HVALFANGSTSTASJON. A - Bamsebu: trebygning laget av bjelker. Vestibyle og to rom, mønetak, inngang fra S. Objektet er meget god stand for bevaring og fullt utstyrt for beboelse (Fig.47,48). B - Kjæftausa: stor trebåt som ligger opp-ned, plassert på et steinete gulv, en inngang er hugget ut i bakparten, et slags steingulv på innsida. På denne måten er et rom eller et slags skjul blitt organisert (Fig.49). C - lite ekstra-hus, lite lagerrom. God stand. D - jernanker med en tverrstang av tre, ene kroken er begravd i bakken. E - tre trebåter som ligger opp-ned: 1 - 5,1 m lang, 1,6 m bred 2 - 5,4 m lang, 1,7 m bred 3 - 5,8 m lang, 1,9 m bred I hver båt er det en tre-aksel. F - seks tømmerstokker til bruk for å dra i land hval. G - 13 store konsentrasjoner av hvalbein fra hvithval. H - 340 m N for Bamsebu ligger en vertikal bjelke med en bit av en tykk metall-wire. Sannsynligvis er det en del av festeanordninga for nettet som ble brukt for å fange hvithvalene i den grunne bukta. I - slipestein (80 cm i diam.), med metallaksel og krank, like ved Bamsebu. Hvalfangststasjonen ble brukt til fangst av hvithval i 30- årene. Undersøkelsene av hvithval ble foretatt i 1977: 14 hauger med bein ble funnet og etter beinrestene å dømme har en talt ca. 550 hvithval.
Calypsobyen er en nedlagt "gruveby" på Calypsostranda. Hoveddelen av byen ble bygd i 1918-1919 av Northern Exploration Company (NEC). Kulldrifta viste seg ikke å være drivverdig, ble avsluttet allerede i 1920.
GAMMELT GRUVESAMFUNN. "Gruvesamfunnet består av åtte bygninger, i enkelte tilfeller kun ruinene.
Calypsobyen-A: - STRANDHUSET – MICHELSENHUSET - Trebygning laget av horisontale bjelker med vegger som alternerende overlapper hverandre slik at de danner et hjørne, mønetaket er bygd av bordplanker, og var opprinnelig dekt med bjørkebark og lag med tundravegetasjon (Fig.17). Der er en platform bygd av bordplanker, ca.4,5 m i diameter, og spor etter en lignenede platform like ved. Dette har sannsynligvis vært oppstillingsplass for telt. Innskripsjonene på veggen er: ""Ole Sivertsen 1922/23, 1923/24, 1924/25, 1925/26, 1926/27, 1928/29"", ""MLT 1922"", ""1938 A.K.K."", Svein M. Olsen Homelstø 1969-70-71"" (Fig.20).
Calypsobyen-B: - LAGERBYGNING - Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av to lag med trebord, mønetak, spor etter oppdeling av bygningen til mindre rom på insida. Bygninga har opprinnelig vært et bolighus (Fig. 17a).
Calypsobyen-C: - LAGERBYGNING - Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av trebord, skråtak. Hovedbygningen er delt i to rom med separate innganger (Fig.18). På vestsida er et toalett bygget til.
Calypsobyen D. - BLOMLIHUSET - Reisverk med saltak med papp, tilbygg mot N og Ø med pulttak. Trebygning som er laget av horisontale bjelker som alternerende overlapper hverandre slik at de danner et hjørne. Lengde inkl. tilbygg mot N 10,9 m, bredde 3,5 m. Tilbygg mot N forgang og kullager 3,4 m x 3,65 m. Do på 1,2 m x 1,2 m på baksiden. Tilbygg mot Ø 3,8 m x 2,5 m. Taket på tilbygget mot Ø går helt til bakken. Dør mot Ø i tilbygget mot N. Vinduer mot S, Ø og V.
Calypsobyen-E: - TUFT - Restene etter trebygning i form av gulvbjelker og netting. Bygningen har vært skjul for hunder (Fig.19).
Calypsobyen-F: - TELEGRAFEN/RADIOSTASJONEN - Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av to lag med trebord, mønetak i den vestlige delen og skråtak den |stlige. Over det sørlige rommet er det et kvistværelse (Fig.23). Foran huset er det en veltet og bøyd 50 m lang radiomast. Faste festeanordninger for bardunene til masta står fortsatt. Bygningen er i relativt bra stand. Den er den gamle radiostasjonen, og hadde også en beboelig del.
