BÅT. Trebåten er 5,8 m lang, maks. bredde er 1,4 m og maks høyde er 0,7 m. Bordene er festet sammen med nagler, kjølen er 0,2 m høy, to benker. Båten ligger opp-ned og 1/3 er begravd i sand. I den eksponerte delen sees huller i treverket.
TO GRAVER. To langstrake steinete tuer som kan være graver. Avstanden mellom den første (C) og den andre (D) er 3 m. De er bygd av flate steiner og noen mursteiner.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Grav nr.1. Punkt 017 - 33 X 474208 8606254
Haugen av flate steiner er ca. 2,0х0,8 meter i snitt og ligger vest-øst.
Grav nr.2.Punkt 018 - 33 X 474211 8606258
Haugen av flate steiner ligger også vest-øst og er av omtrent samme størrelse som den til nr.1. I tillegg til vanlige steiner ligger det 3 teglsteiner i haugen (en av disse er hel). Disse er
trolig tatt fra de sammenraste ovnene i hus nr.1. Teglsteinens størrelse er på 25х13х6 cm. Teglstein av denne størrelsen ble brukt på fastlandet i Russland som byggestein rundt 1770-1780 (Kiseljov I.A. 1986. S. 16)."
Russekors ?. Fragmenter etter syv bjelker som er stukket ned i bakken side om side i en halvsirkelformet formasjon. I tillegg rester av en vertikal bjelke i casingen av to tykke bordplater midt imot de syv bjelkene (Fig. 7). Objektet, som er uidentifisert, har visse likheter med objekter under Rasstupet og Russepynten i Hornsund (Chocorowski 1989, Krawczyk 1989). Objektet kan ha vært et russisk monumentalt kors av den typen med et gjerde eller casing på motsatt side.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Kompleks med flere «kors». Punkt 015
33 X 473996 8606108 Fig. 24-26.
Komplekset ligger på en steinodde som stikker ut i sjøen og slik sett deler området i to små bukter med urent vann og mange undervannsskjær. Det kan ikke utelukkes at komplekset hadde navigasjonsfunksjon. På websiden kulturminnesǿk.no er stedet merket av som «fem kors i vann».
Hovedstammen (kors?) består av en bred stokk med avbrukket topp (25х6 cm) som ruver 2,3 meter over bakken. Nederst er konstruksjonen forsterket med en kort bjelke (8х9 cm i snitt). Rundt stokkens bunn er det lagt ned store flate steiner (sandstein), og ligger det fragmenter av skipsdetaljer med jernspikrer av senere dato. To meter nord for dette merket vises tydelige spor etter to stolpefundamenter, trolig deler av kors, og syv mindre bjelker som er gravd ned i bakken og satt oppreist. Den nederste de-len av stolpedelen av det ene korset er hogget av, det andre stolpefundamentet har råtnet. Stolpestykkene (slik som de nå er bevart) er 25 cm høy og har en diameter på 15-17 cm. Av-
standen mellom disse stolpestykker er ca. 1,5 meter. Bjelkene og et av «korsene» er plassert i en slags halvsirkel. Det vestligste stolpestykke er forsterket med to bordstykker. Denne konstruksjonen er i det store og hele nokså uvanlig for øygruppen. Til nå er det ikke funnet en tilsvarende konstruksjon."
SPOR ETTER EN BYGNING. Spor etter tidligere bygning. Rester etter bygningen ble utgravd av russiske arkeologer i 1983. En stabel med jord med deler av bjelker og murverk er synlig. Se dokumentasjon
ØK-reg 1970: Feltet består av i alt 9 hauger, hvorav 4 langhauger, resten rundhauger. Samtlige hauger er mer eller mindre toppet. Alle er klart markerte. Den største rundhaugen, som ligger midt i feltet, er markert med en grøft, br 2,5m og dybde 0,3m. I toppen har den et krater d ca 2m, dybde ca 0,5m. Haugens d ca 12m, h 1,75-2m. En annen rundhaug har også krater i toppen l NØ-SV ca 3,5m. Haugen lengst ØSØ i feltet er helt utgravd i midten med sjakt mot SSV. De øvrige hauger virker stort sett urørte. En langhaug ligger for seg i et hogstfelt lengst Ø i feltet. De øvrige hauger ligger i en klynge ca 20m SV for denne. De er bevokst med grantrær og lyng. Langhaugene er orientert N-S, Ø-V, VNV-ØSØ og NØ-SV. L t11-15m, br 3-6,5m, h ca 1m. Rundhaugenes d 8,5-13m. I feltets SSØ-utkant finnes en markert grop i bakken med en svak voll rundt. D ca 2,5m, dybde 0,75m. Dyregrav?
2025: Kontrollregistrering. Lokalitetsgeometrien utvidet slik at den omfatter langhaugen i øst. Enkletminnegeometri lagt til, basert på LIDAR.
Seks av haugene (1, 2, 3, 4, 6 og 7) utgravd av Jan Petersen 1920-21. Se Dagfinn Skre "Herredømmet...", s.248- og KHMs tilvekst for C22517, C22518 a-t, C22519 a-q, C22520 a-b og C22521 a-b. Petersens kart (Skre fig.4-26) viser imidlertid ikke den utkastede Haug 9.
BYGNING - fangsthytte. Solide planker, bra stand, nytekket på taket med aluminiumspapp (sølvfarget). Hovedrom av liggende panel 3 x 2,5 m og bislag av stående panel 2 x 2 m Skråtak ned mot sjøen på hoveddelen og lavere tak skrående andre vei på bislaget. 2 vinduer med lemmer over, 2 køyer inni. Stein og en liten voll rundt. Solid hytte nå brukt som polsk lager - mye gummistøvler og mye tømme blikk- bokser utenfor (rotet utenfor hytta var i stor grad ryddet bort ved befaring i 2013). Gammel papptekking over skjøten mellom hoveddelen og bislaget er nå borte. Bislaget er ikke bygget i ett med resten. Det stikker ut et ovnsrør nederst på bislaget og det ligger noen rør utenfor. Ca 8 m SØ for hytta er det bygget opp en firkant av naturstein inntil samme knausen, vest for denne. Dette er trolig en tuft etter en bygning. Er nå brukt til søppel (denne var lagt inn med id 138483, men ble slettet av Sandodden den 18.07.2013 og lagt inn som enkeltminne under 93373).
Under besøk på Flatholmen fik jeg se større steinrøys på sydenden av holmens høyeste punkt. Diameter omkring 10 meter, nåværende høyde ca. 1 meter. Røysen er tydelig forstyrret, og består av avrundete stein fra fjæra. Holmen ser ikke ut til å ha vært bebodd i nyere tid, men det har vært skåret torv midt på holmen og dens nordlige del.
27.07.2025: Flyttet geometrien fra bukta på sørsiden og opp til toppen av berget.