MERK: Det anbefales å gå til enkeltminnebeskrivelsene da disse gir litt bedre oversikt over A, B og C (red. anm.). Generelt om helleristningene på Bjørngård : Under ØK -arbeidet 1977 lyktes det bare å finne 3 felter/ hovedfelter. Stedene ble påvist av grunneierens sønn. Man kjente på gården til ikke flere felter. Pga den tette vegetasjonen er det ikke lett å finne flere ristninger uten nøyere undersøkelse, evt. avflekking. i arkivene er det omtalt i alt 9 felter. Det er mulig noen av dem faller sammen i ett av de her karterte feltene, men noen er bestemt ikke gjenfunnet, bla hestefigurene i felt VI. Stjørdalsboka bd. 1, del 1, s 204 opererer med 12 adskilte felter. Nedenfor gis kort beskrivelse etter diverse arkiv - og litteraturopplysn (nummereringen er konservator Th. Petersens). BJØRNGÅRD A: FELT I: En sørvestvendt bergflate, som heller mellom 47 og 50 grader. i øst flater berget litt ut, og har en helningsgrad på 20-30. To store øst-vestgående sprekker deler feltet i 3. Feltet er ca 7,5 meter langt og 2,5 meter høyt (på det høyeste). Rundt feltet ligger spredt barskog, 10 meter sør for feltet et gjerde. Terrenget foran feltet er relativt flatt, det er større stigning i nord og vest. FELT III: 2,5 meter nord-nordøst for øverste figur i felt I, ligger felt III. Denne bergflaten heller 40 grader ved den laveste ristningsfiguren(båt + 2 groper), men er relativt flat lenger oppe. 0,5-1 meter lenger oppe på berget ligger en større ristningsgruppe (6 båter og 3+ groper) som er vanskelig å se. Ca 2,5 meter vest for sistnevnte ristningsgruppe, ligger ytterligere en båtfigur. Felt III er delt i to ved en knekk eller grøft i berget. FELT IV: 6,4 meter nord (heller litt mot nordvest) for den øverste skålgropen i felt III, ligger fotsålene i felt IV. Feltet ligger på en relativt flat berghylle, som har 20 graders helning i øst, 10 i vest. Bergflaten er jevn og fin, dog har den tydelige skuringsstriper. Tett granskog kommer nær innpå feltet i nord. Lokalitet A strekker seg 14,5 meter nord-sør, fra de nedre figurer i felt I, til de øvre figurer i felt IV. FELT V: Dette feltet ligger sørvest for felt I ! 17,5 meter sørøst for de vestligste deler av felt I, og 11 meter sørøst (hellende mot sør) for østligste deler av felt I ligger felt V. FELT V: Bergflaten på felt V er sør-sørvestvendt, heller ca 25 grader, og har tydelige skuringsstriper. Felt V ligger 2-3 meter nord for gjerdet, og blandingsskogen er tett nord, vest og sør for feltet. I øst-sørøst er terrenget mer åpent. Generelt: Figurmessig er det meget ulike felt lokaliteten består av. Felt I inneholder lurer, våpen og mennesker, i tillegg til mange båter, felt III består utelukkende av båter og skålgroper, felt IV av båter, fotsåler og skålgroper, mens felt V består av to fotsåler og muligens rester av et par rektangulære figurer. Disse firkantfigurene kan være naturlige sprekker som billedhuggeren har utnyttet, eller de kan være menneskeskapte figurer som senere har vitret i furene. Båtene på felt I er meget ulike i formen. En har pølseformet sammenbinding av topp- og bunnlinjer. Denne type båtristning er etter Sognnes' klassifikasjon en type-J båt. Ved stil- og analogidatering er denne båttypen datert til eldre jernalder. Enkelte andre figurer som er fremstilt med to skroglinjer, og enten er sammenbundet med loddrette linjer mellom linjene eller ei, er datert førromersk jernalder. Slike båtfigurer er ofte fremstilt med tydelige sideror, et trekk som først forekommer bå båter her til lands før i begynnelsen av jernalderen. De enlinjede båtene på felt I kan være fra ulike perioder i bronse-/jernalder. Båtfigurene på felt III er alle av reltivt lik form form, de er enlinjede og har kløftede stevnavslutninger. I tillegg har tre båtfigurer pølsefomede sammenbinding av disse stevnene. Båtene tilhører dermed Sognnes' type H og I, som tilhører eldre jernalder. Båtfigurene på felt IV tilhører den samme tidsperioden. FELT I: En sørvestvendt bergflate, som heller mellom 47 og 50 grader. i øst flater berget litt ut, og har en helngr. på 20-30. To store øst-vestgående sprekker deler feltet i 3. Feltet er ca 