein og er 1,5-2m br. Det indre borgområdet er meget kupert. Noe oppkomme eller brønn kan ikke sees. Liten del av åsen i Ø ligger på 82/1, N-del av åsen ligger på 108/12,13,39, resten og størstedelen ligger på 108/33. 18.05.2010: Kontrollregistrering. Muren som er delt i 3 er registrert som et kulturminne. Den har en samlet lengde på ca. 50m. Del 1 er 17m lang og 3m bred og 0,4m høy. Mur 2 (i midten) er 7m lang, 2m bred og 0,30m høy. Mur 3 i VSV er 25-30m lang, 2-3m bred og 0,3-0,4m høy. Denne ender i steinbruddet.
26.09.2018: Kontrollregistrering av nordre del av lokaliteten. Det ble påvist en tidligere uregistrert steinmur i nordenden av borgen: Steingjerde/mur bestående av 1 stor flyttblokk inn mot fjellkant i V, så 4-5 steiner fra 50'60-30'30 cm i synkende størrelser østover. muren er plassert der det er mulig å gå opp til borgen. Den store steinblokken er ca 190 høy sett fra nordsiden.
Bygninger. I bunnen av Herwighamna ligger to bygninger -Hammerfesthytta fra 1822 og Tobiesens hus fra 1865. Tobiesenhuset oppført i kamlaft i 1,5 etg. med saltak orientert S-N; mønehøyde rundt 5m, bredde Ø-V 5,95m. Størsteparten av bygningen er revet, det står igjen 2,5 av nordre del. Høyde på veggliv 3,2m. Sekundært åstak. Tømmermanspanel på østfasade og deler av nordfasade. Nordfasaden mangler paneling der det har vært et mellombygg mellom Tobiesebuset og Hammerfesthuset. Tørrmurt syllstein/laftestein. Hammerfesthuset oppført i krysslaft i en etsje med åpen himling og skråtak, orientert N-S omkrets Ø-V 415 x N-S 605. Mønehøyde 3,35m. Vegghøyde 2,25m. Inngangsdør midt på N-fasade, høyde 1,4m. Antagelig mange sekundære bygningsdetaljer, bl.a sterkkfosker på veggene, samt lengde og tverrstiver i takkonsruksjonen, dør og vindu iS-fasade m.m. En del inskripsjoner på ytterveggene. S-fasade: Mack 1860, V-fasade IOSM 1866, samt nummerering av stokkene med romertall I-VIII. En damplokomobil står plassert ved veien langs havnen, vis à vis (N) for Hammerfesthuset. Tidligere registrering: Trulsen, P.K. Reymert 05.07.77 Foto S/H: A2126 nr. 4 til 11 Slide: 77/33 nr 12-17 Fangsthytte, Hammerfesthytta. Flat grusslette, litt gress og mosebevokst svakt hellende mot N og V. Hytta er rektangulær, 6,20 m 1., 4,30 m br., og ligger i lengderetning NØ-SV. Langveggenes høyde ca. 1,80 m (fra bakken), høyde til møner ca. 3,50m. Takflatene er 6,20m X 2,50m. Hytta er bygget i laftet tømmer, langveggene har 12 stokker, S og N-veggen 11 i full lengdeog 6 i røstet. Stokkene er av varierende i dimensjon, ca. 16 cm bred og 15-22 cm høy. Laftene er rettvinklet, 3 stokkenes overkant er konveks, underkant konkav, mose er brukt til tettestry. Hytta har et firkantet vindu ca. 20 X 20 cm i hvert røst, og en dør i S-veggen. Hytta er rødmalt med tjærepapp på taket. Bjørnøya
Graver. To graver. En kiste ligger åpen. I denne er det bare en hodeskalle igjen. 1m Ø for denne er det en gravhaug av løsmasse med fotkjede i naturstein . Ø 3m, ca 0,5m høy.
Veitrasè (Lernerveien) og tuft. Veitrasèen er godt synlig over mesteparten av strekningen. Tuften er renset, det eneste som er igjen er en platting med noen glasskår. Dimensjoner ca 10x8m.
Kartfestet basert på beskrivelsen nedenfor, Olsens skisser fra 1997 og ortofoto. Det må antas at enkeltminnene kun er omtrentlig kartfestet.
