System av steinmurer. Langs dalføret lå murer på rekke, og i blokkområdet tvers over "dalen" lå murer i flere usystematiske rekker bak hverandre. Alle hadde front samme vei, og en del var svært godt bevart, opp til 1 meter høye. Visse groper kan være rester etter fangstgraver, men dette det vanskelig for en ikke-fagmann å vurdere. I dette systemet ble det observert 60 murer.
2025: I forbindelse med registrering for Svartnakken vindpark ble det innmålt masse bogasteller innenfor den gamle utstrekningen for ID 135585, samt på og N for høyden 274 moh. Disse omfavnes i en stor lokalitet da de trolig tilhører samme fangstanlegg.
Overfladisk og kjapt kontrollregistrert av Sametinget i 2025. Enkeltminner innlagt med geometri og beskrivelse. Korresponderer ikke helt med beskrivelsen nedenunder. Bør kartlegges bedre.
Det ser ut til å være en blanding av eldre og yngre kulturminner. Noe kan være fra krigens dager. Det ligger noe trevirke oppå, og delvis nedgrodd i, overflaten.
Tidligere beskrivelse: Fornminne 1-6: Fangstgroper, godt synlig, runde, overvokst med lyng og litt vidje. Fangstgropene er ca 40-90 cm dype, diameter innvendig 1,5 m. Fangstgropene ligger på rekke, 50 m på lyngbevokst slette 20 m SØ for vannet, på kanten av skråningen ned mot Oksevågdalen. Ca 20 m N for veien. Ca 40 m NØ for fornminne 1-6 ligger: Fornminne 2: Felt med bogastiller, svakt synlig i steinura opp mot Kirkefjell, runde, lavbevokste steiner. Bogastillene er murt av flate heller opptil 1 m høyde med østligste fangstgrop. Antall 10. Like NV for siste bogastill mot Kjøllefjord, ca midt på vannet er: Fornminne 3: Antydning til steingjerde; opptil 60 m fra vannet rett opp fjellet. Murt innimellom.
Restene (ruin) av Hugenhytta.
Hytta ble bygget av Anders Andersen (Dobbel-Anders) og Sivert/Syvert Eide (Stor-Sivert) i 1908. Eide døde her av skjørbuk i 1909 og ble begravet ca. 100 meter sørvest for hytta.
Hytta er oppkalt etter Lars L. Haugen, 1829-1916, og sønnen Fredrik Haugen, 1867-1923, handelsmenn i Tromsø, som sendte fangstekspedisjoner til Jan Mayen i 1908-09 og 1910-11. Hytta ble også kalt Camp Dobbel etter Dobbel-Anders. Følgende innskrift var slått opp på utsiden av hytta: 'Camp Dobbel. Opført av Anders Andersen, Tromsø 1908. Overdrat Birger Jacobsen, Kristiania. Birger Jacobsen, Anders Andersen, Terje Tyholdt. Jan Mayen, August 1921'
Haugenhytta ble brukt som bistasjon av Oxaas' ekspedisjon 1917-18, og sannsynligvis av Sulebakk-ekspedisjonen fra Sunnmøre 1920-21. Den ble også brukt som bistasjon av Hansen, Hoel og Ingebrigtsen under en ekspedisjon utrustet av Hagerup i 1926-27. Denne ekspedisjonen brukte Østerrikeren som hovedstasjon. Haugenhytta ble videre brukt som bistasjon av 'Jan Mayen Reveselskap' med deltagerne Arne og Kaare Gulbrandsen og Wilhelm Matheson i 1933-34. Den var da i en elendig forfatning, men ble satt i stand igjen, og ble på ny brukt som base for en engelsk vitenskapelig ekspedisjon i 1934.
I 'Place-names of Jan Mayen' (Orvin 1960) heter det at denne hytta ble flyttet til Kvalrossbukta i 1949, men det var trolig bare en liten del av materialene som ble flyttet og brukt til Hvalrossmuseet.
Per Hvamsatd, Tromsø museum, skriver i 1968 at det bare er rester igjen av hytta. Ved befaring i august 2021 var det fortsatt tydelig synlige rester av hytta og deler av inventaret, samt mye avfall (knust glass o.l. ved tufta/ruinen)
Byggeteknikk: Hytta var usedvanlig høy og stor: 5 x 6,5 meter, til forskjell fra de vanlige små fangsthyttene. Den var bygget av bord.
Øst for Haugenhytta skal det ha stått en hytte som brant ned i juli 1924.
Finsk badstu fra krigen – Flyttet til Atlantic City Badstuen sto opprinnelig ved Nordlaguna i nærheten av Tveitens minnekors og ble flyttet over Nordlaguna i 1948/49, TIL Atlantic City eter krigen og koblet til en annen bygning der og benyttet som soverom for det meteorologiske personalet. Den laftede badstuen er en av de få bygningene som ble satt opp under krigen og som fremdeles står, men på nytt sted og med ny fynksjon. Den stod igjen alene etter opprydningsaksjonen i 1968.
Beliggenhet: Nordlaguna - Under Brinken ved Atlantic City. Like under skråningen ved nordenden av Nordlaguna.Se pkt 14 i kartskissen bak i heftet, og beskrivelse av Atlantic City. - Byggeteknikk: Laftet av drivtømmer. - Tilstandshendelse: Den restaurerte badstuen ble skadet av vinden vinteren 2018. Taket blåste av, resten står. Bygningen burde antagelig vært bardunert etter istandsettingen i 2016. Mulig at døren gikk opp, slik at vinden fikk tak både innenfra og utenfra. Må repareres. - Historisk hendelse: I 1980 var badstuen uten tak, vindusglass og dør, og halvfull av koks og skrot. Badstuen er nå den eneste bygningen satt opp av den norske garnisonen som står noenlunde som opprinnelig, dog på annet sted. Riksantikvaren organiserte restaurering av badstuen i 2014 og ferdigstilling i 2016, da ny dør og nytt vindu kom på plass. Målet er at badstuen skal kunne brukes, men dog ikke til opprinnelig formål. Vinteren 2018 blåste taket av i storm.
Beliggenhet: Nordlaguna - Under Brinken ved Atlantic City. Like under skråningen ved nordenden av Nordlaguna. Se pkt 14 i kartskissen bak i heftet, og beskrivelse av Atlantic City.