Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Konstali ligge østvendt oppe i lia på vestsida av Sirdalsvatnet. Tunet består av bare gamle bygningen, men med varierende alder og grad av ombygging/endring. Konstaliburet er årringsdatert til årene nærmest etter 1528.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Rester av bru. Restene av brua ses på nordre del av juvet i form av to gamle stokker. Der liger det også en del flate heller. Disse ser ut til å feste/støtte opp brua med, Fra sør til nord i juvet er det 5-6m. Dette er den smaleste delen av juvet.
Ildstedet er ovalt, orientert N-S, ca 60 x 90 cm, Består av 8 synlige stiener i ring, liten åpning i sør. Stienen er gjennomsnittlig mellom 14-30 cm i diameter. Selv om vegetasjonsdekket på stedet var svært tynt, var ildstedet tilgrodd, slik at kun kull syntes på overflaten. Steinene er grodd med lav, blandt annet kartlav. Ved stikk med jordbor fant vi kull ca 2cm under torven.
Gammetuft, rektangulær, orientert N-S med fieskir (bislag) i sørenden. Mål 5 x 4 m, vollhøyde i N inntil 0,8 m, utflytende i S. Fieskir 2 x 2 m. Tufta er sterkt overgrodd av sølvbunke. Godt synlig, tydelig markert. Antatt alder tidlig 1900-tallet. Merknad: Antar det er en gammetuft pga mangelen på syllstein i vollene.
2022: Tidligere geometriløs. Geometri etter orientering og passende anomali i LIDAR. Bør innmåles i felt. Duplikatlokalitet ID 95098-1 slettet.
Sirkulær røys, mulig gravrøys, på omtrent 4 meter i diameter. Noe jordblanda. Høyden er ca. 0,5meter. Ligger på det høyste punktet på en bergknaus som stikker opp fra åkerlandskapet. Mye stein er ryddet inntil knausen.
Aran er godt markert til tross for at det ikke ligger noe stein synlig i dagen. Den er nærmest trekantaktig av form med kortside på 75cm, mens de to langsidene er ca 1m. Pga den merkelige formen ble det tatt prøvestikk med jordbor. Dette viste trekullkonsentrasjon under torvlaget, og det ble derfor bestem at den noe uvanlige formen må skyldes at steinene har blitt flytta på etter bruk.
10m N for NØ-ligste bygning på Nygården skog: 1. Dyregrav. Rund. Bratte sider. Klart markert. I veggene sees sand og enkelte mellomstore rundkant. Nederste del mosekledd. D 3m, dybde 1,7m. Kant i kant og V for gropa er en langaktig haug, 4x2x0,6m. Trolig masse fra gropa. På Ø-siden av dyregrava er en tilsvarende haug. Ca 20m SV for 1: 2. Grop. Denne er gravd i nyere tid av Kjell Skjæret. 45m V for 1, kant i kant og Ø for åker: 3. Dyregrav. Nå gjenfylt med sand. Iflg K. Skjæret var den rund og like dyp som 1. En sjakt gikk ut mot SØ, og SØ-ligste del av denne sjakt er synlig, 3x2x0,6m. 20m SV for 3, 1m S for Ø-V-gående skigard: 4. Grop. Rund. Nå nesten gjenfylt av kvist. Dårlig markert og lite tydelig i terrenget. D 2,5m, dybde 0,2m. 2m SØ for 4: 5. Grop. Rund. Som 4. Det skal finnes flere groper i området. Mulig dyregraver.
Helleren ligger 13 m.o.h. Heller med livdemur under diger steinblokk, liggeplass til 2. Severin Kristensen Farestad malte årstall og bokstaver her i 1921 med tjære. Fiskere satt og bøtte garna sine her.
Helleren er formulert mellom to stor steiner og en del små steiner. Man må krype for å komme inn, men inne er det god plass for 5 voksne og man kan stå i midten med fri bevegelse. Helleren ligger ca. 17 m.o.h. Utenfor denne helleren, vest side, ligger en liten heller som kunne ble brukt i oldtid.