To malerifelt funnet på Nerhol i Oppdal, ikke så langt fra brua. Nerhol I ligger ved sti som går østover fra bru og inn i skog på nordlig side av elva, mens Nerhol II ligger på bratt bergflate i stupbratt område vest for brua. Begge felt inneholder malerier fra steinalder, hjortedyr og mennsker.
Kontrollregistrert av Sametinget i 2025:
Området er nitidig saumfart, og alle kulturminner innmålt og beskrevet. Det er ingen tegn til ledegjerder i dette området, men mange čillat, noen røyser og litt annet.
De fleste čillat ligger orientert mot en tverrgående terrasse rundt sørsiden av fjellknausen. Her er grunnen noe lyngkledd, og steinen er finknust gjennom lang tids dyretråkk. Tydeligvis mye brukt av reinen som passasje Ø-V på halvøya.
Opprinnelig tekst:
17 bogasteller. To murer ble først oppdaga nær toppen av en kvit steinkolle (dolomitt) med god utsikt over et gress- og lyngvokst dalføre. I skråningen av kollen mot sør (mot Kjøllefjorden) lå ei rekke slike "murer" langs et relativt steinfritt drag i et ellers nokså urdet område. Det ble talt 17 slike skjul, alle med front i samme retning (mot NV).
Finnmark fylkeskommunes innlegging i 2025:
Lagt inn fra ortofoto og punktskyanalyser. Fullt 17 skjul var ikke mulig å plassere med sikkerhet, men de to nevnt liggende nær toppen ble trolig innmålt i forbindelse med Svartnakken vindkraftverk sommeren 2025 og er lagt til den store fangstlokaliteten lenger N (ID 135585). Det kan også se ut til at det er ledegjerder i området, men dette må undersøkes i felt.
Gravfelt kjent siden 1870 tallet. Nå 12 gravminner, 6 rydningsrøyser, 2 åkerreiner, 2 åkerhakk, en mulig fangstgrop samt ei røys. Skjørbrent stein og kull påtruffet i åkeren øst for de 3 sørligste gravminnene.
Kontrollregistrering utført av Gjermund Christensen og Emma Norbakk, Agder FK, 17.-19.06.2025:
Lokalitet bestående av to slaggforekomster, åtte kullgroper, en grøft og en røys av ukjent funksjon, påvist ved maskinell sjakting og visuell overflateregistrering. Lokaliteten befinner seg på en elveslette (Våland) på vestsiden av Brelandsvatnet. Like sør på samme slette er ble det også registrert en ytterligere slaggforekomst (ID 112391-1) og fire kullgroper (ID 331116-1), og disse må ses i sammenheng med hverandre.
Langs stranden i øst ble det funnet to slaggkonsentrasjoner (ID 78355-1 og -2) som er vasket frem i skjæringen mot vannkanten, samt flere slaggklumper liggende spredt, men jevnt over hele stranden (ikke innmålt). Slagget er hovedsakelig renneslagg. Det er uvisst hvor slagghaugene har vært, og de ble ikke avdekket under registreringen.
Kullgropene fremtrer som enkle groper i terrenget, med ingen eller svak antydning til voll. En av kullgropene ble snittet (ID 78355-4) med maskin, hvor profilen viste en opptil 35 cm dyp grop og med minst to tydelige kullinser. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullgropa som er innsendt til datering. På flaten er det flere groper og søkk, men hvor det ikke ble påvist kull, og området er generelt nokså småkupert med søkk og tuer. Det kan ikke utelukkes at det finnes flere kullgroper enn det som ble funnet under registreringen 2025, og at noen av de registrerte kullgropene er feiltolket.
Det ble også registrert en grøft (ID 78355-3, uavklart vernestatus), tolket som en mulig veggrøft til en utvasket tuft. Grøften virker tydelig gravd og med oppkastede masser på det som ville vært innsiden av tufta, men tolkningen er svært usikker.
I tillegg er en steinsamling (ID 78355-12, uavklart vernestatus), formet som en sirkulær røys. Røysas funksjon og alder er uviss.
Elvesletta på Våland er generelt bevokst med bjørk, furu og gran, og med en underskog av lyng og gress. Store deler av sletta er myrete slåtteeng og gressbevokst, og det er et større felt med plantet granskog sentralt på flaten. Det er også et område langs Åstølvegen i vest som er planert og gruslagt.