Calypsobyen-G: - HOVEDHUSET -Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av to lag med trebord, mønetak, inngang fra vest og øst, vindfanget er plassert foran den østlige utgangen. Huset er delt inn i to store rom og en vestibyle. En separat leilighet bestående av et rom og en vestibyle er bygget til. Rommet og vestibylen er dekket med en takbekledning (Fig. 21). Sannsynligvis har bygningen først blitt brukt som arbeidshus og lagerplass, for senere å bli bygget om til bolighus.
Calypsobyen-H: - TUFT - Restene etter bygning i form av gulv bjelker og et gulv (Fig.22) Det har ikke vært et beboelseshus.
Følgende gjenstander er i tillegg kartlagt (Fig.16): 1 - trebåt, et treskaft i hekken. 2 - rester etter trebåt, deler av venstresida og hekken. 3 - lekter med inskripsjonen ""Maria Theresa"" på innsida. 4 - liten trebåt 5 - lite flatbunnet trebåt 6 - trebåt 7 - spor (jernbane) 14 m lang 8 - spor (jernbane) 32 m lang 9 - metallisk kulltralle, ødelagt 10 - ødelagt utgang fra gruvegang 11 - spor 5 m lang ved den ødelagte gruvegangen 12 - slagghaug fra gruva Bortsett fra disse 12 objektene ligger det en masse forskjellige ting rundt omkring (kjettinger, kanner, ovner o.l.).
TUFTER MED GRAVER (russisk fangststasjon?). Susan Barrs beskrivelse fra 1979 (nummer i parantes viser til bilder): "En større samling av tufter og graver ca 10-15m over sjøen over en lengde på 100 m. Se skissen. Tallene i parentes er fotoreferanser. 1. En tydelig tuft på Ø siden med 5-6 stokkrester (9/12,13) 26 x 18 cm som stikker 25 cm over bakken. I den (22/19,20,29) østlige enden er en forhøyning dekket av knuste murstein. 2. 20 m S for 1. er en annen tuft hvor 2 stokker (9/14,15) med laftede ender kan ses, samt 2 stående tre-stokkender (22/21) 20 cm over bakken. Mursteinsrester og gamle tredeler er synlige. 3. 5,5 m N for 1. er en oppsprengt grav hvor hele trekisten et synlig samt hodeskallen uten (9/16) underkjeven og med flere bein utenfor. Mose i bunnen av kisten. Kistens mål = 1,90 x 0,58 (toppend) og 0,45 (fotend) m. (22/22) Av vegetasjonen å dømme var en del av bordene nylig flyttet utenfor graven. Beinene ble lagt i kisten igjen. 4. 12 m Ø for 1. er 30 cm av en stående trestokk mellom 3 større stein. (9/17 18) 9 m Ø for denne igjen er en annen trestokk 20x25cm og 45 cm over bakken midt i en sirkulær (22/23,24) steinsamling av 3 m diameter. Disse kan være rester etter høye russiske kors. 5. 12 m N for 4b. er en annen tuft med rester av (9/19) trestokker, grusvoller svakt synlige. Mye knuste murstein. Nedenfor denne er en del dyrebeinrester (22/25) strødt på bakken. 6. Lenger V for 5. er en tuft med stein og grus-voller. Mursteinsrester. Det kan være en stein-belagt gangbro (4kant), ca 2 m lang mot sjøen utenfor midten av den nordlige langvegg (35 gangbro 9/33,34). Tuften er 8 x 4 m med langsiden mot bukta, 10 m fra brinken (23/5,6,8). Ved siden av ""gang-broen"" på Ø siden er en firkant steinsetting 1,90 x 1m innenfor tuften. En del plankebiter omkring. 7. Dobbelgrav oppå den andre haug sørover fra bukta munning. På stein og mose mark ligger 2 kister (9/2, 24) klemt opp og sammen av frosten 1,80x1,60m lange. Ingen bein. Alle 4 sider av begge kister synlige (22/30) Like ved graven er en steinrøys med resten av en stående rund trestokk 10 cm diameter synlig nede i røysa. 8. På toppen av den første haug S for buktas (9/25) munning er en samling av steinblokker (utsiktspost ?). Resten av et selvskudd for bjørn lå her (22/31). 9. Samling av graver under en stor steinblokk 5m S for pynten som danner den sørlige munning til bukta. a) en firkant av bord 1,90 x 2,15 m i en steinrøys som er dobbel så stort i omfang. 2 hodeskaller (9/26,27,28) var synlige i firkanten og minst 2 i røysa med noen småbein.Disse skjelettrester er tydeligvis (22/32,33,34) blitt røyset ned på nytt for en god del årsiden. En 12 cm diameter trestokk står løst 50cm over bakken i SØ enden av røysa (9/29) b) en steinrøys 4 m diameter med en 25 cm diameter trestokk i midten 55 cm over bakken (stor russisk kors?) (9/30) c) en røys med 1 planke 1,75 cm lang. Like ved planken synes en nedrøyset hodeskalle (9/31og 22/36) d) en røys med minst 2-3 graver. Noen kistebord synlige. (22/37) En murstein ble målt til 30 x 7,5 x 14 cm. "
Deler av lokaliteten ble kartfestet med dronefoto, 2019. Tre mulige graver ble observert som ikke er beskrevet tidligere, ID 18, 19, 20.
