Grøtte III. Steinblokk med 1 båtfigur. Steinen er avlang, 1,9 m på det lengste og 0,9 m på det bredeste. I den ene enden er hele spissen av steinen slått av, og på den helt jevne bruddflaten, som står vertikalt, er det hugget inn en skipsfigur med brede og tydelige, helt regelmessige furer. Som i flere andre tilfeller i området har de hugne furene en litt lysere farge enn steinflaten omkring. Furebredde ca 1,5 cm, lengde ca 37, 5 cm (Marstrander og Sognnes 1999:34). Steinen ble påvist av gårdbruker Karl N. Grøtte i mai 1947. Digre (1947a) beskriver den som «en stor stein av brunaktig farge, på hvis ene sideflate, som vendte utover mot sjøen i sydvestlig retning, der var risset inn meget tydelig et skip.» Digre (1947a) anfører at «Ved stor imøtekommenhet fra gbr. Karl Grøtte og en del andre som bodde i nærheten fikk man ved hjelp av en stubb-bryter, som disse arbeidet med, trukket 2 av de overflødde steiner [Grøtte III og IV] opp av sjøen og anbragt 5 meter lengere inn mot land, slik at de kunde bli synlige under middels vannstand. Steinenes stilling ble ikke ellers forandret.» Steinen ble inntegnet på kote 159 (i dag 156). Steinen ligger i dag 30 m lenger NNV enn opprinnelig plassering (id 223433), og er skiltet av fylkeskommunen (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Lokaliteten ble oppdaget i 1977. Lokaliteten ligger på en sørvendt klippevegg ca. 35 moh. Maksimumdatering 3500 f.kr. (Yngre steinalder). Bergflaten er bølgende og tydeligvis vannerodert i den perioden berget her har ligget på stranden. Helningsgraden på bergflaten varierer fra 55° til 115° (overheng).
Motiv: 5 elgfigurer, 1 usikker hjortefigur
Diverse flater på en tilnærmet loddrett bergvegg som befinner seg 29 m inni en skog NØ for en åker, rundt 200 m NØ for Mølnargården. Figurene er malt på overhengende deler av veggen. Felt A består av to skip, felt B av minst 2 mennesker, 1 elg og 2 skip, og felt C av 1 menneske.Under et mer markert overheng (nærmest en heller) er det ved jordborstikk påvist et minst 30 cm mørkt kullholdig jordlag under ca. 15 cm torvrik humusjord (som er til stede alene der det ellers ble testet foran feltet). Feltet ligger 3 meter sørøst (målt fra skip) for gjerde som markerer eiendomsgrunntotal. Det er ca 7,3 meter fra ende til ende (med skipsfigur som ytterpunkt i venstre del og menneskefigur i den høyre del) og rundt 2 meter høy. Panel A: to parallelle sikksakklinjer (tidligere tolket som to parallelle buelinjer), nedenfor disse en båtfigur, utydelig, nedenfor denne, to parallelle buelinjer. Litt opp og til høyre for båten, ubestemmelige fargeflekker. Panel B: Rundt 4,5 meter til høyre for skipet, ligger mulen på den mest fremtredende figuren på feltet, en helmalt elg. Nedenfor elgen ligger flere loddrette, parallelle linjer, samt en fargeflekk. 1, 4 meter til venstre for elgen, og litt ned finnes to menneskefigurer. Et menneske har hornaktige (?) utvekster på sidene av hodet, en tydelig venstre arm, og antydninger til høyrearm (mennesket ligger inntil en fargeflekk nær en sprekk på venstre side). 10 cm nedenfor dette mennesket, finnes et menneske med "buede" armer og føtter. Panel C: 2,9 meter til høyre for og ned for elgmulen ligger en kvadratisk menneskefigur som har svært usammenhengende fargefelt.
Lokaliteten befinner seg på en loddrett bergvegg som er sterkt oppsprukket. Det er ca 6 meter opp til nærmeste avsats. Figurene befinner seg på en bergflate som er avgrenset av hellende berg på sidene slik at det dannes en "portal" med spiss øverst. På toppen av avsatsen vokser lyng og furu. Ca to meter høyere opp finner vi en ny avsats. I vest vokser løvskogen helt inn til berget. Foran feltet ligger mye kvist og det finnes lav, løvskog, lyng med mer. I sør kan man se ut over fjorden. Lokaliteten har 4 figurer: En sikksakklinje, 23 cm lang. En elgfigur, 35 cm lang og 25 cm høy, ligger 38 cm øst for sikksakklinja. Et fargefelt, ca 40 cm bredt og 25 cm høyt, ligger 75 cm øst for elgfiguren. Et nettmønster, ca 30 x 30 cm stort, ligger inntil fargefeltet.
1972: På S-vendt morenebank ca 100m N for Venetjern, ved gammel sommervei (gangsti) Sandvika - Fallet: I Rund dyregrav, endel gjenrast. D 3,5m, dybde 1,4m.
På S-vendt morenebank under bratt ås med naturlig nedgang fra toppen, ca 150m Ø for I og mellom Venetjernmoen og Styggetjern: II Rund dyregrav, meget lik I, men litt mindre.