Nummereringen på strukturene refererer til situasjonsplanen, fig 9 i reg rapport. Hvalfangststasjon 1: Tuft på brinken N for Kvalrosselva, ca 5x4m. På tuftas S side kan det observeres en tørrmur godt dekket av torvvollen. V-siden av tufta defineres av en klar voll. I NV-hjørnet er det en ansamling av oppdelte røde teglstein med noen kullfragmenter. Antagelig er dette rester etter ildsted. N-sida og NØ-hjørnet er diffust. En større regulær jernplate ligger delvis inn i tufta fra NV. Plata har en del hull i Ø-enden; funksjon ukjent. V av tuft 1 er det et planert område, ukjent funksjon. Ø av tuft 1 står det 2 grovt dimensjonerte påler av rundtømmer med en høyde på ca 1m. 2: Tuft på brinken S for og over anlegget. Tufta er dårlig markert. Ansamling av rød teglstein i SV-hjørnet 3: Tuft S for tuft 2. Denne tufta er også dårlig markert. Strukturens klareste trekk er en tørrmur på V-siden og i SV-hjørnet. Muren rager ca 20cm over bakkenivå. En del teglste9in på Ø-sida. Ingen klare veggvoller. Tuft 2 og 3 kan være elementer i samme struktur da disse er dårlig lesbare. I området rundt tuft 2 og 3 ligger det en del Hollandsk teglstein. 4: Dampkjele. Utvendige dimensjoner: Ø 2m, lengde 3,6m, samt en oppbygning av ca 1 m høy og Ø 0,6. Kjelen er hardt angrepet av gravrust og er gjennomhullet av beskytning. I SØ-kant av kjelen ligger det mengder av rød teglstein og en del kull, rett utenfor kjelens fyringskammer. S for dampkjelen er det anlagt en vei; deler av veilegemet er tørrmurt. Uklart om dette er en del Lernerveien. Ø for for dampkjelen ender denne i en platting av plank med fundament av bjelker. Plattingen kan være rester av flenseplanet, og er delvis skjult av jordutglidning. 5: spill som fremdeles står på en rampe av meget solid tømmer, men som er sklidd bort fra sin egentlige posisjon. Dampdrevet spill med kabillar i begge ender og trommel for wire/tau. Inskripsjon: Pusnæs ST & MEK VERKSTED Arendal Norge No 538 Samling av bjelker og jernskrap omgir spillet. Imidlertid er det klart at et annet spill (spill 6) har vært montert ved siden av. Men det ligger også andre maskindeler med ukjent funksjon ved spillet. I strandsonen ligger det i tillegg til spill 6, 3 akslinger. 7: Båtstø. Ø-veggen støttet av en mur i naturstein. Deler av muren glidd ut. 6 lunner i støa. 8: Stolperekke på N-siden av Kvalrosselva, antagelig med 10 stolper opprinnelig. Nå kan det observeres treverk i 7 av stolpehullene. De lengste restene rager ca 30cm over bakkenivå. Stolpene har vært dimensjonert som 4x4" box. 9: Fundament av 13 kantede naturstein som til sammen utgjør en nesten kvadratisk flate. Det er mulig at spillene har vært montert på en platting på dette fundamentet. 10. Gryte; ytre diameter 1,4m, høyde 0,6. Gryten har 4 ører, er noe ødelagt i kransen, men later ikke til å være gjennomrustet.
Gruveanlegg/kullgruve anlagt og drevet av stavangerselskapet I/S Bjørnøens Kullkompani (senere Bjørnøen as), i drift fra 1915 til 1925. Her var også værvarslingsstasjon (før 2. verdenskrig) og radiostasjon. Gruveanlegget besto av minst 12 hus. Det er kun fire gjenværende bygninger (i dårlig forfatning), med fjøs/stall som best bevart. Videre var det en liten jernbane med to lokomotiv og åtte vogner. Lokomotivene står i dag i tufta etter lokomotivstallen. Her var også kraftstasjon, smie og astronomisk stasjon. Bergmester Kjærnet skrev historisk rapport i 1993. Se også Rossnes rapport fra 1997.
Gruveanlegg/kullgruve anlagt og drevet av stavangerselskapet I/S Bjørnøens Kullkompani (senere Bjørnøen as), i drift fra 1915 til 1925. Her var også værvarslingsstasjon (før 2. verdenskrig) og radiostasjon. Gruveanlegget besto av minst 12 hus. Det er kun fire gjenværende bygninger (i dårlig forfatning), med fjøs/stall som best bevart. Videre var det en liten jernbane med to lokomotiv og åtte vogner. Lokomotivene står i dag i tufta etter lokomotivstallen. Her var også kraftstasjon, smie og astronomisk stasjon. Bergmester Kjærnet skrev historisk rapport i 1993. Se også Rossnes rapport fra 1997.