Lengst i VNV: 1. Rundrøys som tegner seg tydelig i terrenget. I toppen et krater, tvm 3m, dybde 0,6-0,8m. I S og V stor mosegrodd rundkamp oppe på kanten. En stor blokk i S-kant. Røysa er antagelig helt utgravd. D 12m, h 1m. 16m NNØ for 1: 2. Rundrøys, uklart markert betående av middels store, mosegrodde rundkamp. Og noen større blokker. Uregelmessig og utrotet. D 4m, h 0,2m. 2m ØNØ for 2: 3. Rundrøys, noe mer uregelmessig i formen, bestående av noe bruddstein, men mest mosegrodd rundkamp. D 4m, h 0,35m. 2 og 3 ligger på NØ-hellingen av platået og lavere enn 1. 14m S for 1 og lavere i S-helling av platået og på en liten knaus, 4. Rundrøys, klart markert. Består av mosegrodde løftestein og rundkamp. D 4m, h 0,3m Fra 30-60m V-NNV for 1 noen flere røyser og langsrakte formasjoner i terrenget, antagelig morenedannelse. det er mulig at det beskrevne kan være restene etter et nedlagt bruk, men ingen kan huske at det har ligget et slikt i skogen her.
På toppen av høydedraget: 1. Kvadratisk gravrøys. Sannsynligvis bygd av stein, nå dekket delvis av jord. Større stein langs kantene, nå noe utglidd. Overflaten og kantene noe forstyrret av trær (gran). Store hjørnesteiner, bortsett fra i NØ, disse er nå veltet. Flat profil, en forsenkning i N-re halvdel, 2x1,5m, dybde 0,1m. Mål: Ø-V 9m, N-S 9m, h 0,5m. 19m Ø for 1: 2. Rundhaug. Lav, vid profil. Klart markert og meget utydelig i terrenget. Dette skyldes en stor stubbe 1m N for midten og to store graner i Ø-kant. Inntil den store stubben i sentrum to store blokker, tvm 1m. Disse ligger i N-kant av en NØ-SV-gående forsenkning som ender 1m inn fra kanten, 2,5x2m, dybde 0,2m. D 7m, h 0,5m. 2,5m Ø for 2: 3. Rundrøys. Jevnt avrundet profil. Klart markert og tydelig i terrenget. Jordblandet. Stor gran i N-kant, blåbærlyng, gress og urter. Virker urørt. D 5,5m, h 0,5m.
Lokaliteten har ei utbreiing på 53 m2 og det funnførande laget som er samansett av grus, er 30 cm tjukt. Her vart funne ein einegga pilespiss av flint, tretten flintflekker, eit kjernefragment og 74 avslag av flint, kvarts og bergkrystall.
Begge er rektangelformet og store. Fornminne 1: Fangstgrop, utydelig markert, utydelige voller. Rast ut og fylt med stein + tørre kvister, + stubber etter skogsarbeid. Det ligger ei tørr, stort grantre mot voll i NV, en forhøyning mot SV + smågran omkring. Innvendige mål: lengde 4 m, bredde 2 m, dybde 1 m. Fornminne 2: Fangstgrop. Vokser ei lita bjørk på innsiden på voll i S, stor furu mot NV. To små grantrær mellom disse to gropene. Innvendig mål: lengde 4,1 m, bredde 2 m, dybde ingen. Igjenfylt av stein + kvister.
Berget som stikk i dagen, er heller flatt og den synlege delen formar eit ovalt område som er 3 x 2 m orientert NO-SV. Berget hevar seg opp til 0,5 m over bakken ikring. På denne bergflata er det hogd inn 7 skålgroper, 3,0 - 4,5 cm i tverrmål og opp til 2 cm djupe. Ei av gropene er noko ujamn. Gropene finst på den nordlegaste delen av berget. Området kring berget må karakteriserast som slåttemark.
Lengst i SØ: 1) Rundhaug. Delvis klart markert og nokså godt synlig. Gras- kledd. I sentrum noen store steiner. Omrota. D. ca 6 m, h. ca 0,7 m. Ca 20 m NV for 1: 2) Rundhaug. Klart markert men lite synlig. Graskledd. Få stein i dagen. N-delødelagt. Masse er fjerna. Like N for haugen går eit steingjerde. D. ca 6 m, h. ca 0,5 m.