2012: Lokalitet med to fangstgroper befart og innmålt av ØFK 02.juli. Det er usikkert om disse to registrerte gropene er de samme som Bergli og Haugen registrerte i 1972, eller om de refererer til fangstgropene på ID157535 eller 157536.
Gropene ligger ca. 65 m fra hverandre N-S;
1. Oval, klart markert grop med oval nedgraving orientert N-S. Det er klare voller rundt hele gropa. Ytre dm er 6,0 m N-S og 5,90 m Ø-V, indre dm er 2,90 m N-S og 2,80 m Ø-V. Høyden på gropa er 1,40 m. Med jordboret ble det konstantert fin sandgrus i undergrunnen i gropbunnen og ingen tegn på stein i bunnen.
2. Oval, klart markert grop med oval nedgraving. Det er voller rundt gropa, den N-lige og S-lige vollen er idag store maurtuer. Ytre dm er 6,40 m Ø-V og 6,80 m N-S, indre dm er 2,50 m Ø-V og 3,0 m N-S. Høyden på gropa er 1,70 m. Med jordboret ble det funnet noe steingrus i bunnen av gropa, men ikke noe som antyder at `kassa`er bygd opp av steiner. I veggene i gropas indre ble en dobbel podsolprofil påvist i jordboret.
ØFK, 02.07.2012; Fangstgroplokaliteten ble befart og innmålt med CPOS av ØFK med Nils Nilssen som kjentmann. Nøyaktigheten på GPS`n inne i skogen var kun 3D (+ - 1 m). Ytre dm på fangstgropene er målt fra vollenes ytterkanter, indre dm er målt der vollene går ned mot nedgravingen. Høyden på gropa er målt fra en snittlinje mellom vollenes høyeste punkt.
4 gammetufter. R1: Gammetuft (utydelig). Rund, 4 m i diameter og 0,1 m høy. Ingen synlig voll. Det er en liten forhøyning, 0,3 m høy og 1 m i diameter, på S-siden av tufta. Bevokst med gress. 5 m N for R1 ligger R2: Gammetuft. Oval, 8 x 7 m(Ø-V) og 0,3 m høy. Ingen synlig voll. Bevokst med gress. 18 m N for R2 ligger R3: Gammetuft. Rund, 5 m i diameter og 0,1 m høy. Ingen synlig voll. Bevokst med gress og lyng. 19 m NV for R3 ligger R4: Gammetuft. Oval, 9 x 7 m(N-S). Et ytterligere rom, trolig en "gang", 2 x 2,5 m, stikker ut i V (mot havet). Vollen er 1-2 m bred og 0,1-0,3 m høy. Bunnen i tufta er noe nedgravd. Gammetufta er meget tydelig. Bevokst med gress og lyng.
Feltet består av minst 11 fornminner, nemlig 3 runde steinsetninger, 4 bautasteiner, 1 steinsetning/steinlegning - noe tvilsom som fornminne - 1 steinlegning og 2 rundhauger. Haugene samt 1 bautastein finnes i feltets S-SV-del. De øvrige minnesmerkene er samlet i den N-NØ-lige del. Et par hulveispor- br 1,5m, dybde 0,2-0,3m - går gjennom feltet her i retning NVSØ. Det ene sporet er særlig tydelig. Steinsetningene består alle av blokker, samtlige steiner er mer eller mindre falt over ende og dekket av gresstorv og mose. 2 av steinsetningene består av 9 steiner, de 3 av 13. Steinavstand 1-2m, ringens d 6-7m. Samtlige bautasteiner er helleformede. H 0,25-0,3m, br 0,3-0,4m. Den på feltets S-SV-lige del er 1m br. Steinlegningen, som består av mindre rullestein, synes å være rund. Tvm 4m. Haugene er tildels ikke klart markerte, steinblandede. Begge har spor etter roting. Den minste av haugene ligger inntil dyrket mark og N-kanten er overskåret av en Ø-V-gående steingard. D 6 og 9m, h 0,5m. Den tvilsomme steinsetningen/steinlegningen ligger lengst N i feltet. Tvm 7m. Bortsett fra haugene er alle fornminnene urørt. Spredt på feltet stikker rundkamp i dagen. De kan også være bautasteiner og markere graver. 1968: Feltets S-SV-del: Haugen ut mot dyrket mark ligger antagelig under det ytre S-lige sving av vei til villaer. Den andre haugen er sterkt utjevnet, transformator i Ø-kant. Bautaen i denne del av feltet ikke gjenfunnet. Det tvilsomme fornminne lengst i N i feltet trolig fjernet ved villabygg. Resten av feltet overgrodd og uoversiktlig. ØFK 2015: Lokaliteten er tilrettelagt ved skjøtsel og informasjonsskilt. Pilegrimsleden går gjennom gravfeltet.
ØFK, Csisar, august 2019: Området befart, og noen enkeltminner målt inn. Vanskelig å få full oversikt over hva som er igjen og ikke, bl.a litt tett undervegetasjon i N. Men åpenbart må noe ha blitt fjernet i løpet av vei- og boligutbyggingen. Bør befares mer nøye med jordbor o.l. på vinteren/tidlig vår når det er mindre vegetasjon.