Kartfestet ved hjelp av dronefoto, 2019.
Her ligger en hvalfangststasjon med flere spekkovner og tufter, et stort gravfelt med over 163 graver, samt flere enkeltliggende graver. På flere av toppene er det varder. Det er innført ferdselsforbud rundt gravfeltet og hvalfangststasjonen. Det er tydelig sti fra vika i øst (utenfor ferdselsforbudsområdet), som forsetter ut på odden og opp på fjellryggen til toppen av kollen og ned igjen på vestsiden. Stien kommer ned, slik at det fort kan være fare for at folk går inn i området med ferdselsforbud. Stien fører ned til sjøen i vest, på utsiden av området med ferdselsforbud. På oversiden av ferdselsforbudsområdet er det fuktige partier.
Vurdering innenfor ferdselsforbudsområdet:
Det ble ikke prioritert å gå innenfor ferdelsforbudsområdet. Her ligger mange spekkovner. Flere av disse er i følge registreringene utsatt for stranderosjon. Videre ligger det flere tufter knyttet til hvalfangsten.
Vurdering utenfor ferdselsforbudsområdet:
Utenfor ferdselsforbudsområdet ligger kun noen enkeltgraver og varder. Gravene ligger svært tett opptil stien. Den ene er vanskelig å se. Gravene er sårbare for tråkk.
Lokaliteten ligger i hovedområdet for nederlandsk hvalfangst. Få spor etter menneskeskapt slitasje. Gravfeltet består av ca. 165 graver. Større undersøkelse av nederlandske arkeologer sist på 1970-tallet, ca 50 graver undersøkt. Se også kokeri A4-098. Befaring av SMS på grunn av en mulig gravåpning i 1997. Miljøovervåkingssystem montert på gravfelt (1998).
Kontrollregistrering utført av Gjermund Christensen og Emma Norbakk, Agder FK, 17.-19.06.2025
Slaggforekomst, hovedsakelig av relativt jernholdig renneslagg, påvist langs stranden ved lav vannstand. Slagget forekommer spredt og jevnt langs vannkanten på en strekning på rundt 30 meter, stedvis med større konsentrasjoner. I tillegg ble det påvist slagg i skjæring ca. 1 meter opp fra vannkanten. Slaggforekomstens utstrekning er kun satt basert på hvor slagget var synlig i overflaten under befaringen. Det er stor sannsynlighet for at det finnes mer slagg utenfor lokalitetsavgrensningen, særlig i nord.
Like nord på samme slette ble det registrert en større lokalitet bestående av to slaggforekomster, flere kullgroper, en mulig veggrøft og en røys (ID 78355), samt en lokalitet med fire kullgroper (ID 331116). Langs hele stranden på Våland ble det funnet spredte klumper med slagg (ikke innmålt). Alle disse kulturminnene må ses i sammenheng med hverandre.
Eldre beskrivelse fra lokalitet:
Slagg (sinders) er funne 100 m aust-vest og 10 m nord-sør langs stranda. På sandmoen nord for stranda ligg det minst 10 groper som etter jordboring viste noko kol, men ikkje tydeleg lag av kol, så det kan koma av sviing av gras i slåttemarka.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av slagg 100 m aust-vest og 10 m nord-sør langs stranda. I sandmoen nord for stranda ligg det minst 10 groper, men jordboring viste ingen tydelege kol-lag, berre litt kol som kan koma av grasbrenning.
Id: 38. Funnsted etter informasjon I. Røset har fått. Det skal være slaggforekomster i bekken i krysset mellom Hårråmyrbekken og Børdalsvegen. Slagget skal være forenelig med romertidsanlegg. Ovnsanlegget er ikke påvist, men er trolig under veimassen. Geometri er ikke satt etter dokumentert avgrensning, må undersøkes nærmere i felt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for overliggar handkvern, baksteheller (frgmnt.) brot av klebersteinsskåler
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn gjort ved jordarbeid, her er handkvern, fragmenter av baksteheller, kleberstein