7,5 meter langt og 2,5 meter høyt (på det høyeste). Rundt feltet ligger spredt barskog, 10 meter sør for feltet et gjerde. Terrenget foran feltet er relativt flatt, det er større stigning i nord og vest. FELT III: 2,5 meter nord-nordøst for øverste figur i felt I, ligger felt III. Denne bergflaten heller 40 grader ved den laveste ristningsfiguren(båt + 2 groper), men er relativt flat lenger oppe. 0,5-1 meter lenger oppe på berget ligger en større ristningsgruppe (6 båter og 3+ groper) som er vanskelig å se. ca 2,5 meter vest for sistnevnte ristningsgruppe, ligger ytterligere en båtfigur. Felt III er delt i to ved en knekk eller grøft i berget. FELT IV: 6,4 meter nord (heller litt mot nordvest) for den øverste skålgropen i felt III, ligger fotsålene i felt IV. Feltet ligger på en relativt flat berghylle, som har 20 graders helning i øst, 10 i vest. Bergflaten er jevn og fin, dog har den tydelige skuringsstriper. Tett granskog kommer nær innpå feltet i nord. Lokalitet A strekker seg 14,5 meter nord-sør, fra de nedre figurer i felt I, til de øvre figurer i felt IV. FELT V: Dette feltet ligger sørvest for felt I ! 17,5 meter sørøst for de vestligste deler av felt I, og 11 meter sørøst (hellende mot sør) for østligste deler av felt I ligger felt V. Bergflaten på felt V er sør-sørvestvendt, heller ca 25 grader, og har tydelige skuringsstriper. Felt V ligger 2-3 meter nord for gjerdet, og blandingsskogen er tett nord, vest og sør for feltet. I øst-sørøst er terrenget mer åpent. FORNMINNEBASEN: Funnet 1913, 76 moh. "Det store feltet". På flate som vender mot SSV. skipsfigurer, mannsfigurer, solfigur. Flata er 10 m lang. Noe V for denne ristningen er et oppkomme. FELT III: Straks ovenfor II, skilt fra denne av en bølgeformet forsenkning i berget. S -vendt 2,44 x 1,75 m. 7 skip, 3 groper, usikre spor etter flere figurer. FELT IV: Funnet 1924. 2,57 m V for V -ligste skipsfig. i ristning III. Består av en uforståelig figur. Mulig spor etter flere figurer. FELT V: Funnet 1924. 5 m ovenfor II. S -vendt 2 fotsåler, 2 båter. På en noe lavere avsats straks V herfor : en gruppe runde groper. FELT VI: Funnet 1924. Ligger ved stein, litt SØ for II. Flere figurer, bla hest, 2 ovaler/fotsåler. FELT VII: Funnet 1922. Flate 1 x 1 m. I flukt med de øvrige ristninger. 42 skritt Ø for Ø -lige gruppe av II, ved den gamle veg langs terrassen. 6 fotsåler, 1 skip, 2 hjulkors, spor av skip. 7 m NØ for VIII, noe høyere, 2,8 x 2,5 m. Enda mer forvitret. Rektangler, fotsåler, 1 grop. Nederst i ristningen, en del nye innskrifter, feks FRS 1756, PPS MPP. En kirkefigur. Litt ovenfor ett av de tidligere kjente felter (de stiliserte skipsfigurer) er 1957 funnet i nedre kant av beietmark. Felt med: Fotsåler, hjulkors, mannsfigur ? o.a. Litt ovenfor ett av de tidligere kjente felter (de stiliserte skipsfigurer) er 1957 funnet i nedre kant av beietmark. Felt med nettfigurer." Litt ovenfor ett av de tidligere kjente felter (de stiliserte skipsfigurer) er 1957 funnet i nedre kant av beietmark. Felt med: Fotsåler, hjulkors, mannsfigur ? o.a. BJØRNGÅRD B: Dette skal være de tidligere feltene VII, VIII og IX. FELT VII: Funnet 1922. Flate 1 x 1 m. I flukt med de øvrige ristninger. 42 skritt Ø for Ø -lige gruppe av II, ved den gamle veg langs terrassen. 6 fotsåler, 1 skip, 2 hjulkors, spor av skip. FELT VIII: Funnet 1943, nederst i skogbandet nedenfor de tidligere kjente ristninger. 7 m NØ for VIII, noe høyere, 2,8 x 2,5 m. Enda mer forvitret. Rektangler, fotsåler, 1 grop. Nederst i ristningen, en del nye innskrifter, feks FRS 1756, PPS MPP. En kirkefigur. Litt ovenfor ett av de tidligere kjente felter (de stiliserte skipsfigurer) er 1957 funnet i nedre kant av beietmark. Felt med: Nettfigurer. FELT IX: Funnet 1943. Nederst i skogbandet nedenfor de tidligere kjente ristninger. 3 x 1,1 m. forvitrer, 2 sirkler, flere skip, 2 hender, 4 fotsåler. BJØRNGÅRD C: Ifølge Kalle Sognnes (mail til red. 05.02.2007) er Bjørngård C antakelig felt II, men dette kunne også blitt slått sammen med felt I og da blitt del av A. FELT II ligger for seg selv og inneholder dyrefigurer og båtfigurer. Det ligger 60 moh.
