Fornminne: Kullgrop. Oval grop, firkantet i bunnen, med kull. Vollen i nord er ødelagt av traktor. Ytre diameter 6,60 m, indre diameter 5,40 m, dybde 0,70 m.
Relativt svakt markert grop beliggende i hogsttrase. Litt synlig voll i Ø. Voll ikke synlig i V, men her går hjulspor gjennom vollen. Antydning til kvadratisk bunn. Noe hogstavfall i bunnen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av anker
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ankeret ligger delvis i sand, med stokken synlig. Ankeret var såpass korrodert at det var vanskelig å se om det hadde grove smimerker eller om det hadde vært glatt. Ankeret ble beskrevet med tverrgående stang vinkelrett på leggen. På stanga satt en kule av størrelse som en håndball.
Funnet kullrester på kanten av alle gropene. 1. Ca. 1 m br ed, 20 - 50 cm dyp. Grøft i v-form, ikke markerte voller. Mose og furu. 2. 1 x 3 x 0,8 m ( dybde ), groper i endene av v-f orm, som ellers er svakt markert. Mose og furu. 3. Groper : østligste = 4,0 x 1,3 x 0,30 m, vestligste = 4,5 x 2,0 x 1,0 m, spiss m ot bunnen. Sørligste = 1,0 x 1,0 x 0,4 m. I alle er det gress og mose.
Lokalitet bestående av to dyregraver og tre bogestiller. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt dato finnes i Edvard Barth sine notater.
Beskrivelse fra lokalitet:
Basisregistrering: På åsdragets høyeste punkt: Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Avflatet i toppen. Bevokst med gress. En stor furu i N-kant. D 13m, h 0,5-1m.
Kontrollregistrering 23.09.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Basisregistrering: På åsdragets høyeste punkt: Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Avflatet i toppen. Bevokst med gress. En stor furu i N-kant. D 13m, h 0,5-1m.
Kontrollregistrering: Tilstand: Det er en bålplass innenfor sikringssonen i S.
Bautastein med runer av yngre futhark. Kalt "klokkesteinen". Enkelte runer kan skilles ut, (A,I,K,N,O,Th,Z). Sterkt overgrodd med mose og lav, og de er vanskelig å se i dag. En kan også se i allefall 3 skålgroper på den samme steinen.
ØO s 117 anfører: (1) "På Postøen, ute på den ytterste nebbe mot Sunds brygge, liggeren stensamling, som muligens kan skrive seg fra en gammel langrøys. Den ligger i retningen N-S og er 6,5m lang og 7m bred. En større samling sten finnes nu kun i den søndre enden." Ingen notater ved reg 1969. (2) Ikke på øya (Postøya), men på en av selve nesets ytterste fremspringende knauser, finnes en større og flere mindre steinansamlinger, vesentlig bruddstein av varierende størrelse. Den største ligger omtrent midt på knausens krone og kan godt være restene av en gravrøys. De ytterste knausene samt den lille øya ute i sundet kalles "Postyren", navnet skriver seg fra "Svenskekrigens" tid, da det skal ha ligget en postering her. Flere gamle vinterveier har trafikert området, dessuten har trolig en del trafikk gått over sundet sommerstid. Restene av en gammel vei kan sees på neset.Om steinansamlingen er rester etter en forskansning eller et fornminne er vanskelig å avgjøre. Kanskje har det opprinnelig vært engravrøys som i nyere tid har vært bebyttet ved anlegg av forskansningen. Beliggenheten kan peke i den retning.