Lengst i N og høyestliggende: 1. Tuft, rektangulær, VSV-ØNØ-orientert. Tufta ligger på tvers av en langaktig rygg (haug) og er nedgravd, utplanert i N-sida, ca 0,9m under bakkenivå på midten. Her er bakken støttet opp av en mur. I hjørnene er det store, delvis jordfaste stein. Ellers er steinene i de utraste murene av ulik størrelse. Det ser ut som om murene, bortsett fra den mot bakken i N-sida har vært doble, trolig med jordfylling. 2 døråpninger i N-sida, den ene i Ø- og den andre i V-enden. Innvendig er tufta flat og gressgrodd med noe nedrast stein. Mål (innvendig) 4,25x5,8m. utvendig: L ca 8,4m. br mur (S-siden) 1,1m. h " gjennomsnitlig 0,4m. Ca 8m mot ØSØ, nede i bakken ligger ei lav røys av løftestor og litt større stein. Mål ca 2x3m. Ca 50m S for tufta, nedunder bakken er det ei innhegning av steingjerder. Slike innhegninger blir kalt ei kven og er vanlige i heimehamnene. Ca 125m S for 1 og 50m ØSØ for 3: 2. Tuft, rektangulær, VSV-ØNØ-orientert. Nedgravd i N (øvre) side. Murer i S (nedre) side og i endene. Ligner nærmest et lavt steingjerde. I SV-hjørnet er det en solid markant hjørnestein. Ellers er det også en del digre stein. Omtrent midt i S-sida er det et hakk som kan være døråpningen. N-sida (den øvre) er svært nedrast. Denne sida ligger ca 1,40m høyere enn S-sida. Innvendig er tufta i to plan. Først er det et ca 2,4m jevnt jordgulv, målt fra innvendig S-side til en langsgående mur som opprinnelig kan ha vært ca 0,5m høy og dannet en ca 1,3m bred benk inn mot N-sida. Denne utplaneringen i bakkehelling er tydeligst i NV-hjørnet av det flate "gulvet". Mål: L (innvendig) ca 6m. br " ca 2,4m ("golv") + 1,3m (benk)= ca 3,7m. Murens br er ubestemmelig, men ser ut til å være ca 0,5m i S-side og 0,7-0,8m i endene. Ca 100m S-SSV for 1: 3. Slaggforekomst i V-sida av ei flate på en haug som heller mot Ø, S og V. Slagg i overflaten. (ca 2x2m). Ca 65m S-SSV for 3: 4. Kullgrop, rund. D ca 1,6m i øvre kant, dybde ca 0,6m. Ca 100m SV for 3: 5. Kullgrop, rund. D ca 1,2m i øvre kant, dybde 0,75m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bla også fjernede kullmiler
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kristian Sylten opplyste at han fra begynnelsen av 1920-tallet har vært med og plukket kolossale mengder stein og slagg i området. Et slaggstykke veide ca. 20 kg. Steinene var ildsprengte, svart jord imellom.Steinene lå spredt ut over hele jordet. Steinen og slagget ble tippet utfor elvebrinken. I den N -delen er området nå planert med bulldozer, men i den S -delen er det fortsatt urørt område under det øverste dyrkete jordlaget. I skråningen ned mot elva, kunne en ved befaringen fortsatt se trekull, svart, kullholdig jord og skjørbrent stein.Sylten mente at området harvært dyrket i mange hundre år. Det var ingen tradisjon om jernutvinning på stedet. T 20626 a) slaggprøve ble innlevert. T 20626 b) en bit rødt leirgods, ble funnet her under befaringen. I bekken (nå lagt i rør) Ø for området, har det vært jernutfelling. Ved bekkeosen var jorden fortsatt rødfarget. På Ø -siden av bekken opplyste Sylten at det har vært 3 kullmiler. Området er nå oppdyrket. En kvernstein er funnet i området, Sylten mente at det trolig har stått en kvern i bekkeosen. Det er også funnet en mynt fra 1700 -tallet i området. T
Rundrøys. Nokså uklart markert og utydelig i terrenget. Trer frem i terrenget som lav haug da den er helt nedgrodd av vegetasjonen. I sentrum er det en Ø-V gående grop, og steiner derfra er lagt i en røys N for gropa. Denne røysa har diam ca 1 m. I N-kant merkes en bergnabb. Bygget av bruddstein med største mål ca 0,3 m. Helt nedgrodd av lyng, gras og rogn. Mål: Diam ca 13 m, h ca 0,6 m. Foto: K 23, 86-87