Lokalitet bestående av fire kullgroper beliggende på en slett flate med utsikt mot myr og bekk i vest og Brelandsvatnet i sør. Flaten ligger omtrent 3-4 meter høyere enn Brelandsvatnet. Området er bevokst med bjørk, furu og gran, og med en underskog av lyng og gress.
På flaten er det flere groper og søkk, men hvor det ikke ble påvist kull, og området er generelt nokså småkupert med søkk og tuer. Det kan ikke utelukkes at det finnes flere kullgroper enn det som ble funnet under registreringen 2025.
Like nordøst og sørøst på samme slette ble det registrert en større lokalitet bestående av to slaggforekomster, flere kullgroper, en mulig veggrøft og en røys (ID 78355), samt en slaggforekomst (ID 112391-1). Langs hele stranden på Våland ble det funnet spredte klumper med slagg (ikke innmålt). Alle disse kulturminnene må ses i sammenheng med hverandre.
Feltet består av en rekke fornminner, som antageligvis representerer forskjellige faser. Men minst en av fasene må utgjøres av et gårdsanlegg. For detaljert beskrivelse av alle fornminnene se innberetning og kart i AmS top.ark.De 4 gravhaugene ligger alle på på det sørlige høydedraget.Lengst mot N ligger "Trodlahaug" Klart markert, og tydelig i terrenget. I toppen et nå gjenfylt krater. D. 15 m, h. 1,8 m. (Haugen er identisk med Helliesen nr. 4)De tre andre gravhaugene ligger S for "Trodlahaug" . 2 er runde med d.4,5 m og h. 0,45m og d. 5 m og h. 0,4 m. Den fjerde haugen er nærmest oval , or. N-S l. 8 m, br. 6 m, h. 0,3 m.Steinlegningen ligger påi SV kant av toppen av det nordlige høydedraget. Den ligger rundt en ca.1x1,5 rund jordfast stein.Den synes bare å bestå av ett til to lag stein. D. 5 m, h. 0,15 m.Hustufta ligger inntil dyrka mark på NV kant av det nordlige høydedraget. Bare deler SØ kortvegg og SV langvegg er bevart i en lengde av henholdsvis 3,2 m og 6 m.Flertallet av rydningsrøysene ,104 stk, ligger på det nordlige høydedraget, de fleste i på toppen og i SØ skråning av dette. De er alle torvdekte med stein i dagen. Noen ligger inntil eller på jordfaste stein. D. 1,5- 4 m, h. 0,1 - 0,35 m.Et av gardfarene synes å avgrense feltet mot NV , selv om det ligger to rydningsrøyser NV for dette, og ligger i NV skråningen av det nordlige høydedraget. Et gardfar går omtrentVNVN-ØSSØ i søkket mellom de to høydedragene. De andre 6 gardfarene ligger på det sørlige høydedraget og representerer tydelig flere forskjellige faser.To av de tre stakktuftene ligger på det nordlige høydedraget, den ene i NØ skråningen, den andre i SV skråningen. Den tredje ligger på det sørlige høydedraget omalg, V for "Trodlahaug" og er i NØ-kant overdekket av et gardfar. Alle er rektangulære og omgitt av en grøft.Steinpakningene ligger inntil store flyttblokker. En ligger inntil en stor blokk i SØ kant av det nordlige høydedraget. To ligger inntil to store flyttblokker NV og NØ for "Trodlaghaug og en ligger sør i feltet. Det er uvisst om det dreier seg om rydningsstein eller om det er steinlegninger.Åkerreinen ligger alle på det sørlige høydedraget. De er i snitt 0,3 m h, men en enkelt går opp i 1 m h."Grøften" går på tvers av V-kanten av det sørlige høydedraget i en svak bue N-S. Funksjon og alder uviss.
