Funnområdet fordeler seg på til sammen 9 søkesjakter. I disse sjaktene ble det avdekket 127 strukturer av forhistorisk karakter. Funnene består av 62 stolpehull, 18 kokegroper, 12 ildsteder, 11 udefinerte nedgravninger, 10 overpløyde rydningsrøyser, 9 kullflekker, 3 koksteinsforekomster, 1 grøft (vegg-/fotgrøft?) og en slaggrop trolig etter en esse. Kjerneområdet ligger midt på jordet, hvor hoveddelen av stolpesporene ligger. Ut mot kantene av jordet blir funnene noe mer spredt, og de domineres av svake bunnrester etter kokegroper og ildsteder. Mange av dem fremstår som kun grunne kullflekker med spor etter rødbrent sand. Det er vanskelig å definere klare husstrukturer, men stolpesporene ser ut til å konsentrere seg til 4-5 overordnede områder. Hvert område kan sies å representere egne hustomter, hvorav en mulig smie. Funnkonsentrasjonen antyder et omfattende bosetningsområde med opptil flere byggefaser. Etter sjakting framtrådte tydelige nivåforskjeller i undergrunnen, trolig som resultat av omfattende terrassering av den forhistoriske markoverflaten. På nedre del av jordet, ned mot jernbanen, lå tykke dyrkningslag med forekomster av kokstein.
I V-kant av liten grusbakke i nivå med myra: Kvadratisk kullgrop med voll. Ganske tydelig i terrenget. Bratt vegg mot flat bunn. Lyng og mose. Stor furu og gran langs kanten. S 3,5x3,5m, dybde 1,3m.
Lokaliteten ligger på Månejordet (gbnr 2010/54), om lag 160 meter vest for E18, på jorde 2 i vår undersøkelse, og ble påvist i sjakt C. Lokaliteten består av to groper eller nedgravninger om lag 10-17 meter fra den nordøstlige enden av sjakta. Gropene ble kalt struktur 4 og 5, og ble dokumentert i foto og skrift i plan. Deretter ble de snittet, og dokumentert i profil i foto, tegning og skrift. Gropenes funksjon var ikke klar. Den ene av gropene hadde en tydelig inndeling i flere sjikt under hverandre, og muligheten om at det kan gjelde en avfallsgrop ble drøftet. Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren befarte området 14. november 2008, og besluttet at det skulle sendes inn dateringsprøve fra begge gropene, og at dateringen av disse skulle avgjøre strukturenes status som kulturminner. Begge gropene ble datert til forhistorisk tid, og de er dermed registrert som automatisk freda kulturminner.