Steinalderboplass funnet gjennom prøvestikking. I tre prøvestikk ble det funnet 4 flintavslag og en flintflekke. Lokaliteten er avgrenset av negative prøvestikk.
Hulveier.
2009: Tydelig og klart markert N-S gående hulveisystem. Systemet kan følges fra grustakets nordlige ende og nordover til villabebyggelsen. 3-4 hovedløp, og 3-4 mindre og kortere løp som leder ut fra de største hulveiene. Den mest markerte hulveien er omtalt av grunneiere i området som Gamle Kongevei. Denne ligger lengst V, og er opptil 2 m dyp og 7-8 m bred. Den har blitt brukt også som traktorvei o.l i moderne tid. Et annet hulveiløp er stedvis 1 m dypt, 2-3 m bred. De andre er noe mindre tydelige.
Hulveiene har i følge informasjon fra grunneierne tidligere gått helt ned til Klepperveien, men er nå fjernet av masseuttaket. Dette stemmer godt med hvordan de ser ut i dag, da hulveiløpene sørlige ende kuttes av masseuttaket. I tillegg har nok deler av hulveiene blitt fjernet i forbindelse med oppdyrkingen rett V for grustaket. Rester av hulveisystemet, i form av en 10 m lang og mindre hulvei, ses også i kanten av dyrket mark ca 110 m S for avmerket område. Hulveistumpen ligger i det smale beltet med skogsteig mellom grustaket og dyrket mark, og det synes åpenbart at masseuttaket har fjernet det meste av dette løpet.
ØFK, 2016; Ved arkivgjennomgangen ble det kjent et kart av hulveisystemet, dette er skannet og lagt under "dokumentasjons"-fanen. På skjemaet for ØK-registreringen i august 1963 som omtaler gravhaugene på Tørkop (ID71315) står disse hulveiene omtalt;
"50-75 m SØ for de forannevnte hauger og Ø for og nærmest parallellt med den gamle Tistedalsvein; 5-6 parallelle hulveier (oldtidsveier) som tildels skjærer hverandre. De er 1-2 m brede og inntil 1,5 m dype dype nederst mot skråningen mot S. Funnet av Erling Johansen". Kartavmerkning av disse ses under "dokumentasjons"-fanen.
1984: Oldsaksamlinga foretok en mindre utgraving av hulveiene sommerne 1984. Ved snitt gjennom hulveiene kom det frem 6 ukjente flatmarksgraver fra yngre bronsealder/eldre jernalder. Funn av keramikk, urner og dyre- og menneskebein. Høsten 1985 foretok Oldsaksamlinga ytterligere utgravinger av gravene før området ble frigitt for ytterligere masseuttak.
Et felt med 111 hustufter (reg. som nummer F14-114 og 116-125 i konsekvensutredningen fra 1998), én mødding (F115, ibid.) og én steinrøys (F126, ibid.). Ut fra strandhevingskurven dateres de i konsekvensutredningen til perioden 4500 f. Kr. til Kr. f. Fra KU-en (s. 14-15): "Antall registreringer som ble gjort i denne bukta er oppsiktsvekkende, og det er i tillegg minst 7-8 tufter som av ulike årsakter ikke ble registrert og/eller kartfestet. Utenom de registrerte enkeltobjektene ble det observert spor etter forhistorisk menneskelig aktivitet i områder hvor det i nyere tid er tatt torv. Dette dreier seg om store mengder kokstein og en del avslag av kvarts og kvartsitt. Tuftene ligger 10-25 m. o. h. De fleste tuftene ligger lavere enn 20 m. o. h. Ut fra strandforskyvningskurven tilsier dette en datering til hele yngre steinalder og tidlig metalltid (4500 f. Kr.-0). De aller fleste tuftene er konsentrert til buktas nordøstrige del [det er disse som er registrert på dette ID-nummeret], dvs. i området rundt gjenreisningsgården. [...] Tuftene ligger til dels plassert i rekker langs gamle strandlinjer. Dette er spesielt tydelig i området sør for gården og vest for veien som går ned til denne. Her ligger tuftene i rekker 16-17 m. o. h., 15 m. o. h. og 12-14 m. o. h. i tillegg til at det er noen tufter nede på flata 10-12 m. o. h. (like sør for steingjerdet). [...] På grunn av tidspress og det store antall tufter på stedet, ble det bare foretatt en grov registrering av tuftene (innvendige mål, dybde (dypere/grunnere enn 0,5 m), orientering og høyde over havet). Tuftene er ovale eller runde forsenkninger omgitt av voller på alle sider. Det er store variasjoner i størrelse. De runde tuftene har en indre diameter på 1,5-3,5 m. De ovale tuftene har en indre lengde