Feltet består av 7 rundhauger som grupperer seg i to klynger. Den ene klyngen ligger NØ i feltet og består av 4 hauger. To av dem i hagen på Bakketun, langs ryggens SØ-brink. En i hagen på Granlund og en delvis i samme hage, delvis i Svastads skog. Begge langs ryggens NV-brink. Den andre klyngen består av 3 hauger, alle på Svastad østres grunn. Alle gruppene langs ryggens NV-brink, mellom denne og veien Huseby - Toreid. Alle haugene synes å være bygget av sandjord som er det naturlige jordsmonn i området. Haugene er jevnt avrundet, enkelte N i feltet noe flate, særlig den i delet Granlund og Svastad, som kan være noe usikker. Markeringen er gjennomgående klar, flere av haugene med antydning til fotgrøft. Bortsett fra noe roting i overflaten synes haugene på Bakketun urørt. Den ene haugen på Granlund er skadet i NV ved anlegg av garasje, l 4m, br 4m, dybde 1,5m. Haugen i delet Granlund/Svastad østre er trolig noe avflatet. I den S-lige grupperingen er halvparten av den S-lige haugen fjernet ved anlegg av veien Huseby - Toreid. De to andre synes urørte, bortsett fra en mindre jordhaug som er påkjørt den midterste. De S-ligste haugene er bevokst med gress, bregner og løvkratt samt endel større grantrær. De N-ligste haugene har gresstorvdekke, dessuten bevokst med endel hagevekster samt enkelte bjørketrær. D 6-14m, h 0,5-1m. De to grupperingene ligger ca 50m fra hverandre men området imellom synes utplanert og endret slik at det tidligere kan ha vært flere hauger her og feltet hatt en mer sammenhengende karakter. Det har tidligere stått et forsamlingslokale i området.
Kontrollregistrert, Akershus fylkeskommune 2025: Enkeltminnegeometri er lagt inn. Beskrivelser vil bli lagt under enkeltminner.
Ny beskrivelse: 7 ringer av stein, trolig kokegroper, funnet innenfor en sirkel med diameter ca 10 m. Gammel beskrivelse: Fornminne 1: I en sirkel med tverrmål ca. 10 m, har Roald Hov ved pløying funnet 7 ringer av nevestore stein. Diameter 0,6-0,7 m. Steinringenes tykkelse 0,1-0,15 m. I midten fantes spor etter brent materiale. Plassen blir av folk i området kalt Hovet. I hesteskoens fordypning ca. 50 m NØ for ringene har R. Hov funnet en tilnærmet kvadratisk plass som er steinsatt i hjørnene. Han mener at det muligens kan være tufta til en gildeskåle ca. NØ-SV 12 x 12 m.
Den gamle Hanåveien hvorav store deler i dag er blåmerket sti. Veien er tildels oppbygd, men noe hulveipreg på deler av veien og parallelt hulveiløp der veien tar oppover fra dagens Hanåveien. Veifaret kalles lokalt for "Gamleveien."
Veifaret er avmerket på Rektangelmålingskart fra 1875 (rektangelht_15c-5-sv-a_1875)
Den gamle Hanåveien hvorav store deler i dag er blåmerket sti. Veien er tildels oppbygd, men noe hulveipreg på deler av veien og parallelt hulveiløp der veien tar oppover fra dagens Hanåveien. Veifaret kalles lokalt for "Gamleveien."
Veifaret er avmerket på Rektangelmålingskart fra 1875 (rektangelht_15c-5-sv-a_1875)
Totalt 78 bosetningsspor hvorav 16 stolpehull, 34 kokegroper, 13 ildsteder, 2 kullflekker og 13 uvisse samt 15 funn av gjenstander.
Januar 2025: grøftegraving i vestre kant avdekket 4 kokegroper og 2 andre groper like utenfor daværende vernesone for denne lokaliteten.
Kokegropa var rundt, 85 x 85 cm med humushaldig silt med mykje skjørbrent stein. I og rundt kokegropa er det raudbrent silt. Over kokegropa var det mykje røter. Om lag 50-60cm nord for kokegropa stod restane av ein gammal stubbe. Røtene til treet har strekt seg utover og ned i kokegropa.
Kokegropa vart snitta. Snittet var 13cm djupt. Kokegropa var 10cm djup. Fyllmassane bestod av svart, trekolhaldig silt med mykje skjørbrent stein
Lokaliteten er restar av eit dyrkingslag frå romertid.
Lokaliteten ligg på eit relativt flatt jorde. Det er ingen topografiske elementer som avgrenser den. Heile jordet ber preg av å vere i eit flomområdet. Massane varierar mellom hard, mørk aur, raud grus og silt, fin sand, myrhaldige torvmasser og mykje vassrulla stein. I matjorda ligg fleire lommer med sand.
Dyrkingslaget som er funnen opptrer sporadisk og flekkvis i sjakt 5. Massane i dyrkingslaget er mørkebrun, trekolspetta, sandhaldig silt. Massane er porøse og løsnar i store flak. Tjukkelsen på laget varierer frå to til ti centimeter. Dyrkingslaget er sporadisk synleg i sjaktprofilet, og er stadvis vanskeleg å skilje frå matjorda. Somme stader i sjakta er det synlege plogspor.