Beingjemme. Hodeskalle av reinsimle, gevir og deler av hodeskalle rein, et bein av en fot fra rein var synlig.
Senere kommentar ved Harald B. Midthjell: Dette kan være en tseegkuve. Eventuelt rester etter villreinjakt. Sistnevnte har jeg observert flere steder i Hjerkinn skytefelt.
Beingjemme. Under en liten heller, 10 m bred og 1-1.5m dyp og skrånende fra innerst ca 0,2 m til ytterst 1,4 m, lå skjult under stein et hode med gevir fra reinsimle eller en ung bukk/ åring. Helleren er uegnet som boplass. Heller/trapp i nord-sør med åpning mot vest.
Senere kommentar ved Harald B. Midthjell: Dette kan være en tseegkuve. Eventuelt rester etter villreinjakt. Sistnevnte har jeg observert flere steder i Hjerkinn skytefelt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Čiila/skyteskjul, ytre mål ca. 3 x 2 m, orientert NØ-SV, indre mål ca. 1,1 x 0,7 NØ-SV, forsenkning i midten med en dybde på ca. 60 cm målt fra bunnen og opp til øvre kant av steinene (slik de fremstår i dag). Steinene i skyteskjulet består for det meste av blokksteiner (meget over hodestore, dvs. 2-3 ganger hodestørrelse) og er oppmurt i fronten (som er i den NØ-lige delen av skyteskjulet). Noen små einerbusker bokser her og der i kant av skyteskjulet. For det meste mose-/lavbevokst inni (littegrann tyttebærlyng). Steinene i skyteskjulet er dekket av lav, men er "nakne" i fronten (den NØ-lige delen) og i den Ø-lige delen. Steinene noe mer bevokst av mose, lav og lyng i den V-lige delen og den S-lige av skyteskjulet. Godt markert/synlig i terrenget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Registrert som R2 i rapporten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Čiila (skyteskjul) (men sannsynligvis en geađgeborra (matgjemme/kjøttgjemme)), ovalt orientert NØ-SV, ca. 2 m høy og 1,5 m bred med en forsenkning inntil 0,5 m dyp. Vises som en naturlig steindunge med en forsenkning i midten. Det er tydelig av store (0,5 m) steiner er bygd opp i N. Ellers ligger det steiner fra dobbel hodestørrelse og mindre rundt hele forsenkningen, et par større steiner ligger nedi forsenkningen, også steinene er godt lavbevokst mens det nedi er litt mose. Hele dens "uryddige" preg tyder ikke på skyteskjul. Kulturminnet er vel SEFRAK-registrert, men det ble da oppgitt til å være et čiila - skyteskjul. Vi [Mikalsen og Johnskareng] heller mer til at det er et matgjemme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reg. som kulturminne R3 i rapporten fra 1999.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ildsted, rund i formen, 0,8 m i diameter, bestående av 10 omkring hodestore steiner. Maks høyde på steinene 20 cm. Mose- og lavbevokst i midten og også mellom steinene. Enkelte av steinene nesten helt overvokst. Kan være 1900-talls, men også eldre. Kan ha flere bruksperioder. Ca. 150 m mot V fra ildstedet ligger en grop, antakeligvis av nyere dato. Stikk med jordbor (i ildstedet) ga funn av trekull (čiinat) ca. 8-10 cm under torva.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reg. som R5 i rapporten fra 1999.
Utgravd av Leif Pareli i 1979. Registrert av Elias Kant og Arvid Jåma i 2005.
Innmålingene stemmer dårlig, så plassering er basert på bilder i Kant og Jåmas rapport.
Gammetufta ligger på vestsida av Folldalen innenfor Fallan. I stigningen 300m fra elva Folla opp mot Bollin.
Jevn, mose- og lavkledt flate der steiner i overflaten og lave tuer antydet en diameter på 4-4,5 m. Intet spor etter ildsted synlig på overflaten.
Det ble foretatt en prøvegravning i en 40 cm bred sjakt langs NØ-SV-gående akse gjennom tuftas sentrum. Sjakten ble lagt fra antatt sentrum og vel en meter NØ-over langs aksen.
Nærmest sentrum lå flate steiner i flere lag (d. 10-30 cm), vel del av ildstedet. Mellom steinene var det rød, forvitret/skjørbrent grus og stein.
En tolkning av lagfølgen må ta utgangspunkt i kulturlaget nederst i det gråbrune jordlaget og det markante, svarte trekullaget skilt fra det øvre kulturlaget av brungrå sand. Det nederste trekullaget er muligens spor etter en tidligere bosetningsfase på stedet, men ga ingen funn som viste menneskelig virksomhet.
Funnene i prøvesjakten var jernfragmenter, glasskår, koppskår, flassperler, lærbiter, barkbiter, bein og trekull.
Lokalitet som omfatter et aktivitetsområde, gravminner og en skålgropstein.
1981: På en slakt S-hellende liten gressvoll mellom hyttas NØ-hjørne og berghammeren 15m lenger mot NNØ står: Reist helle, trolig del av hellekiste. Hellen lett synlig orientert NNV-SSØ og kan være en av sidene i en hellekiste. Denne siden vender mot VSV. Hellen står fast i bakken. Noe lavbevokst. Hellingsvinkel mot bakkeplanet ca 70 grader. Mål 1,45 x 0,8 x 0,15m. Rester av hellekistens 3 andre langsider sees ikke, heller ikke noe gavlhelle. Den eventuelle kistebunn, som området forøvrig er bevokst med tett gress. Prøvestikk viser sandlag opptil 0,5m tykk i den antatte kistebunn. Ellers mye stein i bunnen. To rundkamp i dagen ca 4m NNV og N for det eventuelle sentrum i kisten kan være deler av steinsetning. Innbyrdes avstand mellom steinene 1,8m, men prøvestikk viser at steinen ligger nokså tett og nesten i dagen. Muligens mindre tett med stein i den antatte kistebunn. Det er ingen tvil om at denne hellen er blitt reist slik av mennesker og man tenker umiddelbart på en hellekiste, da særlig viss man sammenligner hellekisten 6350 N02 R08 på 28/7 : 28/19.
1984: Innberetning om undersøkelse av gravhaug: Gravhaug. Krater i midten. Her sto den omtalte hellen. Haugen bestod av jord og stein. Under haugen var et 0,5m tykt sandlag. I dette sandlaget ble det funnet flintavfall som tydet på virksomhet før haugen ble bygd.
2014: Det står en hytte innenfor sikringssonen i SV og et uthus i Ø. Grop i midten av dyssen. Geometri oppdatert.
2017: Det ble gjennomført en sikringsundersøkelsen i form av en visuell overflateregistrering innenfor en 150 meters radius rundt hellekisten Holtenes III. Det ble registrert åtte røyser, to steinsettinger, en skålgropstein, en steinhelle, samt en flintflekke. Gjenstandsfunnet ble katalogisert under C60757. De faste kulturminnenes høyde over havet indikerer at strukturene kan stamme fra tidsspennet tidligneolitikum til og med eldre bronsealder (3700-1200 f.Kr.), eventuelt yngre perioder.