------------------------------------
Eldre beskrivelser:
75 m S for moderne hustuft: Fornminne 1: Regelmessig oval grop 5,4 x 2 m N-S, dybde 0,3 m. Bratte kanter, men førhøyd grunn ved Ø-siden. Ett negativt prøvestikk viste steril undergrunn direkte under gresset. 28 m SØ for fornminne 1 og 20 m V for strandbrinken ligger: Fornminne 2: To grøfter som eventuelt har drenert hustuft, anlegg eller annen bygning. Grøftene danner N-V sidene i et rektangel 20 x 7 m N-S, og måler: bredde 0,8 m, dybde 0,3 m. Hele grøftene var gressbevokste. Det rektangulære området danner en tydelig terrasse mot lavere grunn i Ø. Opplagt jord fra grøftingen danner en gressbevokst forhøyning, innenfor grøftene: 0,8 m bred, 0,25 m høy. I denne "voll" finnes en tydelig åpning i rektangeles V-side, 6 m S for rektangelets NV hjørne, som måler 0,8 m i bredden. 2) Rektangelets sørligste del er ca 0,2-0,4 m høyere, så eventuelt bygning har ligget i dets nordlige del, 14 x 7 m N-S. Ett prøvestikk ble tatt innenfor "åpningen". Matjorden var 0,25 m tykk, med steril undergrunn bestående av sand. 0,2 m under overflaten ble påtruffet et noe utydelig lag av spredte kullbiter. I strandbrinken 20 m Ø for grøftene ble ikke påtruffet noe jernslagg. 16 m SV for fornminne 2 ligger: Fornminne 3:Regelmessig oval grop, 4,7 x 2,3 m N-S, 0,25 m dyp med hellende kanter. Gressbevokst. Prøve med jordborr var negativt. 19 m VNV for fornminne 3 ligger: Fornminne 4-5: To steinsamlinger; den østlige 1,8 x 1,1 m Ø-V, oval 0,3 m høy.Den vestlige uregelmessig med diameter 0,5-0,4 m , ca 0,1 m høy. De to steinsamlingene er ikke gressbevokste. For øvrig ble det i området notert 3 groper med diameter ca 1 m, 0,2 m dyp, hellende kanter, gressbevokste. Jordborr ga ikke noe indikasjoner. Konklusjon: 2 og 3 kan være helt tømte kullgroper, fyllt med sediment fra flommer. 2 kan være temmelig ....... (grøftene)temmelig påvirket av flommen og hører sammen med dyrking (evt.) 4 er sannsynligvis moderne rydningsrøyser fra oppryrking i 30-årene eller dannet i tilknytning til tunnelbygging ved Vålandshalsen.
Ligger på en tørr flate i et 200 meter bredt myrsøkk oppe på et fjellplatå. Kun synlig fra platået, og ikke fra områdene omkring. Lokal henvendelse.
Nokså jevn sirkel av løst lagte og kraftige steiner. Det kan se ut som om den vestlige delen er noe sklidd ut eller veltet ut. Ca. 450*600 cm. Sterkt overgrodd av lav og lyng. Litt nord for sentrum er det en kraftig, firkantet oppmuring; 140*130 cm bred og 80 cm høy. Fint stablet uten større hulrom, men det er mulig å se gjennom sprekkene på enkelte steder. Fra sørkant av sirkelen og inn mot midten er grunnen fint hellelagt, samt et videre parti på midten. I kanten av helleleggingen inn mot sentrum ligger noen lange steiner. Det kan derfor minne om en slags goahti. Dette er ikke en alminnelig teltring eller gammetuft ettersom steinsirkelen er veldig tett og kraftig, konstruksjonen uvanlig massiv, og plasseringen ikke harmonerer med en boplass. Antagelig er likheten med goahti intensjonell og av rituell betydning.
Den massive oppmuringen virker ikke helt å passe sammen med sirkelen, og kan være konstruert i ettertid. Det kan også forklare at sirkelen noen steder ser skadet ut, ved at noen har brukt stein derfra til oppmuring.
Det er ingen steder i umiddelbar nærhet der man kan ha hentet steinene, så de må ha vært bært minst 100 meter, om ikke mer.
Rektangulær steinlegning av flate heller. 340*240 cm. Dårlig vær gjorde at vi ikke fikk dokumentert stedet skikkelig.
Hellene ligger nå flatt, men det kan se ut som om de har vært støttet opp mot hverandre slik at de danner et firkantet rom med skråtak.
Ligger eksponert på en lav kolle på fjellpartiet, men ingen åpenbar tanke på utsikt.
Tolkes som en grav pga. form, størrelse og plassering.
Kompakt røys av store steiner på inntil 70 cm i tverrmål. Godt nedgrodd i mosen og tilvokst av lav. 1 meter i diameter. 60 cm. høy. Intet indre kammer å se. Ligger akkurat der reintrekket mellom steinura i N og vannet i S snevres inn til ett tråkk, og kan derfor ha noe med villreinjakt å gjøre. Det er flere fine kaldkilder like nedenfor.