På ryggen i skogkanten og NNØ for dyrket mark: 1. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Stein kjennes under torva. D 6m, h 0,5m. 7m VNV for 1: 2. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Stein kjennes under torva. Lite søkk i midtpartiet. D 7m, h 0,5m.
Beskrivelse hentet fra ØK: Fangstanlegg bestående av minst 6 dyregraver: Fangstanlegget svinger seg nærmest i skogsbandet på overgangen fra bjørkeskogen til risdekket fjellparti, følger kanten av fjellpartiet i en bue fra et myrdrag til et annet. Alle dyregravene er rektangulære. De har jordvoll, br 0-3m,h 0-0,6m. Gravene er lett synlige fordi det er lite undervegetasjon her. De er mye sammenrast og gjenvokst. Dekket litt einer og ris, ellers gras, mose og litt lav. På og i enkelte vokser det bjørketrær. L 2,7-4,2m, br 1,7-3,2m, dybde 0,6-1m. Fangstanlegget er en del av et større fangstsystem som strekker seg fra Hondyrju til Kongsvollen. For enkeltbeskrivelser se originalen. kartavmerkingene er hentet fra NINAs registrering i 2001-2002. De er målt inn med håndholdt GPS. Det er ikke samsvar mellom enkeltminnenr og nummeret fangstgropene har fra ØK-registreringen.
Ca 18m NNØ for varde ved stien, på en liten forhøyning: Rektangulær dyregrav, orientert NNV-SSØ. Klart markert, men lite tydelig i terrenget. Sterkt gjengrodd, men enkelte stein synes i sidene. Sidene bratte og noe uregelmessige, lang, smal bunn, l ca 1,5m, br ca 0,3m. Bevokst med gress, einer, i V-SV. L ca 2m, br ca 1m, h ca 0,75m. Ca 15m SSV for graven er det en avlang, meget grunn, grop, avgrenset av flate, opprettstående heller i SØ, ellers store stein. Orientert NNV-SSØ. L 2m, br 1m, dybde 0,3-0,5m.
Fornminne 1-7: Gammetufter. Vollenes bredde ca. 1,5 m, høyde inntil 0,5 m, gjennomsnittlig diameter på de runde tuftene er 5-5,5 m, den firkantede er 4 x 4 m. De runde tuftene er til dels klart markert, tuftene lengst mot NV er uklart markerte. De er bevokst med gress og trær, som er av samme størrelse som skogen rundt. Vollene er bygget av torv og stein. En av tuftene er firkantet.
Samlingen består av 2 røyser. Lengst i øst: Fornminne 1: Rundrøys. Klart markert, tydelig i terrenget. Midt i røysa et åpent kammer, orientert NØ-SV lengde ca. 2 m. Bredde ca. 0,8 m, dybde ca. 0,7m. Midt i kammeret og i dens lengderetning ligger en nedfalt helle, lengde ca 1 m, bredde ca 0,7 m, tykkelse ca 0,15 m. Røysa ser ellers ut til å være laget av middels store bruddstein. Lyng, mose og bregnebevokst. Mål: dybde ca 5,5 m, høyde ca 1 m. Ca. 20 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys. Noe uklart markert mot SV. Tydelig i terrenget. I røysas Ø-ligste del oppmurt stein som danner en slags profil NNØ-SSV lengde ca 1,3 m, dybde ca. 0,6 m. Like V for snittet, en forsenkning hvor det ligger en del løse bruddstein. Lyng og mosebevokst. Rognebusk i SØ-NNØ-kant. Mål: Dybde ca. 5 m. Høyde ca. 0,5 m
Hustuft, delvis klart markert og godt synlig. Tufta er dekt med bærlyng og en del røsslyng. Veggene er utrast og langveggene dårlig markert. I endeveggen i ØNØ er minst 15 stein synlige. Også i andre endevegg flere stein synlige. Veggenes br. ca 1 m, h. ca 0,3 m Tufta synes urørt. Orientert ØNØ-VSV. L. 21,5 m, br. ca 6,5 m
Feltet består av minst 7 sikre rundhauger, samt en rundaktig og en avlang formasjon, som kan være usikre som fornminne. Samtlige hauger er steinblandede med større og mindre rundkamp og for det meste klart markerte; to av de S-ligste synes å ha fotkjede. Samtlige hauger er lave og nedtråkket, da området brukes som beite.Overflatene er ujevne og i den N-ligste er et par større inngravninger i kanten. Gotfred Skatvedt, Nerstad, opplyste også at det var tatt jord på hele området. Det er derfor vanskelig å avgjøre om noen av haugene er urørte. Den avlange formasjonen kan oppfattes som to meget diffuse hauger. I dens S-del som har vært 0,75m h, har Gotfred Skatvedt funnet trekull. En driftsvei går over en av haugene i feltets N-del. I haugen lengst Ø i feltet har det vært en jordkjeller, og den kalles derfor "Kjellerbuhauen". Samtlige hauger er bevokst med gress, på en står en klynge småbjerk, på en annen store grantrær. "Kjellerbuhauen" er lett tilgrodd med gress og løvbusker. De fleste haugene er 6-10m i d, h 0,3-0,5m. To av haugene i feltets N- og S-del har d 13m, h 0,5m. Se forøvrig kartskisse.
Lengst i ØNØ: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Krater orientert NV-SØ, 4x2m. Gran og gress. D 10m, h 1m. 30m VSV for 1: 2. Ditto rundhaug. Sterkt steinblandet. Svakt søkk i toppen, og stor grop gravd inn i V-kanten. D 11m, h 1,5m.
Nær sletens høyeste punkt: Fornminne: Steinalderboplass. Antatt utstrekning, ca 10 - 15 m, Ø-V. Ved pløying er det funnet redskaper og spalteskår av flint i overgangen mellom gresstorv og grusbakke (høyde over havet 59 m). Rimelig å anta at boplassen er noe større. Funn fra lokaliteten: T. 14385 a) Nøstvetøks b) 5 flintflekker c) Stk. av pil av flint. Steinalder T. 14583 Stk. av retusj, flintflekker, spaltestk. av flint.