I 1961 ble levningene på de eldre gravstedene på Varntresk (innvidd 1894 og utvidet 1935) flyttet til et nytt gravsted i nærheten, fordi vannet gikk opp i gravene etter oppdemmingen av Røsvatnet. I følge L. Sørdal, Varntresk, ble grav for grav flytta og gjenbegravd. Kisterester ble ikke tatt opp, bare selve levningene. Den gamle kirkegården lå like i nærheten av den nye, men lenger ned mot Røsvatnet. Befaring 2006: Kirkegården er i fortsatt bruk, omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot nord og er godt vedlikeholdt. Den ligger i skog like ved Røsvatnet. De eldste gravene ligger på kirkegårdens sørøstlige del, dvs øst for gangveien som er anlagt over kirkegården. Den eldste delen ble kartfestet med GPS. Det eldste gravmerket er fra 1894. Gravmerket er i kalkstein og er lokalt tilvirka. I det samme området av kirkegården ble det funnet åtte andre gravmerker av lokalt tilvirka kalkstein. Alle de lokalt tilvirka gravmerkene er fra tidsrommet 1894-1935 og seks av disse gravmerker er 100 år eller eldre. I følge lokal informant (L. Sørdal) er det bare en av disse gravmerkene som står på ei samisk grav, nærmere bestemt grava til Anne Maria Sundsli (1833-1906). Hun var gift med skolelærer Lars Olsen som ble borte på Røsvatnet. Andre begravelser på Varntresk kirkegård som ifølge informanten og kirkegårdsprotokollen er samiske er: Anders Larsen, Greipfjell 1847-1897; Lovise Larsen (datter av lærer Lars Olsen) 1870- 1897; Tomas Andreas Johnsen, Sivertgård 1824-1898, Sara Andersdatter,Brakfjell 1830-1906. Informanten hadde god kjennskap til gravmerkene og kunne blant anna fortelle at steinen på grava til Olava Johanna Eliasdatter 1844-99 var laget av hennes 14 år gamle sønn som selv døde tre år senere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Kartfesting med GPS er gjort omtrentlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Et omtrentlig område er kartfestet med GPS
Gravplassen ble flyttet hit fra Tustervatn første gravplass i forbindelse med oppdemmingen av Røsvatnet i 1954. Tustervatn første gravplass ble innvidd i 1838. Det finnes en kirkegårdsprotokoll fra 1877 til overflytting fant sted. I denne protokollen er det oppført om de døde er samer.1877: 3 av 6 gravlagte er samer. 1878: 2 av 4 gravlagte er samer. Befaring 2006: Kirkegården er godt vedlikeholdt og ligger i skog. Den er omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot øst. Like inntil gjerdet i øst står det et klokketårn. Kirkegården er i bruk (yngste gravmerke er fra 2005). I følge opplysninger fra lokalt kirkekontor ble 161 rester av lik tatt opp og overført til den nye kirkegård dels i felles grav eller enkeltgrav. De som ønsket døde slektninger lagt i separate graver måtte i følge informant L. Sørdal, selv sørge for det. En minnestein er satt opp på fellesgrava fra Tustervatn første gravplass. Mange av de flytta gravmerkene fra Tustervatn første gravplass er tilfeldig satt opp. De fleste gravmerkene er å finne på søndre del av kirkegården. De eldste gravmerkene finnes i kirkegårdens sørvestre del. Til sammen fem gravmerker er eldre enn 100 år. Det eldste er fra 1878 og har en ikke-standardisert utforming. Den består av en rått tilhogd steinhelle med en handskriftpreget inskripsjon. Til sammen ble det funnet to gravmerker av ikke-standardisert utforming. Den andre var fra 1888. I følge informant Sørdal var det mange samiske begravelser på Tustervatn første gravplass, blant annet et samisk ektepar som bodde i en gamme og som døde omtrent samtidig i 1877. Den eldste delen av kirkegården inklusive minnesteinen er kartfesta med GPS.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegg påvist ved fritidshytte ved Buhovdseter. Ovnen er etter alt å dømme tatt av hyttebyggingen, mens slagghaugen ligger like ved. Jernvinneanlegget har sannsynligvis sammenheng med flere kullgroper i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagghaugen strekker seg om lag 4 x 5 meter ut fra utgangspartiet på fritidshytten og i SSØ-retning, slik at trappehellen ligger på toppen av denne. Haugen er klart markert, og om lag 30-40 cm høy. Formen på haugen tyder på at ovnen har ligget under hyttebygningen, og at slagget har blitt tappet mot SSØ. Flerer slaggklumper er synlige i dagen. Klumpene er av typen tappeslagg, som indikerer at anlegget var i bruk i vikingtid/middelalder.
Kontrollregistrert av Buskerud fylkeskommune ved Vanja Tørhaug, Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019.
Aktivitetsområdet inneheld kokegroper/eldstadar (AD 250-530 Cal) og ein forhistorisk dyrkningshorisont (AD 240- 450 Cal).Ligg i eit flatare parti i ein skrånande bakke nord for vegen