Lengst i NNV: 1) Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Graskledd med bjørk og osp. I midten ligger en stor stein, l. 2 m, br. 1,5 m og h. 0,6 m. Mye større og mindre stein synlig. En del masse er fjernet fra midten. D. ca 14 m, h. ca 1,25 m.Ca 2 m SSØ for 1: 2) Langrøys. Uklart markert og lite synlig. Graskledd med bjørk og osp. En del stein syner. Helt utgravd langs midten. Orientert NNV- SSØ. L. ca 23 m, br. 4-5 m, h. ca 0,7 m.
Terrassen ligger åpent og er bare skjermet mot SØ-vind, men det er temmelig lunt her innerst i den lange, smale Båtsfjorden. Hele platået består av morenegrus og små til mellomstore rullesteiner. Flekkvis er overflaten dekketav et tynt jordlag med lavbevoksning, lyngflekker og flatt-krypende dvergbjørker. Ekebergvikvannet er bare ca. 300 m SV for boplassen. Det og andre vann i området er fiskerike. Fra vannet går en vannrik bekk ned til Ekebergvika ca. 165 m borte. Boplassen er ca. 125 m i N-S, størst bredde i Ø-V er ca. 90 m. Langs boplassens indre, SV-lige kant ble noe materiale oppsamlet og medtatt til Tromsø Museum i 1971. Det er av melkekvarts og rød, grov kvartsitt, liksom det i 1929-30 oppsamlede. Omtrent midt på boplassen ligger noen steiner som kan være et forstyrret ildsted av komsatype: 2 parallelle steinrekker i NØ-SV. Boplassen stammer uten tvil fra Komsakulturen.
Langs ryggens topp går en sti i dyretråkk. Kant i kant med den: 1 Rund dyregrav, klart markert i S, ellers nokså ødelagt av tre store grantrær. Lett synlig. I siden jord og stein. Oppmuring i S-siden. Overgrodd av mose og bærlyng. D 1,50,. dybde 0,45m. Ca 6,50m SSV for 1: 2 Rund dyregrav, uklart markert særlig i SØ-V-N. Lett synlig. I siden jord og stein. Overgrodd av mose og blåbærlyng, furu på kanten i S og en i SØ, stubbe i NV. D 1,8m, dybde 0,45m. Ca 15m NV for 1: 3 Rund grop, uklart markert. I siden jord og stein, overgrodd av mose og blåbærlyng. D 1m, dybde 0,30m. Ca 18m NV for 1. 4 Avlang grop, meget utydelig markert, især i N og i S. I siden jord og stein. Graner langs kanten i V, enslig furu i Ø, bevokst med mose og blåbærlyng. L N-S 2,5, br ca 1,0m. Kan være naturdannelse, eller rotvelt. 3m V for 4: 5 Avlang grop, noe tydeligere markert enn 4. I siden jord og stein. Tett med graner på kanten. Mosedekket. L N-S 2,2m, br 1,30m. Kan være naturdannelse eller rotvelt. På engstykket NV for høydedraget ble en spydspiss av jern funnet under pløyning, ca 1945. Spissen er preparert på Maihaugen, Lillehammer og oppbevares på gården.
I N-kant av myrdraget samt nedover N-hellende, innsnevret dalgang som leder fra selve myrsletten ned mot vågen: Steinalderboplass, funnområdet anslått, 105 m N-S, 8 - 12 m Ø-V. Flint i ujevne konsentrasjoner funnet i overgangen mellom grus og myr, delvis gresstorv, ved nydyrking og ved tomtegraving. Stedet ahr trolig dannet bunnen av liten vik. Beskyttet mot vind og vær av lave bergdrag i Ø og V. Høyde over havet 24 m. Flint ikke påvist ved vårt besøk. Opplyst ved eieren av stedets landhandleri samt familien Johansen (Østvang), Frøya. Flintfunn fra stedet : T 15123 a) Liten høyegget skraper. b) Tungeformet kjerne. c) Avfall. Da Frøya ble registrert, ble ennå bare synlige faste fornminner avmerket på Økonomisk Kartverk, således ikke boplasser. Dette fornminnet faller likevel inn under den automatiske fredning i Lov om fornminne. Boplassen er avmerket på ØK-kart i innberetningen. Et område på iallfall 50 m i tverrmål, bør ikke berøres av utbygging, dyrking el.l. før området er nærmere undersøkt av Videnskabsselskabets Museum. Merk; enegget kviv av skifer funnet i en åker på Skjønhals, på S-side av en våg S for gården. Ca 150 m fra sjøen. etter oppgave i en høyde av 15 moh. ( T 13674) Sitat fra T 15123 ;" I østre kant av rydningen blev i 1927 i samme dybde funnet skiferkniven T 13674."
Fornminne: Jernvinneanlegg. På NNV-SSØ-orientert lav rygg. Skjellungsbekken i SV og V. Åpen blandingsskog. Lengst S og i helling: slagghaug 1. Mose- og lavbevokst søkk med diameter 1,2 m i N-re del av slagghaugen. Rødbrent stein ses i kanten; ovn. Kant i kant og NNV for slagghaug 1: slagghaug 2. Begge slagghaugene har diameter 8-10 m. Stien Kvennumsetra - Hommelsjøsetra går over ytterkanten av begge slagghaugene. Her ses slagg i dagen.
Fornminne: Jernvinneanlegg med 1 kullgrop. Jernvinneanlegg av tappeslaggstype fra yngre jernalder/middelalder bestående av 1 slagghaug. Slagghaugen har målene; ca 5 x 5 m i diameter, ca 0,30 - 0,40 m høy. Haugen er relativt liten og lite tydelig, små slaggbiter er synlig i et hull på toppen, forøvrig overgrodd med mose og lyng. 1 kullgrop er lokalisert ca 22 m for slagghaugen og har høyst sannsynlig tids- og funksjonssammenheng med anlegget. Denne kullgropa måler ca 5 m i indre diameter, ca 6-7 m i ytre diameter, ca 0,50 m dyp. Tydelig voll rundt gropa og nærmest bolleformet bunnparti. Mye kull igropa (jordbor). Terrenget rundt slagghaugen og kullgropa består av en forhøyning/større flate. Det er sannsynlig at det under markoverflaten her kanvære bevart strukturer, som verkstedsplass, som har sammenheng med jernfremstillingen. Det er forøvrig flere kullgroper i området, derav 1 kullgrop og 1 dyregrav/ kullgrop rett på andre siden av jernbanelinja, men disse ligger noe lenger fra anlegget. Disse øvrige kullgropene er ikke nærmere beskrevet, men er avmerket som enkle prikker på ØK-kartet.
Langaktig røys, trolig opprinnelig rund. Klart markert, bygget av bruddstein. Noe utrast i Ø og SV. Ujevn og utkastet i toppen der det er flere grunne søkk, men ikke tegn til krater. Noen store blokker i dagen i V- og N-kant. L Ø-V 10m, br 7m, h 0,5m. Røysa ble påvist av Sigurd Haugan, 3726 Mælum.
Rundhaug, helt utpløyd. Vid og flat, holdt skjult av havreåkeren. Haugen skal være en jordblandet røys. Haugen er lett synlig idet kornet som vokser på den er grønnere enn kornet rundt haugen. Antatt d 10m, h 1-1,25m. Synes som lys, rund flekk på flyfotoet. Påvist av Bernt B Svendsen.