på 2-8 m og en bredde på 1,5-4 m. Mange av tuftene har mødding midt på den framre veggvollen. med unntak av noe lav og mose er vegetasjonen borte på disse møddingene, og steinavslag og store mengder varmepåvirket stein (kokstein) ligger framme i dagen. Det ble også registrert en enkeltliggende mødding, som etter all sannsynlighet er spor etter ei hustuft som i dag er ødelagt av nyere tids aktiviteter. De store tuftene ligger konsentrert til toppen av rullesteinsstrandvollen og skråningen foran denne, men det finnes også små tufter på dette nivået. I tillegg ble det registrert ei lav steinrøys, ca. 1 m i diameter og 20-30 cm høy. Den er noe overgrodd, og kan være en mulig gravrøys i forbindelse med tuftefeltet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at røysa skriver seg fra senere tids aktiviteter, og at det kan være ei rydningsrøys." Det ble tatt prøvestikk i tuftene F121 (prøvestikk P50) og F104 (P51), og det er datert tre prøver (to fra P50 og ett fra P51). Disse gav dateringer på hhv. 1960 +/- 70 BP (kalibrert 159 f. Kr.-221 e. Kr., prøve Ua-14696, trekull fra 16-19 cms dybde, tatt fra gulvet i hustuft F121, P50), 4330 +/- 80 BP (kalibrert 3335-2699 f. Kr., prøve Ua-14697, trekull fra 30 cms dybde, fra gulvet i F121, P50) og 3195 +/- 65 BP (kalibrert 1625-1316 f. Kr., prøve Ua-14698, trekull fra 20-38 cms dybde, tatt i hustuft F104, P51). Det er skader på en del av kulturminnene, men tuftefeltet som helhet er godt bevart.
Fangstanlegg bestående av en sikker fangstgrop, en mulig fangstgrop og en kullgrop, som antagelig er en gjenanvendt fangstgrop. Mulig sammenheng med ID126919, som ligger 130 m mot sørvest.
Kullgrop e.l. Klart markert grop m voll rundt hele. Gropa er ca 0,7 m dyp, 2 m bred. Voll er ca 0,4 m over bakkenivå. M ytterkanten av vollen, har gropa en diameter på ca 7 m. Det ble ikke tatt stikk med jordbor.
Kullgrop e.l. ca 20 m N for grensen mot dyrket mark, og rett V for Gamle Kongevei / stor og dyp hulvei. Klart markert grop m voll rundt hele. Gropa er ca 0,5 m dyp, 1,2 m bred. Voll er ca 0,4 m over bakkenivå. M ytterkanten av vollen, har gropa en diameter på ca 6 m. Det ble ikke tatt stikk med jordbor.
To hustufter (reg. som F127 og F128 i KU-en) strandlinjedatert til 4500 f. Kr.-Kristi fødsel. Ikke beskrevet nærmere. Se for øvrig tuftefeltet 126911 for en generell beskrivelse av de tuftene som er registerert i Gavesluft nordre.
To hustufter, reg. som F129 og F130 i KU-en. Strandlinjedatert til omkring 4500 f. Kr. - Kristi fødsel. Ikke beskrevet nærmere, men se ID 126911 for generelle opplysninger. Det ble tatt to positive prøvestikk i nærheten av tuftene, avmerket på kart i KU-en.
Fire hustufter, registrert som F1-4 i KU-en fra 1998. Fra KU-en (s. 8-9): "Det ble registrert fire hustufter, og tatt to [positive] prøvestikk (P1 og P2). Tuftene ligger i den NNØ-lige delen av bukta, ca. 10-15 m. o. h. Dette skulle tilsi en datering til yngre steinalder/tidlig metalltid. F1 er en godt markert oval forsenkning omgitt av kraftige voller, mens de øvrige tre tuftene er svært vage. Tuftene er om lag like store. Den indre forsenkningen er 3,5-5 m lang og 2,5-3 m bred. To av tuftene er så godt som utvisket på grunn av overflatepløying. Siden det meste av bukta består av gammel innmark kan det ikke utelukkes at det finnes flere hustufter i området. Disse kan imidlertid være pløyd over. Det var i tillegg så høyt gress i området på undersøkelsestidspunktet at det uansett ikke hadde vært mulig å se flere tufter. Begge prøvestikkene viste spor etter menneskelig aktivitet. I tuft F1 ble det funnet mengder av kokstein, trekull og avslag. Funnene lå like under 10 cm torv/humus, og var konsentrert til et 6 cm tykt lag. Under dette var det steril grus. [...] Også i tuft F4 ble det tatt et prøvestikk, og her ble det funnet kokstein. Funnet forsterker antakelsen om at også de vage strukturene er spor etter forhistoriske hustufter." Dateringsprøven fra P1 i F1 gav en datering til 3625 +/- 80 BP (prøve Ua-14694, kalibrert alder 2203-1756 f. Kr.).