1966: Lengst i S, på kronen av bergryggen: 1. Rundhaug. Temmelig klart markert. Spor etter fotgrøft, br 0,3m, rundt hele haugen. Urørt. Gressbevokst og noe tuete. D 5m, h 0,9m. 20m NNV for 1., på V-brinken av ryggen: 2. Steinlegning. Temmelig klart markert. Bygd av middels stor og stor rundkamp. De fleste steinene synlige. Urørt. Gressbevokst. D 7m, h 0,6m. 15m NNV for 2., og på V-brinken av bergryggen: 3. Rundhaug. Noe uklart markert, tydelig i terrenget. Opplagt på en bergknatt som den skjuler helt. Ujevn, særlig i Ø og V. Særlig bratt i NV-kant. Urørt. Gressbevokst. I V-kant en stor furu. D 5m, h 0,4-1,4m. 17m N for 3., på en frittliggende bergknatt: 4. Rundhaug. Uklart markert, tydelig i terrenget. Sterkt utgravet i S-halvpart. Berget i dagen i midtpartiet. Gressbevokst, løvtrær og -busker. D 9m, h i N 1,2m, i S 0,5m. Kan være tvilsom som fornminne. På Ø-brinken av ryggen, 50m NNØ for 4., 3m N for delet Sølskot/Låby, på Låbys grunn: 5. Sirkel av stein. Svært uklart markert. Består av store blokker med avstand opptil 4m, h opptil 0,4m. Terrenget er sterkt tilgrodd med engvekster. D 10m. 3-4m N for 5. skal være 2 lignende, noe mindre steinsirkler, svært vanskelig å identifisere, antagelig ca 7m i d. Sirklene ble påvist av eieren av Låby, Einar Bremer, men lot seg ikke sikkert identifisere p.g.a. vegetasjonen. Rundt om på området lå en del større stein av samme karakter. Sirklene er sannsynligvis rydningsstein fra beitet. Tvilsomme som fornminne.
2015: enkeltminne nr. 5 er avskrevet etter befaring (i tråd med den opprinnelige beskrivelsen av lokaliteten, gjengitt nedenfor). Det ble også tydelig at kartavmerkingen er feil. Lokaliteten bør måles inn på nytt; i mellomtiden endres geometrien ut fra flyfoto og kart.
2025: Gravfelt, inkluderer 4 gravminner. To av disse haugene/forhøyningene (enk.3-4) er tolket som mulige. Begge ser ut til å være på en bergknatt, dekket av torv. Kreves ytterligere undersøkelser for å avgjøre. Enk.2 ser ut til å være en lav steinsetning, men utfordrende å observere. Den S-ligste ligger på kronen av den N/S-gående bergknausen. Gravfeltet er tildekket av gress, og er tilnærmet ubevokst med unntak i N-del.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, sterkt overgrodd. Merke for flyfoto rett ved ytterkanten i S. Utsikt mot NV og over N mot NØ.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 7m. Høyde: opptil 0,4Type: Rundrøys ;Gravrøys, sterkt overgrodd av mose og lyng. Noe stein synlig i ytterkantene, spesielt mot S. Mye stein kjennes med beina og med jordborr i undergrunnen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, hvor det trolig senere er bygd opp en varde. God utsikt vestover, samt nordover hvor en ser fyret på Villa. Bevokst med mose og lyng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 3x2m. Høyde: opptil 0,4m.Type: LangrøysOrientering: N-S ;Trolig gravrøys hvor det er reist en varde i den søndre delen av røysa. Består av løftestore strand- og bruddstein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hule rett ved storsteinsur. Mulig bosetning en gang i tiden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hule, hvor inngangen er ca. 1,5m. høy. Mulig bosetning, men ingen prøvestikk foretatt. Åpningen er ca 8m. vid, og dybden er omtrent det samme.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ørnehallaren. Hule, 10m. bred og 15-20m. dyp. ved inngangen ca. 4m. høyde. Det er mulig å stå oppreist nesten helt inn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ørnehallaren. Hule, trolig bosatt en gang i tiden. Tørr flate med en god del skjell synlig i dagen.
Skålgropsfelt.
1968: Jordfast blokk, med den SV-lige del i dagen, ellers er resten dekket av jord og torv. På den synlige del av steinen finnes en skålgrop på N-kanten. Steinens synlige mål NV-SØ 2 m, NØ-SV 1 m, høyde 0,45 m. Skålgropens diameter 15 cm, dybde 4,5 cm.
2016: Skålgropa ligger i dag på toppen av en liten berknatt like N for trappa opp til inngangsdøra på våningshuset, 2 m V for husveggen. Den synlige delen av berget måler 120x65 cm, her er det fylt på med masser og grus siden 60-tallet.
Innvidd 1863 el. 64, nedlagt 1920. Befaring 2006:Kirkegården er godt vedlikeholdt og omgitt av et hvitt stakittgjerde med port mot øst. Inne på selve kirkegården vokser det enkelte bjørketrær. Fire gravminner synes å være lokalt tilvirka. De lå i den søndre delen av kirkegården og var fra 1884, 1892, 1896, 1916. Gravmerket fra 1884 var det eldste gravmerket på kirkegården og markerte grava til Jon Jonsen. I følge lokal informant Agnar Bråten, Svenskvoll er dette grava til en same. Informanten refererte til kirkegårdsprotokollen som var ført av Torgeir Larsen (død 1930). I denne protokollen oppgis avdødes navn, slektninger og dødsårsak. I følge informanten er det mange flere samiske begravelser på kirkegården. Kirkegården har svake forsenkninger etter umerka graver. Disse ligger spredt over hele kirkegården. Informanten fortalte også at kirkegården tidligere hadde vært omgitt av et steingjerde.
Feltet består av minst 8 rundhauger og en ditto langhaug. Allehaugene er klart markerte, jord- og steinblandede. Alle rundhaugene ser ut til å være urørte. Langhaugen, som finnes i feltets SV-lige del ligger på bergryggens høyeste punkt og rett opp for det gamle sjøfaret, orientert N-S. Haugen ser ut til å ha fotkjede av mellomstor rundkamp og bruddstein. I N-enden finnes en større liggende rundkamp, 0,5x10x1,5m. I S-enden finnes 2 store rundkamp, 0,5x0,6x1m og 0,5x0,8x1m. Rektangulært krateri toppen, l 4m, br 2m, dybde 0,3-0,5m. Alle haugene er gressbevokste. Langhaugens l 24m, br 12m, h 2-2,5m. Rundhaugenes d 7-15m, h 0,4-1,5m.